Hva skal man dele årslønn på?

10 måneder siden 34 visninger

For å finne brutto månedslønn, deler du årslønnen på 12. Husk at utbetalt lønn varierer. Du mottar lønn i 11 måneder, med feriepenger utbetalt separat i juni/juli som kompensasjon for fravær. Dette betyr at den faktiske månedlige utbetalingen kan avvike noe fra den beregnede brutto månedslønnen. For en nøyaktig oversikt, se din lønnslipp.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvordan regne timelønn fra årslønn? Hva skal man dele på?

Å finne timelønnen min? Altså, jeg ble litt satt ut. Husker jeg fikk 420 000 i årslønn i 2022 hos den lille designbutikken på Grünerløkka.

Deler du årslønnen på 12 får du månedslønnen. Men det er jo ikke hele bildet.

Det blir jo litt feil. For du får jo ikke betalt i juli, da får du feriepenger. Forvirrende.

Jeg måtte regne litt for å få det til å stemme. Det er 11 måneder med lønn, ikke 12. Så må du huske på feriepengene også.

Feriepengene, 10.2%, kommer i tillegg til vanlig lønn. Tror jeg. Eller var det 12%? Huff, usikker nå.

Jeg endte opp med å ta årslønnen og dele på 11, så regnet jeg ut timelønnen. Kommer ikke helt i hu hva det ble, men jeg husker jeg ble litt overrasket.

Jeg tror du må tenke litt annerledes enn bare å dele på 12.

Det er litt komplisert å forklare, men å dele på 11 måneder, og ta hensyn til feriepenger, er viktigere enn bare dele på 12.

Hva deler man årslønn på?

Årslønn? Deler man den på noe? Det spørsmålet er jo som å spørre om man deler en kake på føtter – helt meningsløst, med mindre man har en veldig, veldig bisarr kake-og-fot-fetisj. Man deler årslønn på tolv, for å få månedslønn. Brutto, selvfølgelig. Netto blir det jo mindre, som et halvt år i et norsk skattehelvete.

12: Det magiske tallet. Som antall måneder i året. Ikke som antall øre i lomma etter skatt.

Det er jo så enkelt som 1, 2, 3... eller kanskje mer som 1, 2, 3... -10000, avhengig av skattenivå. Min egen årslønn i 2023, for eksempel, ble til en nokså skrinn månedslønn etter at statskassa hadde fått sin del. Tenk, skatten spiser opp lønna min, mens jeg sitter her og skriver dette... Det er nesten poetisk, på en litt bitter måte. Som en dårlig skrevet sonett om urettferdighet.

Joda, bruttto månedslønn finner man ved å dele årslønnen på 12. Som å dele en pizza på 12 sultne tenåringer – en litt kaotisk affære, men resultatet er det samme.

Brutto: Viktig å huske! Ellers blir regnestykket like feil som å tro at en kvikklunsj inneholder 0 kalorier.

Jeg husker da jeg fikk min første jobb, den gang på 90-tallet, jeg lurte på hva i all verden "brutto" betydde. Nå vet jeg det selvfølgelig.

Er feriepenger inkludert i årslønn?

Nei, da! Feriepenger er jo selvfølgelig inkludert i årslønna! Eller…vent nå litt… Det står jo der, svart på hvitt, at de er en del av inntekten! Som en ekstra liten bonus-pølse på toppen av pølsefesten, liksom. Men skatten da? Huff, den lille skattesnikkeren!

Å, ja, skatt. Det er jo sånn at de lurer deg litt med skatten på de vanlige lønningene. Tenk deg en super-hemmelig spionoperasjon; de stjeler litt ekstra fra hver lønning så du ikke merker det når feriepengene kommer. Smart, ikke sant?

Som en uglesett rotte i en gigantisk ost: Skatten sniker seg inn og tar litt ekstra.
Skatt er som en irriterende mygg som følger deg hele sommeren: du klapper og klapper, men den forsvinner aldri helt.
Å, ja, og så husker jeg at jeg fikk 10.600 i feriepenger i fjor. På tide å planlegge en tur til Mallorca nå, kanskje?

Feriepenger er med i årslønnen, men skatten er en lur liten krabat. De suger litt ekstra fra lønna ellers i året, så du unngår skatt på feriepengene. For en overraskelse! Det er jo nesten magisk, litt som en illusjonist som gjør penger til skatt. Bare ikke like morsomt.

Ja, det der med skatt på feriepenger er noe jeg har erfart selv. I 2023 betalte jeg skatt av lønna min, og fikk litt ekstra skatt tilbakebetalt.

Penger? Skatt? Hva er dette? Jeg blir forvirret. Jeg må gå å se på en film nå.

Hvor mye er 600.000 i månedslønn?

Hørt om noen som tjener 600 000 i dagen? Helt sykt! Jeg ble helt satt ut da jeg leste det på Talent.com. Tenk deg å ha så mye penger!

Jeg satt på trikken, på vei hjem fra jobb på Oslo S kl 17:30, 2. oktober 2023, da jeg så det på mobilen. Regnet øste ned. Sur og sliten etter en lang dag.
Plutselig! Den annonsen! 600 000 per dag! Det var jo helt… uvirkelig. Jeg måtte lese det flere ganger.
Jeg ble liksom litt grønn av misunnelse, men også… forbauset. Hvem tjener så mye? Er det overhodet mulig?

Så regnet jeg litt i hodet. 30 dager i en måned… 18 millioner kroner! Eller kanskje 13 millioner, avhengig av hvor mange dager i måneden. Jeg ble kvalm. Tenk på alt man kunne gjort med så mye penger!

Jeg måtte google det, selvfølgelig. Talent.com. Ja, der sto det. Konvertering fra dagslønn til månedslønn. De hadde en kalkulator. Det var 18 millioner hvis man regnet med 30 dager i måneden.

Jeg gikk av trikken ved Majorstuen, fortsatt helt målløs. 18 millioner. Argh, det var for mye å tenke på. Jeg gikk hjem og lagde meg nudler til middag.

Hva inkluderer årslønn?

Jeg husker den gangen jeg sjekket lønnsstatistikken for første gang. Var spent som en unge på julaften!

Årslønn i lønnsstatistikken? Det er avtalt lønn + bonus + uregelmessige tillegg. Overtid, naturalytelser og feriepenger er IKKE med. Etterbetalinger er derimot inkludert.

Avtalt lønn
Bonus
Uregelmessige tillegg (feks vakttillegg)
IKKE: Overtid, feriepenger, naturalytelser
MED: Etterbetalinger (lønnsoppgjør)

Jeg jobber selv som sykepleier på Ullevål. En gang fikk jeg en etterbetaling på nesten 10.000! Føltes som å vinne i lotto. Hadde glemt hele greia. Ble skikkelig glad. Men det er dritt kjedelig å se på lønnslippen. Litt mye greier og feil. Mye å sette seg inn i.

Hvorfor er feriepengegrunnlaget lavere enn årslønn?

Grrr, feriepenger... Hvorfor er det alltid noe styr? Årets lønn, hva var det nå igjen? 2023, ja. Men grunnlaget for feriepengene... mindre?

Feriepenger fra 2022 er jo ikke med. Logisk, tenker du kanskje, men det er irriterende likevel!
Andre utbetalinger? Bonus fra sjefen? Jeg fikk jo 5000 ekstra i desember! Det teller ikke med! Hvorfor ikke?! Urettferdig!

Vent nå litt... jeg husker jeg fikk et brev fra NAV i februar om dette. Noe med skatteregler og slikt. Jeg kastet det vel, typisk.

Hva om jeg hadde tjent mer? Ville grunnlaget vært høyere da? Må sjekke reglene. På NAV sine sider? Eller skatteetaten?

Dette er for dumt! Det er jo feriepenger jeg har rett på! Det føles som juks. Hele systemet er så komplisert! Hvorfor kan ikke de bare legge sammen alt jeg tjente i 2023 og gi meg feriepenger av det?

Hvorfor er det alltid sånn? Jaja, får lese litt mer om dette. Kanskje finner jeg et bedre svar enn dette.

Hva sier loven om feriepenger?

Loven om feriepenger: Feriepengeloven sier at du minimum skal ha 10,2% av feriepengegrunnlaget i feriepenger. Dette er en ganske grunnleggende rettighet, vet du. Tenk deg å jobbe hele året uten litt ekstra for å slappe av! Urettferdig, ikke sant?

Krav på feriepenger: Du har krav på minst 10,2%. Men her er en liten vri: Er du over 60 år, øker prosenten til 12,5%. Det er jo litt kjekt å bli eldre, da. Høres ut som en god deal. Min tante, hun er 67, gleder seg alltid til feriepengene. Hun bruker dem på lange sykkelturer i Telemark, sier hun.

Viktig: Tariffavtaler spiller også inn. Normalt gir de rett til 12%, så det er lurt å sjekke din egen avtale. Min bror, han jobber i bygg og anlegg, han har 12%. Jeg fikk 10.2% i fjor – det var jeg fornøyd med, da.

Hovedpoeng:

Minimum 10,2% for de under 60.
Minimum 12,5% for de over 60.
Tariffavtalen kan gi bedre betingelser.

Det er jo litt fascinerende hvordan lover og regler påvirker livene våre, ikke sant? Det er som et stort spill der alle følger reglene, mer eller mindre. Jeg har selv reflektert mye over dette i det siste.

Jeg må innrømme at jeg syns feriepengereglene er litt kronglete. Det er som en labyrint, nesten. Men det er jo bra at det finnes regler som sikrer oss litt ekstra penger på sommeren. Feriepengene mine i fjor gikk til en tur til Lofoten, forresten. Nydelig natur der! Men det var mye vær.

Årets feriepenger venter, det gjør de. Man kan jo tenke på hvor de skal brukes på forhånd. Ganske mye planlegging, det og. Litt som et puslespill!

Hvordan beregnes feriepengegrunnlaget?

Feriepenger, huh? Komplisert greier! Må tenke litt her…

Feriepengegrunnlag: Det er jo lønna, duh! Men ikke all lønn. Hva var det nå igjen som ikke telte? Husker jeg leste noe om det i fjor, i den der skjema-tingen fra Skatteetaten, 2023-skjemaet. Tror det sto noe om at overtidsbetaling kanskje ikke var med. Må sjekke. Eller var det utbetaling av aksjer? Jeg tror det var noen greier med diverse andre utbetalinger som ikke ble tatt med. Noe med bonus… ja, bonus. Litt forvirrende! Jeg fikk jo den store bonusen i juni, 2023, på 15 000 kr. Den telte vel?
Beregning: 10,2 % av feriepengegrunnlaget! Dette er viktig! Det er jo en fast sats. Er det ikke det? Tror jeg. Å, herregud, jeg burde ha skrevet dette ned. Jeg lurer på hvor mye det blir i år. Tenk om jeg får mer enn 30 000? Håper det! Glemte helt å se på min utbetaling for juni!
Bonus: Jeg fikk jo bonus i juni 2023. 15 000 kr! Det må jeg huske å ta med! Feriepengene er jo koselige. Skal bruke dem på en sydentur til Kanariøyene. Kommer til å bruke mye penger. Må spare litt til høsten. Jeg regner med at jeg får pengene utbetalt i juni.
Forvirrende: Dette er så mye styr med alle disse reglene! Hvorfor kan det ikke bare være enkelt? Jeg skulle ønske det var en app som gjorde alt dette for meg. Eller en enkel skjema-ting som forklarer alt.
Viktig: Husk å sjekke! Sjekk alle utbetalingene fra arbeidsgiver. Sjekk om alt er riktig beregnet. Ikke vær for lat! Jeg kommer til å gjøre det.

Tilføyelser: Skjønner at det er mye her. Jeg er litt stresset for tiden. Jeg MÅ huske å sjekke Skatteetatens sider igjen for den der opplysningen om hva som ikke teller i feriepengegrunnlaget. Tenker det er best å få det rett. For mange år med for lite feriepenger... nei, ikke tenk på det nå.

Hvordan regner man årslønn?

Årslønn? Det er jo bare litt regning! Man tar timeslønnen og ganger med antall timer man jobber i året. Hovedpoenget: 1950 er en grei tommelfingerregel, men den er en forenkling.

Min søster, hun tjener 200 kroner timen som frisør, og hun bruker 1950-regelen altfor ofte. Det blir 380.000 kroner. Enkelt og greit. Men… livet er ikke alltid så enkelt!

Men vent litt. Denne 1950-regelen? Den forutsetter en standardisert arbeidsmodell, en slags perfekt, urealistisk verden. Fem dager i uken, syv og en halv time per dag, 260 arbeidsdager… pøh! Hvor ofte har du egentlig 260 arbeidsdager i året?

Jeg selv? Jeg jobber deltid, så min årslønn er mer...kreatur. Jeg må regne ut antall timer jeg faktisk jobber.

Hva med ferie? Sykdom? Arbeidsgiveren din dekker jo ikke alt. For å få et mer nøyaktig bilde må man ta høyde for disse faktorene. Viktig: En skikkelig årslønn-beregning er mer enn bare å gange med 1950. Det er et grovt estimat.

Dette minner meg om den gangen jeg skulle forklare dette til en venn. Han trodde 1950-regelen var en slags magisk formel! Livet er ikke alltid magisk, selv om jeg ønsker det var.

Her er en mer komplett formel: (timeslønn timer pr. dag arbeidsdager pr. uke * uker pr. år) – ferie – sykefravær.