Er norsk og svensk tegnspråk likt?

er norsk og svensk tegnspråk likt? Felles opprinnelse

Å forstå forholdet mellom er norsk og svensk tegnspråk likt gir verdifull innsikt i nordisk språkutvikling. Forskjeller i ordforråd og tegnutvikling gjør at tegnene ikke er helt identiske til tross for det tette historiske opphavet.

Er norsk og svensk tegnspråk likt?

Norsk og svensk tegnspråk er to forskjellige språk, men de ligner på hverandre fordi de har en felles historisk bakgrunn. Likevel er det lett å undervudere hvor store forskjellene faktisk er i det daglige. Mange tror feilaktig at nordiske tegnspråk fungerer som en identisk enhet på tvers av landegrensene.

Felles opprinnelse i den skandinaviske språkfamilien

De skandinaviske tegnspråkene befinner seg i samme språkfamilie på grunn av historiske røtter i Norden. Da de første døveskolene ble etablert på 1800-tallet, hentet de inspirasjon og pedagogiske modeller fra felles europeiske tradisjoner. Dette skapte et grunnleggende felleskap i tegnforrådet og grammatiske strukturer som fortsatt gjenkjennes i dag.

Norsk tegnspråk har faktisk enda større likhet med dansk tegnspråk enn med svensk tegnspråk. Historiske knytninger og tette skolepolitiske samarbeid mellom Norge og Danmark i tidligere århundrer bidro til at disse to språkene beholdt tettere bånd, noe som ofte overrasker folk som reiser mellom de skandinaviske landene.

Hvorfor norsk og svensk tegnspråk ikke er det samme

Selv om de deler historiske røtter, er de ikke helt like eller fullstendig innbyrdes forståelige, på samme måte som at norsk og svensk talespråk har store forskjeller. En nordmann som kan norsk tegnspråk vil raskt merke at svenske døve bruker andre håndbevegelser, ansiktsuttrykk og spesifikke tegn for vanlige begreper. Grammatikken kan også avvike på vesentlige punkter.

For å sette det i perspektiv: Å forstå svensk tegnspråk uten forkunnskaper krever omtrent like mye tålmodighet som når en nordmann prøver å forstå muntlig svensk uten å ha hørt det før. Noen ord og fraser går igjen, men meningsbærende nyanser går fort tapt i rask dialog.

Sammenligning av skandinaviske tegnspråk

Selv om de skandinaviske landene ligger nær hverandre geografisk, har deres respektive tegnspråk utviklet seg i ulike retninger med unike særtrekk.

Norsk tegnspråk

1. Tilhører den skandinaviske tegnspråkfamilien med historiske røtter i Norden
2. Brukes av døve, hørselshemmede og hørende i Norge som sitt primære visuelle språk
3. Har enda større likhet med dansk tegnspråk enn med svensk tegnspråk

Svensk tegnspråk

1. Deler den samme nordiske opprinnelsen i den skandinaviske språkfamilien
2. Har utviklet et eget rikelig tegnforråd og nasjonale særklasser som skiller seg fra Norge
3. Ikke fullstendig innbyrdes forståelig med norsk tegnspråk, likt forholdet mellom norske og svenske talespråk

Møtet mellom nordiske døve på konferanse

Anna, en døv kvinne fra Oslo, deltok på en nordisk konferanse i Stockholm for første gang og regnet med at hun enkelt kunne kommunisere med de svenske deltakerne.

Under de første innleggene opplevde hun frustrasjon da mange svenske tegn virket helt ukjente, og hun slet med å henge med i de raske diskusjonene.

Hun begynte å tilpasse seg ved å bruke felles skandinaviske tegnbase, peke på gjenstander og støtte seg til kroppsspråk i stedet for å insistere på ren nasjonal tegngrammatikk.

Etter noen dager oppdaget hun at de nordiske språkene har nok fellestrekk til at de kunne kommunisere godt så lenge de tok seg tid til å forklare misforståelser underveis.