Hvordan blir strømprisen beregnet?

Hvordan blir strømprisen beregnet? Nord Pool og 25 % moms

Mange lurer på hvordan blir strømprisen beregnet når regningen kommer i postkassen hver måned. Beløpet består av langt mer enn bare strømmen du bruker hjemme, og fordeles mellom flere ulike aktører og avgifter. Les videre for full oversikt over hva du faktisk betaler for.

Hvordan blir strømprisen beregnet i praksis?

Hvordan strømprisen beregnet avhenger av hvilken avtale du har, men for de aller fleste styres den av markedsprisen på kraftbørsen time for time. På strømregningen din ser du ofte en samlet gjennomsnittspris for hele måneden, men dette tallet er faktisk resultatet av nøyaktig når på døgnet du brukte strømmen.

Sjelden har jeg sett en faktura som skaper så mye forvirring ved første øyekast.

Har du en vanlig spotprisavtale, betaler du for det eksakte forbruket ditt hver eneste time multiplisert med den gjeldende børsprisen i akkurat den timen. Det betyr at hvis du lader elbilen og varmer opp varmtvannstanken når prisene er på sitt laveste om natten, vil din personlige gjennomsnittspris bli merkbart lavere enn naboens - selv om dere bruker nøyaktig like mange kilowattimer (kWh) i løpet av måneden. Unntaket er hvis du har inngått en fastprisavtale, der du betaler en forhåndsavtalt pris per kWh uavhengig av svingningene i markedet.

La oss være helt ærlige. Første gang jeg virkelig satte meg ned for å kontrollregne min egen strømfaktura, klødde jeg meg i hodet i over en time med kalkulatoren før brikkene falt på plass. Tallene stemte rett og slett ikke overens med det enkle snittet jeg fant i nettavisen. Men det er faktisk en helt spesifikk feil i regnestykket som gjør at de fleste bommer når de prøver å regne ut dette selv - og jeg skal vise deg nøyaktig hvordan du unngår den fellen når vi kommer til utregningseksempelet lenger ned.

Hvordan bestemmes strømprisen på kraftbørsen Nord Pool?

Selv om mange tror strømselskapene dikterer prisen fritt, bestemmes grunnprisen i markedet gjennom daglige auksjoner på den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Her møtes tilbud fra kraftprodusentene og etterspørsel fra strømleverandører og storforbrukere for å fastsette neste døgns priser.

Hver eneste dag før klokken 12.00 melder kraftprodusentene inn hvor mye strøm de kan levere og til hvilken pris for hver time det kommende døgnet. Samtidig melder strømleverandørene inn hvor mye strøm kundene deres forventes å bruke. Prisen settes i krysningspunktet der tilbudet møter etterspørselen (ofte kalt systemprisen eller områdeprisen for din region). I praksis betyr dette at strømprisen styres av vær, vind og vannmagasiner, samt overføringskapasiteten mellom ulike prisområder.

Kort sagt. Mye regn og vind gir lavere priser. Kulde og lite vind presser prisene oppover, spesielt i morgentimene og på ettermiddagen når hele landet lager middag samtidig.

Fra rå spotpris til prisen du faktisk betaler

Spotprisen fra Nord Pool er bare selve råvareprisen som strømselskapet kjøper strømmen inn for. For å dekke sine egne driftskostnader og tjene penger, legger leverandøren på et påslag per kilowattime og ofte et fast månedsbeløp. I tillegg kommer merverdiavgift på 25 prosent i hele landet, med unntak av Nordland, Troms og Finnmark som er fritatt for moms på strøm. ^[1]

Hvorfor gjennomsnittsprisen på regningen er vektet

Det neste steget er der de aller fleste mister oversikten over hvordan regnes strømregningen ut. Gjennomsnittsprisen som står oppført på fakturaen din er nemlig ikke et vanlig aritmetisk gjennomsnitt av månedens timepriser, men et forbruksvektet snitt.

Husker du regnefeilen jeg nevnte innledningsvis? Her er forklaringen: Hvis du tar summen av alle månedens timepriser og deler på antall timer, får du bare det uvektede markedssnittet. Det tallet har ingenting med din regning å gjøre. Strømselskapet tar i stedet forbruket ditt i hver enkelt time (målt automatisk av den smarte strømmåleren din) og ganger det med prisen i akkurat den timen. Til slutt legger de sammen kostnaden for alle månedens rundt 720 timer, og deler totalsummen på ditt totale antall brukte kilowattimer.

I virkeligheten er det altså forbruksmønsteret ditt som bestemmer sluttprisen. Mange tror blindt på rådet om å flytte alt strømforbruk til midt på natten for å spare penger. Men etter å ha fulgt timeprisene tett gjennom flere vintre, har jeg sett at prisforskjellen mellom dag og natt ofte er så liten at det knapt merkes på totalregningen - med mindre du har elbil eller svært stort oppvarmingsbehov. Å risikere nattesøvnen ved å kjøre tørketrommel mens du sover er rett og slett ikke verdt noen få øre.

Slik ser regnestykket ut i praksis

Tenk deg at du i løpet av en hel dag bare bruker strøm i to timer.

I den første timen på ettermiddagen bruker du 4 kWh mens spotprisen er på 2,00 kroner per kWh, noe som koster deg 8,00 kroner. Senere på kvelden bruker du 1 kWh mens prisen har falt til 0,50 kroner per kWh, som gir 0,50 kroner. Totalt har du brukt 5 kWh og betalt 8,50 kroner. Deler du 8,50 kroner på 5 kWh, blir din vektede gjennomsnittspris på regningen 1,70 kroner per kWh - selv om det rene gjennomsnittet av de to timeprisene (2,00 og 0,50) egentlig var 1,25 kroner.

Hva består egentlig hele strømregningen av?

Mange blir frustrerte fordi totalsummen på fakturaen er langt høyere enn selve gjennomsnittspris strøm måned skulle tilsi. Årsaken er at strømregningen din består av flere adskilte deler som dekker både selve kraften, transporten hjem til stikkontakten din og statlige avgifter.

Når du betaler regningen, går bare en del av beløpet til strømleverandøren din. Resten er nettleie til det lokale nettselskapet som eier og vedlikeholder strømkablene i området der du bor. Av nettleien går rundt 51 prosent til drift og utbygging av selve strømnettet, mens om lag 37 prosent går direkte til statlige avgifter i form av elavgift, merverdiavgift og bidrag til Energifondet. De resterende rundt 11 prosentene går til Statnett for bruk av de store sentralnettlinjene. ^[3]

Jeg har selv gått i fellen med å klage til strømselskapet mitt over en skyhøy vinterregning, bare for å innse at det var kapasitetsleddet i nettleien som hadde skutt i været. Vi hadde satt på både komfyr, vaskemaskin og elbillader samtidig en kald tirsdag ettermiddag. Det kostet oss dyrt. Etter den smellen lærte jeg meg å spre de største strømtoppene utover dagen - ikke bare for å treffe lav spotpris, men for å holde nettleien nede.

Spotprisavtale vs. fastprisavtale: Hva bør du velge?

Spotprisavtale (Anbefalt over tid)

• Stor - du kan redusere snittprisen ved å flytte forbruk til billige timer
• Følger børsprisen på Nord Pool time for time pluss leverandørens påslag
• Har vist seg å være den rimeligste avtaleformen sett over flere år
• Lav på kort sikt fordi prisene svinger med vær og årstid

Fastprisavtale

• Liten på selve kWh-prisen, kun totalt antall brukte kilowattimer teller
• En fast avtalt pris per kWh gjennom hele bindingsperioden
• Inkluderer ofte en risikopremie som gjør den dyrere i normale år
• Svært høy - du vet nøyaktig hva hver kilowattime koster uansett markedspris

Slik kuttet Henrik i Bergen strømregningen uten å fryse

Henrik, en småbarnsfar i Bergen med enebolig og elbil, fikk sjokk da januarregningen landet på over 4.500 kroner. Han hadde spotprisavtale og trodde han var flink til å spare, men ble frustrert da gjennomsnittsprisen hans likevel lå langt over månedssnittet i avisene.

Først prøvde han å skru ned varmekablene på badet og dusje kortere, men regningen neste måned var nesten uendret. Da han logget inn i appen til strømselskapet, så han at elbilen ladet for fullt mellom klokken 16.00 og 20.00 hver eneste ettermiddag.

Gjennombruddet kom da han satte opp smartlading slik at bilen kun ladet mellom klokken 01.00 og 05.00 på natten, samtidig som han la inn tidsstyring på varmtvannsberederen.

Etter to måneder hadde Henriks personlige gjennomsnittspris sunket med rundt 18 prosent sammenlignet med området for øvrig, og han sparte om lag 600 kroner i måneden uten at familien merket dårligere komfort.