Er Tunnelen ekte?

Er tunnelen ekte: Fiksjon møter virkelighet

Mange lurer på om hendelsene i filmen stammer fra virkeligheten. Svaret på om er tunnelen ekte avdekker en kombinasjon av fiksjon og reell risiko. Ved å forstå bakgrunnen for historien får seerne et dypere innblikk i reelle farer uten å misforstå handlingens opprinnelse.

Er katastrofefilmen Tunnelen basert på en sann historie?

Spørsmålet om filmen har rot i virkeligheten kan forstås på flere måter, ettersom hendelsene og karakterene i seg selv er fiksjon, men det overordnede scenarioet er dypt forankret i reelle, dramatiske hendelser fra det siste tiåret. Den norske spenningsfilmen utspiller seg i en tenkt Storfjelltunnel i Sogn og Fjordane, men filmskapernes skildring henter ubehagelig mye råmateriale fra virkelige ulykker på norske veier.

Når man ser filmen, merker man fort at den klaustrofobiske frykten og panikken føles skremmende ekte. Det er ikke uten grunn. Siden Norge har over tusen veitunneler spredt over hele landet, har risikoen for alvorlige hendelser under fjellveggene alltid vært et brennhett tema i samferdselssikkerheten. Filmen fungerer som en realistisk advarsel snarere enn en ren tunnelen ekte historie.

Virkelige tunnelbranner i Norge som inspirerte filmen

Selv om filmen ikke følger ett spesifikt hendelsesforløp, har regissøren og manusforfatterne studert flere store ulykker i detalj. Særlig brannene i Gudvangatunnelen på E16 i Aurland har rystet nasjonen og vist nøyaktig hvor farlig røyken fra tunge kjøretøy kan være under jorden. Virkeligheten har flere ganger vist seg å ligge skremmende tett opp mot det Hollywood-inspirerte dramaet.

Statistikk og granskninger viser et tydelig og urovekkende mønster når store kjøretøy tar fyr i trange fjelltunneler. I august 2013 ble Gudvangatunnelen rammet av en massiv storbrann da et vogntog tok fyr, noe som førte til at 67 mennesker ble fanget i røykhavet og sendt til sykehus med røykskader. Bare to år senere, i august 2015, begynte en turistbuss med 32 passasjerer å brenne på nøyaktig samme sted, og i mars 2019 skjedde enda en lastebilbrann i samme trasé. Mange som ser filmen lurer på om den reflekterer virkelige hendelser, og her ser vi tydelig spor av tunnelen film ekte hendelser som har preget norske veier.

I min tid som ivrig filmanalytiker og samfunnsobservatør har jeg snakket med folk som unngår visse ruter nettopp på grunn av disse hendelsene. Det tok meg tre visninger av filmen å legge merke til hvordan lyddesignet etterligner den dype, buldrende dønningen fra en ventilasjon som plutselig snur røyken mot de fangede bilistene - en detalj direkte hentet fra ulykkesrapportene.

Selvbergingsprinsippet: Kampen mot røyken

Et av de mest sentrale og skremmende elementene i filmen er skildringen av at man i stor grad er overlatt til seg selv når ulykken inntreffer. Dette er ikke en dramatisk overdrivelse for filmens skyld. Det speiler en fundamental og omdiskutert realitet i norsk beredskap med fokus på dramatiske tunnelbranner i norge.

Norske sikkerhetsretningslinjer for tunneler bygger tungt på det såkalte selvbergingsprinsippet, som betyr at trafikantene selv må evakuere ut av den giftige røyken før redningsmannskapene rekker å ta seg inn. Dette skyldes at avstandene i Distrikts-Norge ofte er enorme, og lokale brannvesen har begrensede ressurser. Under en omfattende analyse av transportsikkerhet over en tiårsperiode kom det frem at det ble registrert over 71 omkomne og 151 alvorlig skadde i norske tunnelulykker totalt, noe som understreker hvor kritiske de første minuttene er og reiser spørsmålet er filmen tunnelen basert på en sann historie i hverdagen vår.

Hvorfor betyr dette så mye? Fordi røyk fra brennende lastebildekk og plast isolerer sikten fullstendig på under fem minutter. Man ser ingenting. Mange tror brannvesenet kommer stormende med en gang for å hente dem ut, men sannheten er at røyken ofte er for varm og giftig til at de kan rykke inn umiddelbart uten tungt spesialutstyr.

Fiksjon vs. Virkelighet i filmen Tunnelen

Storfjelltunnelen (Filmen)

En fiktiv, ni kilometer lang tunnel plassert i Sogn og Fjordane.

Drevet frem av heroiske enkeltskjebner og lokale brøytesjåfører som trosser ordre.

En tankbil krasjer i fjellveggen etter å ha svingt unna en plastpose, noe som utløser eksplosjon.

Gudvangatunnelen (Virkeligheten)

En reell, 11,4 kilometer lang tunnel på E16 i Aurland kommune.

Koordinert storaksjon med luftambulanse, sjåførhelter og redningsetater under katastrofealarm.

Tekniske feil i motorrom på vogntog og turistbuss utløste voldsomme ulmebranner.

Erfaringer fra mørket: Da teorien møtte veien

Arne, en erfaren yrkessjåfør fra Voss, kjente alltid på et lite ubehag hver gang han kjørte inn i de lengste ettløpstunnelene på Vestlandet etter brannene i 2013. Han mente de offisielle brosjyrene om selvberging virket altfor enkle og polerte.

Under en rutinetur merket han plutselig at lysene i tunnelen slukket og en tykk, beksvart vegg av røyk veltet mot frontruta. Flere personbiler bak ham begynte å snu panisk i det trange løpet.

I stedet for å låse seg inne i førerhuset, husket han ulykkesrapportene og innså at han måtte bruke bilens størrelse til å blokkere veien så ingen kjørte dypere inn i fellen, før han ledet tre desorienterte personbilister mot nødutgangen til fots.

Etter denne hendelsen bekreftet Arne at filmen fanger den ekte, kvelende desorienteringen perfekt, og han oppfordrer nå alle til å lokalisere nødtelefonene fremfor å stole på mobildekningen.