Hva er normalt å ha på pensjonskonto?

Hva er normalt å ha på pensjonskonto? Sjekk saldoen

Mange lurer på hva er normalt å ha på pensjonskonto for sin aldersgruppe. Siden sparingen påvirkes sterkt av inntekt og yrkesår, opplever mange usikkerhet rundt egen økonomisk fremtid. Ved å forstå regelverket unngår du unødvendige økonomiske tap. Lær mer om hvordan du sjekker beholdningen din for å sikre dine rettigheter.

Hva er normalt å ha på pensjonskonto?

Gjennomsnittsnordmannen har om lag 35.549 kroner på pensjonskontoen i alderen 13-29 år, men hva som regnes som normalt varierer sterkt avhengig av livssituasjon og karriereløp. Lurer du på om sparingen din henger med i svingene? La oss se nærmere på tallene for de ulike aldersgruppene.

Pensjonsbeholdning fordelt på alder

Pensjonssparingen starter som regel i det små når man trer inn i arbeidslivet, for deretter å skyte fart når lønnen stiger og årene går. For aldersgruppen 30-39 år øker summen betraktelig, og for de mellom 50-59 år ligger pensjonskonto beholdning på om lag 606.553 kroner eller mer i gjennomsnitt for innskuddspensjon. Dette skyldes både langvarig sparing, rente-på-rente-effekten og generelt høyere lønnsnivå i denne fase av livet.

Det er fort gjort å få prestasjonsangst når man ser slike summer, men husk at tallene er gjennomsnitt. Studietid, deltidsarbeid og perioder uten fast opptjening drar summen ned i de yngre lagene. De færreste har full kontroll på pensjonen i tyveårene, og det er helt greit.

Hva påvirker størrelsen på pensjonskontoen din?

Flere faktorer spiller inn på hvor mye har andre på pensjonskontoen sammenlignet med deg selv. Byttet du jobb ofte, har du kanskje flere pensjonskapitalbevis liggende rundt omkring som du har glemt å samle. Aksjeandelen i sparingen din har også alt å si for avkastningen over tid.

Effekten av aksjeandel og avkastning

Mange tenker ikke over at pensjonspengene plasseres i fond. Med en aksjeandel på 80 til 100 prosent i de yngre årene, vil sparingen svinge i takt med markedet, men historisk sett gi en langt høyere avkastning enn rentefond. Over en periode på 30 år utgjør denne forskjellen hundretusener av kroner. For å oppnå best mulig resultat kan det være lurt å se på hvor mye spare til pensjon for å nå dine mål.

Ulike spareformer og strategier for pensjon

Innskuddspensjon fra arbeidsgiver

• Arbeidsgiver bestemmer avtalen, men du kan ofte velge aksjeandel selv

• Minimum 2 prosent av lønn fra første krone i bedrifter med obligatorisk tjenestepensjon

Egen pensjonskonto (EGP)

• Gir mulighet til å velge leverandør med lavest mulig forvaltningsgebyr

• Samler automatisk tidligere pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold

Olas oppdagelse av pensjonskontoen i 30-årene

Ola, en 34 år gammel grafisk designer i Oslo, hadde ikke skjenket pensjon en tanke før han fylte 33. Han trodde det ordnet seg av seg selv og ante ikke hvor mye han hadde.

Da han sjekket Norsk Pensjon, oppdaget han tre pensjonskapitalbevis fra tidligere jobber spredt hos ulike leverandører, som til sammen utgjorde en mindre sum enn forventet.

Han tok grep og samlet alt på én egen pensjonskonto med høy aksjeandel, i tillegg til å øke den månedlige sparingen litt.

Et par år senere ser han en tydelig vekst i beholdningen takket være bedre avkastning og lavere gebyrer, noe som har gitt ham en langt roligere ro i sjelen for fremtiden.