Hva var gjennomsnittsalderen på 1800-tallet?

0 visninger
gjennomsnittsalder på 1800-tallet i Norge var typisk rundt 40 til 50 år for store deler av befolkningen. Historiske data viser at spedbarnsdødeligheten var svært høy og dro ned det generelle nivået. De som overlevde barndommen, opplevde ofte å bli betydelig eldre.
Kommentar 0 liker

Gjennomsnittsalder på 1800-tallet: Hvor gamle ble folk?

Å forstå gjennomsnittsalder på 1800-tallet gir et viktig innblikk i historiske levekår og helseforhold. Befolkningens levealder preget samfunnsutviklingen i Norge på en markant måte.

Hva var gjennomsnittsalderen på 1800-tallet?

I siste halvdel av 1800-tallet var forventet levealder 1800-tallet norge omkring 50 år. Det er likevel lett å misforstå dette tallet og tro at voksne mennesker falt om med alderdommen midt i livet, noe som slett ikke var tilfelle.

Forventet levealder og den historiske virkeligheten

Når statistikken viser en forventet levealder på rundt 50 år i denne perioden, betyr det ikke at voksne generelt døde i femtiårene. Det handler om hvordan statistikken regnes ut.
Om lag 150 til 200 av hver 1000 levendefødte barn døde i løpet av sine første leveår på midten av 1800-tallet som følge av infeksjonssykdommer og dårlige boforhold.

Disse høye tallene for barnedødelighet trekker hele gjennomsnittet kraftig ned. Hvis en person først overvant barndommens farer og fylte femten år, var sjansen stor for å leve et nokså langt liv som strakk seg langt inn i alderdommen, ofte opp mot 70 eller 80 år.

Forskjeller mellom kvinner og menn på 1800-tallet

Statistikken viser at kvinner hadde en litt høyere forventet levealder enn menn gjennom store deler av århundret. Rundt midten av 1800-tallet lå den forventede levealderen på om lag 50 år for kvinner, mens den var omtrent tre år lavere for menn.

Slik har det i grunn holdt seg, selv om selve levealderen har skutt i været i moderne tid.

Hvordan levealderen har endret seg fram til i dag

Utviklingen siden 1800-tallet har vært enorm takket være bedre hygiene, medisinske fremskritt og tryggere levekår. Der forventet levealder lå på rundt 50 år den gangen, har den steget med rundt 65 prosent i nyere tid.

For noen år siden viste tall at levealder norge historisk utvikling var steget til 84,2 år for kvinner og 80,6 år for menn.

Når man ser på tallet 50 år for 1800-tallet, er det lett å tro at mennesker eldes raskere før i tiden. Virkeligheten var imidlertid en annen, ettersom menneskekroppen var den samme, men datidens samfunn var langt mer nådeløst mot små barn.

Sammenligning av levealder: 1800-tallet mot i dag

Forholdene har snudd fullstendig når vi ser på helse og befolkningsutvikling fra 1800-tallet og frem til våre dager.

Siste halvdel av 1800-tallet

• Svært høy, der omtrent 1 av 5 barn døde før fylte fem år

• Infeksjonssykdommer, underernæring og mangelfull hygiene

• Omkring 50 år totalt ved fødsel

Moderne tid

• Ekstremt lav med bare noen få tilfeller per tusen levendefødte

• Kroniske livsstilssykdommer og aldersrelatert svikt

• Over 80 år for både kvinner og menn

Hovedforskjellen mellom århundrene ligger ikke i at voksne mennesker var biologisk dødsdømte i femtiårene den gangen, men at moderne medisin har utryddet spedbarnsdødeligheten og gitt oss verktøy til å håndtere infeksjoner.

Historien om husmannsfamilien i Gudbrandsdalen

Ola og Kari levde på en husmannsplass på midten av 1800-tallet med fire barn i tømret stue. De slet med å skaffe nok mat til tider, og vinteren betød sur vind som trakk gjennom veggene.

To av barna deres døde av meslinger før de fylte to år, noe som var en tung hverdagssorg nesten alle familier måtte gjennomgå på den tiden.

Likevel klarte Ola selv å bli 72 år gammel, og Kari levde til hun var 75, noe som viser at voksne som unngikk epidemier kunne bli ganske gamle.

Deres liv viser tydelig at det lave snittet på 50 år skyldtes de mange små barnegravferdene, heller enn at de voksne døde av alderdom midt i livet.

Kort versjon

Snittet på 50 år skyldes barnedødelighet

Det betyr ikke at voksne døde i femtiårene, men at mange barn døde tidlig og trakk ned gjennomsnittet.

Voksne kunne bli gamle

Folk som kom seg helskinnet gjennom barndommen, levde ofte et langt liv på 70 eller 80 år.

Enorm vekst i moderne tid

Bedre levekår og helsevesen har økt den forventede levealderen med rundt 65 prosent siden den gang.

Mer detaljer

Betyr det at ingen ble over 50 år på 1800-tallet?

Nei, absolutt ikke. Mange voksne som overlevde barndommen ble både 70 og 80 år gamle. Det lave snittet skyldes at svært mange barn døde unge.

Hvorfor var forventet levealder så lav den gangen?

Hovedårsaken var den høye barnedødeligheten samt hyppige utbrudd av infeksjonssykdommer som tæring, kopper og lungebetennelse som rammet alle aldre.

Lurer du på når det er best å legge turen til landet vårt? Les mer om Når er det best å dra på norgesferie?.

Levde kvinner lenger enn menn på 1800-tallet?

Ja, kvinner hadde en litt høyere forventet levealder enn menn, selv om barselperioden var risikabel for mange mødre i fruktbar alder.