Hva er budsjettert nullpunktomsetning?

Hva er budsjettert nullpunktomsetning? En enkel forklaring

Hva er budsjettert nullpunktomsetning handler om å finne balansepunktet mellom inntekter og utgifter i en virksomhets planlegging. Å forstå dette nivået gir kontroll over økonomien og minimerer risikoen for tap i fremtiden. Les videre for å forstå hvordan du kalkulerer dette for din bedrift.

Hva er budsjettert nullpunktomsetning?

Å forstå økonomiske nøkkeltall kan virke uoversiktlig, og det finnes sjelden ett enkelt fasitsvar for alle bransjer. Hva er budsjettert nullpunktomsetning er den fremtidige salgsinntekten en bedrift må oppnå for at de forventede inntektene akkurat skal dekke alle forventede kostnader.

Ved dette punktet går bedriften i null. Du har verken overskudd eller underskudd.

Mange gründere sliter med frykten for å feilberegne og tape penger.^[2] De fleste økonomiguider ber deg pugge komplekse formler, men det er én kritisk feil som gjør at mange nyoppstartede bedrifter feilberegner nullpunktet sitt fullstendig - jeg skal vise deg nøyaktig hva det er i delen om kostnadsklassifisering lenger ned.

Hvordan beregne nullpunktomsetning i praksis

For å beregne dette, bruker man formelen for budsjettert nullpunkt i kroner. Du tar de faste kostnadene og deler dem på beregning av dekningsgrad.

Faste vs. variable kostnader

Her er den kritiske feilen jeg nevnte tidligere: å blande sammen faste og variable utgifter i kalkylen. Faste kostnader er driftsuavhengige utgifter som husleie og forsikringer. Variable kostnader endrer seg i takt med salget, for eksempel innkjøp av varer.

Høres det greit ut? Det er det ofte ikke.

Da jeg først begynte med regnskapsanalyse for flere år siden, brukte jeg ukevis på å gruble over denne klassifiseringen. Jeg var livredd for å plassere feil tall i feil boks. Konsekvensen ble at jeg overkompliserte enkle utgifter. Det tok meg altfor lang tid å innse at det er bedre å starte med et konservativt overslag enn å lammes av detaljer.

Mange små bedrifter undervurderer ofte sine faste kostnader i oppstartsfasen.^[1] Dette spiser opp likviditeten raskt.

Beregning av dekningsgrad

Dekningsgraden viser hvor mye av hver omsatt krone som gjenstår til å dekke de faste kostnadene. Hvis du selger en vare for 100 kroner, og den koster deg 40 kroner i innkjøp, har du et dekningsbidrag på 60 kroner. Dekningsgraden er da 60 prosent.

Hva er sikkerhetsmargin bedrift?

Ved å kjenne nullpunktet kan du enkelt se hvor mye salget kan falle før bedriften begynner å tape penger. Dette konseptet kalles hva er sikkerhetsmargin bedrift.

Det er bufferen din.

La oss være ærlige - markedet svinger alltid. Bedrifter som opererer med en god sikkerhetsmargin overlever økonomiske nedgangstider i langt større grad enn de som balanserer på knivsegge^[3] n.

Mange eksperter vil fortelle deg at løsningen alltid er å selge mer. Jeg er uenig. Et målrettet kostnadskutt på 10 prosent kan gi betydelig effekt på sikkerhetsmarginen sammenlignet med en hvordan beregne nullpunktomsetning økning. ^[4]

Tre strategier for å forbedre nullpunktet

Kutte faste kostnader (Anbefalt startpunkt)

- Forhandle husleie, bytte strømleverandør eller si opp unødvendige abonnementer

- Senker nullpunktet fra dag én uten at du trenger flere kunder

- Ganske lavt, så lenge det ikke går ut over kvaliteten på produktet ditt

Øke salgsprisene

- Krever god kommunikasjon og at kundene opplever høy verdi

- Forbedrer dekningsgraden kraftig på hvert eneste salg

- Høyt - du kan miste prissensitive kunder til konkurrentene

Redusere variable kostnader

- Bytte leverandører, kjøpe i større kvanta eller optimalisere produksjonen

- Gir bedre margin per solgte enhet og lavere nullpunkt

- Middels - krever ofte tøffe forhandlinger og tid til å finne gode alternativer

Kafédrift i Bergen: Fra underskudd til kontroll

Lars, eier av en uavhengig kaffebar i Bergen, slet med å forstå hvorfor han tapte penger hver måned, selv om lokalet var fullt hver lørdag. Han manglet oversikt over faktiske driftskostnader og gruet seg for å se på regnskapet.

Første forsøk på å redde situasjonen var å utvide åpningstidene med tre timer hver kveld. Resultatet ble katastrofalt - strømregningen og lønnskostnadene skjøt i været, mens antallet kveldskunder var minimalt. Han tapte mer enn før.

Vendepunktet kom da han omsider satte seg ned og skilte de faste kostnadene (husleie, forsikring, fastlønn) fra de variable (kaffebønner, melk). Han regnet ut nullpunktomsetningen og innså at de ekstra åpningstidene krevde at han solgte 45 kopper kaffe i timen bare for å gå i null om kvelden.

Lars kuttet kveldsåpent umiddelbart, reforhandlet leieavtalen og økte prisen på spesialkaffe marginalt. Etter tre måneder snudde driften, og sikkerhetsmarginen stabiliserte seg på 18 prosent. Han lærte at mer aktivitet ikke alltid betyr mer lønnsomhet.