Hvilket tegnspråk brukes i Norge?

Hvilket tegnspråk brukes i Norge? Offisielt språk

Å forstå hvilket tegnspråk brukes i norge gir innsikt i et unikt og offisielt språk som er helt vesentligt for å sikre likeverd og god kommunikasjon for døve og hørselshemmede personer i samfunnet.

Norsk tegnspråk er det offisielle tegnspråket i Norge

Det primære tegnspråket som brukes i Norge er norsk tegnspråk nts, et fullverdig og selvstendig visuelt språk med sin egen unike grammatikk og setningsoppbygning. Språket har en dyp kulturell verdi, og det er direkte knyttet til identitetsfølelse og tradisjoner i det norske døvesamfunnet. Svaret på hvilket tegnspråk som brukes i Norge kan imidlertid være mer nyansert enn man tror, ettersom språkbruken i dag påvirkes av både internasjonale relasjoner og individuelle behov.

Norsk tegnspråk er ikke en visuell variant av det norske talespråket. Det er et uavhengig språk som ble formelt anerkjent som det nasjonale tegnspråket gjennom språkloven, som trådte i kraft i januar 2022. Lovens paragraf sju slår fast at norsk tegnspråk er likeverdig med norsk som spráklig og kulturelt uttrykk. Offentlige organer har i dag en lovpålagt plikt til å verne og fremme språket aktivt. Likevel viser nyere rapporter fra offentlige utvalg at er norsk tegnspråk et eget språk i praksis utfordres, da språket er under press på grunn av mangel på kvalifiserte lærere og spredte språkmiljøer i skolen.

Hvem bruker norsk tegnspråk i dag?

Norsk tegnspråk brukes aktivt av rundt 16.500 mennesker i Norge, ifølge anslag fra brukerorganisasjonene. Av disse er det omtrent 3.000 til 3.500 personer som er døve og hvem bruker norsk tegnspråk til daglig som sitt absolutte førstespråk. Resten av brukergruppen består av hørende familiemedlemmer, venner, lærere og profesjonelle tegnspråktolker som bruker språket daglig i sitt arbeid.

Det er en vanlig misforståelse at man må være helt døv for å bruke språket. Identitet og tilhørighet betyr ofte mer enn selve hørselstapet. I dag fødes de fleste døve barn av hørende foreldre. For disse familiene blir tegnspråket et andrespråk, noe som gjør felles sosiale arenaer på tvers av generasjoner ekstremt viktige for språkets overlevelse. Etterspørselen etter kvalifisert tolking er stabil og høy. Offentlig statistikk for tolketjenester viser at norsk tegnspråk utgjordre 73 prosent av det totale bestilte tolkebebehovet for hørselshemmede, noe som tilsvarte rundt 163.000 dekkede tolketimer i løpet av et enkelt år.

Det overraskende båndet mellom norsk og gassisk tegnspråk

Selv om tegnspråk utvikler seg lokalt og ikke er internasjonale, har norsk tegnspråk en unik historisk linje til et land på en helt annen side av kloden. Det historiske båndet mellom gassisk tegnspråk og norsk tegnspråk er nemlig svært nært, og språket som brukes på Madagaskar er beslektet med vårt eget. Dette historiske båndet oppstod på grunn av omfattende norsk misjonsarbeid på Madagaskar fra 1900-tallet og utover, der norske misjonærer bidrog til å etablere de primiære døveskolene på øya.

Da jeg først hørte om dette unike båndet, trodde jeg nesten det var en spøk. Det føltes helt ulogisk at et afrikansk øysamfunn skulle dele språklige røtter med oss i Norden. Men under et dypdykk i språkhistorien innså jeg hvor sterkt misjonærenes arbeid preget strukturene der nede. De tok med seg tegn og undervisningsmetoder fra Norge, og dette ble fundamentet for det gassiske tegnspråket. I dag anslås det at det finnes rundt 180.000 brukere av gassisk tegnspråk på Madagaskar. Mange av de grunnleggende tegnene som brukes der i dag, kan spores direkte tilbake til de gamle døveskolene i Norge.

Språklig oppbygning: Tegn er mer enn bare hender

Norsk tegnspråk er et tredimensjonalt og visuelt språk som er bygd opp av både manuelle og ikke-manuelle komponenter. Mange tror feilaktig at språket kun består av håndbevegelser, men ansiktsuttrykk og munnbevegelser er helt essensielle deler av grammatikken. Uten disse komponentene mister tegnene sin presise betydning.

Tegnene deles vanligvis inn i tre hovedgrupper: faste konvensjonelle tegn, fleksible tegn og pek. De faste tegnene ligger lagret i hjernen som stabile enheter, omtrent som ordene i en ordbok.

Fleksible tegn brukes til å skissere eller håndtere gjenstander i luften for å nyansere samtalen. Det er også fascinerende at norsk tegnspråk har geografiske dialekter og sosiolekter. Du kan ofte se på en tegnspråkbruker hvilken døveskole de gikk på, eller hvilken landsdel de opprinnelig kommer fra. Men det finnes en kritisk utfordring som mange overser, og som skaper store hindringer i hverdagen - jeg vil avsløre denne utfordringen i seksjonen om vanlige misforståelser nedenfor.

Vanlige misforståelser om tegnspråk i Norge

Her er den kritiske utfordringen jeg nevnte tidligere: Mange tror at man bare kan snakke norsk og gjøre tegn samtidig for å hjelpe døve. Dette kalles tegn-til-tale eller tegnstøttet tale, men det er en kommunikasjonsmetodikk og ikke et ekte språk. Fordi grammatikken og setningsoppbygningen i norsk talespråk og norsk tegnspråk er fundamentalt forskjellige, er det biologisk umulig for hjernen å ivareta begge språkene fullt ut samtidig. Hvis du prøver å snakke norsk og tegne samtidig, vil enten tegnene eller talespråket lide.

En annen utbredt myte er at tegnspråk er universelt. Det stemmer overhodet ikke. Det finnes mer enn 300 ulike tegnspråk i verden. En person som bruker norsk tegnspråk, vil ikke uten videre forstå en som bruker britisk eller amerikansk tegnspråk (ASL), selv om britiske og amerikanske hørende deler samme talespråk. Tegnspråk oppstår naturlig der døve samles, og utvikler seg uavhengig av talespråket i det gitte geografiske området.

Forskjellen på tegnspråk og andre kommunikasjonsformer

Norsk tegnspråk (NTS) ⭐

1. Egen visuell grammatikk, setningsstruktur og bøyingsregler
2. Et selvstendig, offisielt og fullverdig nasjonalt minoritetsspråk
3. Bruk av hender, ansikt, munnbevegelser og overkropp samtidig

Tegnstøttet tale (TST)

1. Følger den lineære grammatikken til det norske talespråket slavisk
2. En kommunikasjonsmetode, ikke et eget godkjent språk
3. Man låner kun enkelttegn fra NTS for å understøtte talte ord

Hannes utfordring i klasserommet: Veien til språklig identitet

Hanne, en 15 år gammel skoleelev fra Trondheim, følte seg isolert i en vanlig skoleklasse der hun var den eneste med nedsatt hørsel. Hun hadde hørende foreldre og brukte i starten kun tegnstøttet tale, noe som gjorde at hun hele tiden falt utenfor i de raske samtalene i friminuttene.

Første forsøk på å løse dette var å gi henne en vanlig PC-assistent i timene, men assistenten kunne ikke tegnspråk i det hele tatt. Resultatet ble at Hanne følte seg enda mer annerledes, og hun nektet til slutt å bruke assistenten fordi hun var redd for å bli stemplet som svak.

Vendepunktet kom da hun fikk delta på en samling i regi av Norges Døveforbund. Der møtte hun voksne som snakket rent norsk tegnspråk med en enorm stolthet og flyt, og hun innså at hun ikke var alene om sine utfordringer.

Hanne begynte på ukentlige kurs i regi av Statped, og etter fem måneder med intens innsats hadde hun lært seg ekte norsk tegnspråk. I dag har hun fått et eget tegnspråklig nettverk, opplever en sterk mestringsfølelse, og karakterene hennes på skolen har forbedret seg betydelig etter at hun fikk godkjent tegnspråktolk i timene.