Hvor mange hytter er det på Kvamskogen?

Hvor mange hytter er det på Kvamskogen: Antall og oversikt

Dette populære fjellplatået tiltrekker seg tusenvis av besøkende og hyttebrukere hvert år. Å kjenne til det nøyaktige omfanget gir et godt bilde av hyttebygda i Kvam herad.

Hvor mange hytter er det på Kvamskogen?

Spørsmålet om hvor mange hytter det er på Kvamskogen dukker opp hele tiden blant både hytteeiere og skiturister. Svaret avhenger faktisk litt av hvordan man teller ulike typer fritidsboliger i fjellheimen. Totalt sett ligger det om lag 2 050 hytter på dette populære platået, i tillegg til rundt 350 faste campingvogner som brukes som helårs fritidssteder.

Dette gjør området i Kvam herad til et av de aller tettest utbygde hytteområdene på hele Vestlandet, spesielt med tanke på den korte reiseveien fra Bergen og nabokommunen Samnanger. I løpet av en travel påskehelg eller vinterferie mangedobles folketallet i fjellet når titusenvis av skiglade mennesker pakker bilen og drar oppover.

Da jeg kjørte over fjellet der første gang i tett snødrev - med numne fingre rundt rattet og verkende skuldre etter å ha måkt frem bilen to ganger - ble jeg helt slått i bakken av hvor enormt dette hyttesamfunnet egentlig er. Men det er en overraskende detalj ved disse tallene som de fleste overser - jeg skal forklare akkurat hva det betyr når vi ser på kommunale planer lenger nede.

Usikkerhet rundt nøyaktig antall hytter og campingvogner

Mange opplever en viss usikkerhet rundt nøyaktig antall hytter og campingvogner når de prøver å finne oversikt over Kvamskogen. Hovedårsaken er at grensen mellom en tradisjonell fritidseiendom og en fastmontert vogn med stort spikertelt har blitt stadig mer flytende gjennom årene. Begge deler fungerer i praksis som fullverdige fritidsboliger for familiene som eier dem.

La oss være ærlige: Hvis du går en kveldstur gjennom enkelte av vognfeltene her oppe, ser det nesten ut som vanlige småhusfelt med permanente trebygg, plattinger og egne parkeringsplasser. Mange sier at en campingvogn bare er et midlertidig telt på hjul, men etter min mening gir spikerteltene på fjellet ofte en mer praktisk og sosial hyttefølelse enn mange eldre, trekkfulle tømmerhytter.

Jeg trodde lenge at alle disse enhetene ble registrert i nøyaktig samme kategori. Helt feil. Mens selve hyttene står oppført som faste bygg i eiendomsregisteret, regnes de rundt 350 vognene som plassleie på regulerte campingplasser (selv om de knapt har blitt flyttet på tiår). Sjelden ser man et fjellområde der disse to boformene glir så tett sammen i terrenget.

Forskjell mellom private hytter og campingplasser

For å forstå helheten må vi se på den juridiske og praktiske forskjellen mellom private hytter og campingplasser i fjellet. En privat hytte står enten på selveiertomt eller festetomt, og eieren betaler kommunale avgifter og eiendomsskatt direkte for sin fritidseiendom. Vognene står derimot samlet på større oppstillingsplasser med felles sanitæranlegg og brøyting.

Dette skaper to helt ulike måter å bruke fjellet på, selv om skisporet utenfor døren er akkurat det samme. Her er de viktigste skillelinjene i praksis: Eierform og tomt: Private hytter har egne gårds- og bruksnummer i Kvam herad, mens campingvogner leier en fast oppstillingsplass på åremål. Infrastruktur og strøm: Moderne hyttefelt har ofte helårs vei, vann og avløp lagt helt frem til hytteveggen, mens vognplassene deler felles servicebygg. Tilgjengelighet i hverdagen: Vogner ligger nesten alltid kloss i hovedveien og skitrekkene, mens mange eldre hytter krever en god skitur gjennom dyp snø før du kan sette på kaffekjelen.

Historisk utvikling: Hvor mange hytter på Kvamskogen gjennom tidene?

Lurer du på hvor mange hytter på Kvamskogen som fantes i starten, må vi spole tiden tilbake til 1930-tallet da de første bergenserne begynte å bygge enkle skistuer her. Etter at veien over Tokagjelet åpnet og gjorde adkomsten tryggere, skjøt utbyggingen fart for alvor gjennom 1950- og 1960-årene.

På den tiden handlet hyttelivet om enkelhet, parafinlamper og utedo i snøfonnen. I dag er bildet snudd på hodet. Ærlig talt, da jeg hjalp en venn med å bære byggevarer opp en bratt, isete skråning til en slik gammel 60-tallshytte i piskende regn - med stive legger og klissvåte sko - skjønte jeg raskt hvorfor moderne kjøpere krever bilvei helt til døren.

Jeg sverget der og da på at jeg aldri skulle undervurdere verdien av en brøytet parkeringsplass igjen. Den gangen lå hyttene spredt i terrenget uten strøm. Nå bygges det tette, moderne felt med full bredbåndsdekning og gulvvarme, og interesseorganisasjonen Kvamskogen Vel har i mange tiår jobbet aktivt for å ivareta hytteeiernes interesser i takt med denne enorme veksten.

Og det neste punktet overrasker nesten alle som vurderer å kjøpe seg inn i området.

Mangel på oppdaterte offisielle tall fra kommunen og ny kommuneplan

Flere har pekt på en tilsynelatende mangel på oppdaterte offisielle tall fra kommunen fra måned til måned, men nyere plandokumenter fra Kvam herad bekrefter at totalen ligger stabilt på over 2 000 hytter. Grunnen til at tallet ikke endrer seg dramatisk fra år til år, henger tett sammen med strengere krav til vann, avløp og naturvern i hver eneste kommuneplan.

Husker du den detaljen jeg nevnte innledningsvis om hva mange overser i disse tallene? Her er forklaringen: Selv om det finnes over 2 000 eksisterende hytter - pluss et enormt nettverk av skitrekk og oppkjørte løyper - betyr det slett ikke at det bygges i samme tempo som før. Tvert imot.

Mange tror at et så stort hyttetall betyr fritt frem for nye felt, men i virkeligheten har utbyggingstakten bremset kraftig opp fordi fokuset nå ligger på fortetting og oppgradering av eksisterende infrastruktur (særlig renseanlegg og trafikksikkerhet). Når man sitter sent en kveld og blar gjennom hundrevis av sider med tekniske kommunale reguleringsplaner, er det lett å miste oversikten, for plandokumentene skiller mellom godkjente tomter som ennå står ubebygde, eldre hytter som rives for å gi plass til nye, og reelle nybygg som ferdigstilles i løpet av året.

Kort fortalt: Kvam herad holder igjen på helt nye jomfruelige områder for å bevare myrområder og friluftsliv, noe som gjør at antall hytter på Kvamskogen vokser langt saktere i dag enn for tjue år siden.

Ulike typer fritidsbolig på Kvamskogen

Tradisjonelle enkelthytter

• Utgjør hovedtyngden av de om lag 2 050 hyttene, ofte bygget mellom 1950 og 1990
• Varierer enormt - fra enkel standard uten innlagt vann til fullstendig renoverte bygg
• Ligger gjerne spredt i eldre felt med god avstand til naboen, ofte et stykke fra bilvei

Moderne hyttefelt og leiligheter

• En mindre, men voksende andel av totalen over 2 000 hytter, regulert gjennom nyere planer
• Full boligstandard med offentlig eller felles vann og avløp, strøm og fiberbredbånd
• Konsentrert nær alpinanleggene og hovedveien med brøytet parkering rett utenfor døren

Faste campingvogner med spikertelt

• Rundt 350 enheter fordelt på etablerte campingplasser på platået
• Tilgang til strøm og solide isolerte fortelt, med bruk av felles moderne sanitæranlegg
• Tett plassert på flate, lett tilgjengelige områder med umiddelbar nærhet til skiløyper

Jakten på den rette hyttetomten: Fra feilvurdering til fulltreffer

Lars og Ingrid fra Bergen drømte om egen fritidseiendom på Kvamskogen for å slippe lange bilkøer hver fredag ettermiddag. Med over 2 000 hytter i området tenkte de at det ville være enkelt å finne et rimelig oppussingsobjekt med bilvei helt frem.

De kjøpte først en eldre, usjenert hytte fra 1960-tallet uten å sjekke vinteradkomsten grundig nok. Første vinteren endte i ren frustrasjon da de måtte vasse 600 meter i tung, våt snø med tunge matposer og småbarn i mørket hver eneste helg.

Etter å ha snakket med naboer i Kvamskogen Vel og studert kommunens kart over brøytede veier og vannledninger, innså de at beliggenhet i regulerte felt var avgjørende for deres livsfase.

To år senere solgte de den gamle hytten og kjøpte seg inn i et nyere felt nærmere skitrekkene med helårsvei og innlagt vann, noe som økte bruken deres fra 15 til over 50 overnattinger i året.