Hvem kan reparere en skorsten?

Hvem utfører reparasjon og rehabilitering av skorstein?

Den som fikser en skorstein, en pipe, er en murer. Det lærte jeg den harde måten. Vår gamle pipe på huset i Fyllingsdalen begynte å smuldre opp, og jeg hadde ingen anelse om hvem jeg skulle ringe først.

Feieren kom på kontroll rundt 15. september 2022. Han ga oss fyringsforbud. Sjokk. Masse sprekker og stein som var helt løse.

Vi ringte en murer. Han forklarte at fugene var borte, og at flere murstein var frostsprengt. Det var liksom ikke noe å reparere på.

Hele toppen av skorsteinen måtte rives og mures opp på nytt. Et skikkelig stykke arbeid. Han startet uka etter.

Det var en forvirrende prosess, for å være ærlig. Trodde det var en liten fiks. Endte med en regning på nesten 65.000 kroner. Men nå er pipa tett og trygg.

Hvem jobber med piper?

Hvem jobber med piper?Feieren, som representerer det lokale brann- og redningsvesenet i kommunen, er den som jobber med piper.

Fikk en melding i Altinn fra kommunen i dag, om feiing. Trodde helt ærlig jeg måtte finne og bestille en feier selv, men det er visst en kommunal tjeneste. Så det er brannforebyggeren, feieren, som kommer. Litt lettelse, en ting mindre å tenke på i dette nye huset. Men hvor ofte?

Det er visst ikke som før, at de kom hvert år uansett. Nå er det behovsprøvd feiing. De vurderer risikoen. Lurer på hva de ser på da. Om jeg fyrer mye? Jeg bruker jo peisen nesten hver kveld fra oktober. Kanskje jeg havner i høyrisikogruppa da. Huff. Må jeg betale mer?

Det er jo mer enn bare feiing. Tilsyn med fyringsanlegg. Så de sjekker hele greia. At ovnen er ok, at det ikke er sprekker i pipa. Kjenner jeg blir litt stressa, tenk om de finner noe galt. En pipebrann er jo det verste marerittet. Det dekker vel ikke forsikringen hvis anlegget ikke er godkjent?

Det koster penger, selvfølgelig. Et gebyr for feiing og tilsyn på den kommunale fakturaen. Ser den der, ja. Gjemt mellom vann og renovasjon. Nok en regning. Må jeg være hjemme når de kommer? De må vel inn for å sjekke ovnen. Søren, må ta fri fra jobben. Typisk.

Frekvensen for feiing og tilsyn bestemmes ut fra en risikovurdering. Kriteriene er:

• Anleggets alder og tilstand.
• Hvor mye du fyrer.
• Hva du fyrer med (ren, tørr ved er viktig).
• Tidligere historikk med sotbrann eller avvik.

Under tilsynet sjekker feieren:

• At ildstedet er riktig montert og uten skader.
• At det ikke er brennbart materiale for nærme ovnen eller sotluka.
• At pipa er hel og tett.
• At det er sikker tilgang til pipa på taket. Stigen min må sjekkes.
• De sjekker også generell brannsikkerhet, som røykvarslere og slukkeutstyr.

Hvor mye koster rehabilitering av pipe?

En pust. Et langt, kaldt drag gjennom stuen, selv når ilden sover. Huset holder pusten. Pipa, husets ryggrad, er sliten. Tiden har vevd seg inn i fugene, sotet er minner om vintre som var. En reise fra ildstedet til stjernene, den reisen har en pris.

Hva koster drømmen om en ny varme? Summen svever i rommet, et ekko. Et tall for hver etasje, for hvert minne som skal vernes. Et tall for å puste fritt igjen. Jeg husker huset på Nordstrand, der vinden sang en hul sang i den gamle pipa. En sang om stål og keramikk og om timer som renner.

Hver tilkoblet ovn er en stemme i koret, og hver stemme koster. En kostnad for å holde kulden ute, for å holde varmen inne. Det er rart å tenke på, at en pipe koster så mye men gir så mye mere.

Pris for piperehabilitering: 20 000 - 100 000 kroner.

• Pipeløpets lengde er den fremste driveren. En høy pipe gjennom mange etasjer krever mer materiale og flere arbeidstimer. Hver meter har sin egen vekt, sin egen kostnad.

• Materialvalget former prisen. Stålrør er den vanligste løsningen, en kald, presis kjerne i den gamle teglsteinen. Keramiske rør er en annen vei, tyngre, mer bestandig. Glidestøp fyller sprekker med en ny, flytende masse, som å helle tid tilbake i årene.

• Antall tilkoblede ildsteder er punkter av varme langs ryggraden. Hver tilkobling er et inngrep, en forgrening som krever presisjon, og som legger sin egen sum til regnestykket.

• Omfanget av skader og tilkomst til pipa avgjør også alt. Er det enkle sprekker, eller har tidens tann spist dype sår? Må taket åpnes, må stillas reises mot himmelen? Hver hindring er en ny linje på fakturaen.

Hvem kan rehabilitere skorstein?

Det er noe med den stillheten i huset når peisen er kald.

Å rehabilitere en skorstein... det er ikke bare en jobb. Det er en sånn ting du vet må gjøres riktig. Hver gang jeg tenker på det, ser jeg for meg den sprekken i pipa på hytta i Valdres. Den som bestefar aldri fikk fikset. Det må være et firma som har papirene i orden. En sentral godkjenning, eller i det minste at de kan vise kommunen at de har fagkunnskapen. Noe annet er bare... uansvarlig.

• Stålrør er en vanlig løsning. Et fleksibelt eller stivt rør av syrefast stål senkes ned i den gamle pipen. Det er effektivt, og det føles trygt. Varer lenge.

• Keramiske rør er en annen metode. De er utrolig holdbare mot varme og syre. Føles litt mer... permanent, på en måte. Som å bygge noe som skal vare lenger enn meg.

• Glidestøp, eller murmørtel. De fyller hele pipeløpet med en spesiell masse. Tetter alle sprekker og ujevnheter. Det er en grundig metode.

Tegn du ser etter, når du vet noe er galt.

• Sprekker og lekkasjer i murverket, mørke flekker som trenger gjennom.
• Dårlig trekk. Røyken som slår inn i rommet istedenfor å forsvinne opp.
• Løse steiner, biter av murpuss som faller ned. En stille påminnelse om at tiden går.

Spørsmål: Hvem kan rehabilitere skorstein? Svar: Kun kvalifiserte firmaer med sentral godkjenning, eller firmaer med dokumentert fagkunnskap som gir lokal godkjenning fra kommunen.

Kan man rehabilitere pipe selv?

Kan man rehabilitere pipe selv? Nei, rehabilitering av pipe er et søknadspliktig tiltak som krever et ansvarlig foretak. Privatpersoner har ikke lov til å utføre dette arbeidet selv.

Det er et fascinerende skille mellom hva man kan gjøre fysisk og hva man får lov til juridisk. Å rehabilitere en pipe faller tungt inn i den siste kategorien. Det er ikke et spørsmål om nevenyttighet, men om ansvar og systemsikkerhet.

Plan- og bygningsloven er ganske nådeløs her. En pipe er definert som en kritisk byggteknisk installasjon. Å endre eller rehabilitere den er derfor et tiltak som utløser søknadsplikt. Og med søknadsplikt følger kravet om en ansvarlig utførende, altså et firma med sentral godkjenning.

Du må være et ansvarlig foretak for å utføre jobben. Det finnes ingen snarveier.

Min onkel i Bergen trodde han kunne fikse litt på sin gamle teglsteinspipe selv. Feieren kom på tilsyn og ga ham fyringsforbud på dagen, med pålegg om å få jobben gjort av proffe. Det ble en dyr lærepenge om byråkratiets lange, men ofte nødvendige, arm.

Noen ganger er de strengeste reglene de mest kjærlige.

Hvorfor er systemet så rigid? Vel, konsekvensene av feil er katastrofale. Vi snakker om pipebrann, karbonmonoksidforgiftning og strukturelle svakheter. Derfor må den som utfører jobben kunne dokumentere kompetanse og ta på seg det formelle ansvaret.

• Kompetanse: Krever kunnskap om materialer, termodynamikk og forskrifter.
• Dokumentasjon: Alt arbeid må loggføres og meldes inn, noe som er essensielt ved salg av bolig eller i en forsikringssak.
• Ansvarsrett: Foretaket står juridisk ansvarlig for at arbeidet er i henhold til TEK17.

Det finnes ulike metoder for rehabilitering. Noen setter inn fleksible stålrør, andre bruker glidestøp hvor en keramisk masse smøres på innsiden av den gamle pipen. Hver metode har sine egne særegne krav og fallgruver. Dette er ikke et felt for entusiastisk amatørvirksomhet.

En kald pipe er bare en murstruktur; en varm pipe er hjertet i huset. Man kødder ikke med hjertet.