Hvor mye er normalt å ha på konto?

Hvor mye er normalt å ha på konto: Snitt vs buffer

Sparing på konto krever en god forståelse av din personlige økonomi og uforutsette utgifter. Mange lurer på hva som er vanlig å ha tilgjengelig for hverdagsforbruket.
Les videre for å forstå hvordan din hvor mye er normalt å ha på konto skiller seg fra de generelle gjennomsnittstallene i banken.

Hvor mye er normalt å ha på konto?

Hvor mye penger som er normalt å ha på konto, kan oppleves som et ubehagelig spørsmål, men svaret kan være mer sammensatt enn du tror. Det er lett å føle på dårlig samvittighet over å ha mindre enn landsgjennomsnittet eller naboen. Sannheten er at det normale beløpet avhenger fullstendig av livssituasjonen din, og det finnes ikke ett enkelt fasitsvar for alle.

For å gi et ærlig bilde av situasjonen: Norske husholdninger har over 1.480 milliarder kroner stående på kontoer uten bindingstid. ^[1] Samtidig lever over en halv million husholdninger med svært lite økonomisk buffer.

En fornuftig grunnmur for sparekontoen er minimum 20.000 kroner for å dekke akutte, uforutsette utgifter. Hvor mye du faktisk bør ha, styres av om du eier bolig, bil eller forsørger barn.

Hvor mye bør man ha på konto basert på livssituasjon?

Det gir lite mening å sammenligne bufferkontoen til en student med kontoen til en barnefamilie. Behovene for likviditet er fundamentalt forskjellige.

Generelt anbefales det at du har mellom en og tre nettomånedslønner stående på en lett tilgjengelig sparekonto. For studenter og enslige uten store forpliktelser kan en fast sum på 20.000 kroner holde lenge, ettersom mange store smeller ofte fanges opp av forsikringer. Dersom du er enslig med fast jobb og eier egen bolig, bør målet ligge rundt 35.000 kroner. For par øker behovet til det dobbelte, og barnefamilier bør sikte mot et absolutt minimum på 50.000 kroner på kontoen.

Når jeg snakker med folk om dette, merker jeg ofte en misforståelse rundt begrepet gjennomsnitt. Statistikkene viser at menn i snitt har rundt 291.300 kroner i bankinnskudd, mens kvinner har et snitt på 249.900 kroner. M^[3] en her er haken: Disse gjennomsnittstallene trekkes kraftig opp av en liten andel personer med ekstremt store formuer.

For å finne ut hva som er gjennomsnittlig sparepenger på konto norge, må man se bort fra disse ytterpunktene, og du er ikke unormal om du har betydelig mindre enn dette tilgjengelig i hverdagen.

Hvordan fordele pengene mellom brukskonto og sparekonto?

Det er en klassisk felle å la for mye penger bli stående på feil sted. En god tommelfingerregel er å skille skarpt mellom pengene du skal bruke denne måneden, og pengene som skal fungere som din økonomiske trygghet.

Norske husholdninger har nesten 500 milliarder kroner stående på vanlige brukskontoer med null eller tilnærmet null prosent i rente.^[2] Dette betyr i praksis at inflasjonen spiser opp kjøpekraften til disse pengene hver eneste dag. Det er kritisk å flytte overskytende kapital til en sparekonto med god innskuddsrente.

Når du vurderer hvor mye penger på brukskonto du faktisk trenger, bør du kun ha nok til å dekke faste regninger og løpende forbruk frem til neste lønning, pluss en liten margin på noen tusenlapper.

Bufferen din bør stå på en egen konto. Se etter en sparekonto som tilbyr høy rente fra første krone, har frie uttak uten gebyrer og krever null bindingstid. Å plassere krisepengene på en låst høyrentekonto kan skape store problemer dersom en akutt utgift oppstår i en helg og du ikke får tatt ut pengene umiddelbart.

Anbefalt bufferstørrelse for ulike husholdninger

Studenter og unge i etableringsfasen

Dekke egenandel på forsikring, knust telefonskjerm eller akutt tannlegetime

5 000 til 20 000 kroner

Lavt - leier som regel bolig og har sjeldent ansvar for dyre vedlikeholdskostnader

Enslig arbeidstaker med bolig og bil

Uforutsett verkstedregning på bilen eller reparasjon av hvitevarer

35 000 kroner eller 1 nettomånedslønn

Medium - står alene om alle faste kostnader dersom inntekten faller bort i en periode

Barnefamilier med hus og bil ⭐

Vaskemaskin som ryker, taklekkasje, eller opphopning av høye strømregninger

Minimum 50 000 kroner, gjerne 2-3 månedslønner

Høyt - mange uforutsette hendelser kan oppstå samtidig når flere bor under samme tak

Fra lønnsslipp til lønnsslipp: Slik bygde Kristian opp tryggheten

Kristian, en 29 år gammel logistikkmedarbeider bosatt i Sarpsborg, levde lenge fra lønnsslipp til lønnsslipp og følte konstant på en økonomisk usikkerhet. Han hadde sjeldent mer enn et par tusenlapper stående på kontoen når slutten av måneden nærmet seg.

Nok var nok. Kristian bestemte seg for å ta grep og opprettet en automatisk overføring på 1.500 kroner til en ny sparekonto hver lønningsdag. Men etter bare to måneder sprakk planen da bilen plutselig trengte nye bremser til 6.000 kroner.

I stedet for å gi opp, innså Kristian at han måtte kutte unødvendige abonnementsløsninger og redusere hyppigheten på matlevering i helgene. Han lærte at en bufferkonto krever streng separasjon fra brukskontoen for ikke å bli tømt til hverdagsforbruk.

Etter ti måneder med justert kurs nådde han målet sitt om en buffer på 25.000 kroner, noe som ga ham en helt ny ro i hverdagen og fjernet klumpen i magen hver gang en uventet regning dukket opp i nettbanken.