Er ADHD en funksjonsnedsettelse?

Er ADHD offisielt anerkjent som en funksjonsnedsettelse i Norge?

Hele greia med en ADHD-diagnose i Norge er jo at det er en funksjonsnedsettelse. Uten den biten, ingen diagnose. Det er selve definisjonen, på en måte. Litt forvirrende, men det er sånn det henger sammen.

Jeg husker den første timen vi hadde på BUP i Drammen, det var en tirsdag i november 2021. De var så utrolig opptatt av hvordan vanskene viste seg i hverdagen, ikke bare at de var der. Det var det de kalte varig og tydelig nedsatt funksjon over tid.

Det handler ikke om at ungen er vilter. Det handler om at konsentrasjonen svikter såpass at skolearbeidet blir umulig, eller at impulsiviteten ødelegger for vennskap.

Psykologen kalte det en nevropsykiatrisk funksjonsnedsettelse. Et litt stivt ord for at hjernen er koblet annerledes. Og det er jo derfor systemet, som NAV og skolen, anerkjenner det. For å kunne gi tilrettelegging og støtte. Det er ikke en unnskyldning, men en forklaring.

Er ADHD en nedsatt funksjonsevne?

ADHD er en funksjonsnedsettelse. Høres greit ut.

Det er utfordringer. Mye fokus der.

Vansker med oppmerksomhet. Impulsivitet også. Gir funksjonsnedsettelse.

Folk er ulike. Symptomer varierer. Hvor ille det er, varierer. Hvordan det påvirker livet. Mye forskjell.

Viktige poeng:

• ADHD er en funksjonsnedsettelse.
• Definert av vansker med oppmerksomhet og/eller hyperaktivitet/impulsivitet.
• Dette fører til betydelig funksjonsnedsettelse.
• Variasjon i symptomer og alvorlighetsgrad er stor.

Tilleggsinformasjon:

• Klassifisering: ADHD er anerkjent som en nevroutviklingsforstyrrelse.
• Påvirkning: Utfordringene kan påvirke skolegang, arbeid, sosiale relasjoner og dagligliv.
• Behandling: Behandlingsalternativer inkluderer medisinering, atferdsterapi og tilrettelegging.
• Diagnostikk: Diagnostisering krever en grundig utredning av kvalifisert helsepersonell.
• Varighet: Symptomer på ADHD starter ofte i barndommen og kan vedvare inn i voksen alder.

Er ADHD en psykisk lidelse?

Det var en gang, en kjølig høstdag i oktober for noen år siden, at jeg sto på kjøkkenet hjemme på Nøtterøy. Klokka var vel rundt fire på ettermiddagen. Solen prøvde å trenge gjennom skydekket, men det var mest grått. Jeg husker lukten av nybrygget kaffe og følelsen av å være helt utslått etter en lang dag.

Jeg satt der, med koppen i hendene, og blikket mitt flakket rundt i rommet. Tankene mine var et eneste rot. Jeg grublet over noe jeg hadde lest tidligere på dagen, noe om ADHD. Det var så mange ulike meninger og måter å se det på. En del sa at det var en sykdom, andre at det var en tilstand.

Det var et ord som festet seg: "tilstand." Det var noe med det ordet som føltes mer riktig, mer... akseptabelt for meg. Jeg hadde jo lenge følt meg annerledes, at hjernen min fungerte på en annen måte enn mange av de rundt meg. Den konstante trangen til å gjøre ting, den vanskelige konsentrasjonen, alle de hoppende tankene – det var en del av meg.

Hovedpoeng:

• ADHD omtales som en tilstand, ikke en sykdom. Dette understreker en annen forståelse av tilstanden.

Senere den kvelden, mens jeg satt og ryddet litt på datamaskinen min, snublet jeg over en artikkel som forklarte dette nærmere. Det var noe med hvordan hjernen fungerer ulikt, hvordan det ikke nødvendigvis var noe som måtte "kureres" som en sykdom.

Det at det kalles en tilstand kan jo bety at det er noe som følger en gjennom livet, noe man lærer seg å leve med og håndtere, heller enn noe som plutselig dukker opp og som man blir frisk av.

• ADHD: Attention Deficit Hyperactivity Disorder (engelsk) / Hyperkinetisk forstyrrelse (norsk).

Jeg tenkte på alle de gangene jeg hadde følt meg misforstått, alle de ganger jeg hadde følt at jeg ikke passet inn. Kanskje det var nettopp dette, at det ikke var en "feil" ved meg, men bare en annen måte å være på.

Jeg husker spesielt en gang på videregående, da jeg virkelig slet med å sitte stille under en lang forelesning. Læreren hadde sett litt oppgitt ut, og jeg følte meg bare dum. Nå, med den nye forståelsen, tenker jeg at det kanskje var greit at det var sånn.

• Følelser knyttet til forståelsen: Lettelse, aksept, mindre skyldfølelse.

Det var ikke en sykdom som gjorde meg svak, men en tilstand som krevde andre strategier. Det ga meg en følelse av håp, at jeg ikke trengte å kjempe mot noe som var "feil" med meg, men heller lære meg å navigere i verden med de egenskapene jeg har.

Det er viktig å huske at selv om mange bruker begrepet "sykdom", er den formelle definisjonen en annen.

• Norsk navn: Hyperkinetisk forstyrrelse.

Hva regnes som funksjonsnedsettelse?

Funksjonsnedsettelse, ja. Det er jo når kroppen ikke funker helt som den skal, eller deler av den mangler. Tenk hvis jeg plutselig ikke ser like godt som før, det er en funksjonsnedsettelse. Eller kanskje jeg snubler mer fordi balansen svikter? Det er også det. Kroppsfunksjoner, altså. Alt fra syn og hørsel til hjernen som jobber. Og det er ikke bare sånn "vanlige" ting, men også sykdommer som påvirker. Allergier kan gjøre at du fungerer dårligere, rart å tenke på, men sant. Hjerte- og lungesykdommer, selvfølgelig.

• Tap av kroppsdel eller funksjon.
• Nedsatt bevegelse, syn, hørsel.
• Kognitive funksjonsnedsettelser.
• Påvirkning fra sykdommer (allergi, hjerte, lunge).

Så, altså, det handler om at noe er borte eller skadet som gjør at en kroppsdel eller en funksjon ikke fungerer optimalt. Som om venstre tommel plutselig ikke griper som den pleier. Eller at hukommelsen begynner å svikte, sånn som mamma har det litt med. Det er ikke bare en følelse, det er en reell endring i hvordan kroppen eller en spesifikk del av den, prestere. Kanskje jeg sliter med å huske hva jeg skulle kjøpe på butikken, det er jo en kognitiv greie.

Mer om funksjonsnedsettelse:

• Klassifisering: WHO har en klassifisering som heter ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health). Den ser på samspillet mellom helsetilstand, kroppsfunksjoner/strukturer, aktiviteter, deltakelse og omgivelser. Det er mer enn bare en diagnose.
• Bredt spekter: Inkluderer alt fra synlig nedsatt mobilitet til usynlige utfordringer som kroniske smerter eller psykiske helseproblemer.
• Individuelt: Opplevelsen av funksjonsnedsettelse er svært individuell og påvirkes av både personlige faktorer og sosiale omgivelser.

Er ADHD en uførhet?

ADHD kan definitivt gi redusert arbeidsevne, men NAV ser sjeldent på det som en direkte uførhet som automatisk gir stønad.

ADHD, den derre superkraften som får hjernen til å danse tango med tusen tanker samtidig, mens resten av verden trasker i snegletempo. Selvfølgelig kan det påvirke arbeidsevnen, som å prøve å strikke med ett garnnøste og hundre pinner. Men du vet, det er jo bare å fokusere, ikke sant? Som å be en fisk klatre i trær. Min svigerinne, hun Inger, mener hun har det, men klarer å bake ti forskjellige kaker på en ettermiddag. Så, det varierer, tydeligvis.

Jada, de fleste med ADHD klarer seg visst kjempebra i jobb. De sjonglerer prosjekter som en sirkusartist på speed, glemmer sjefens navn fem ganger før lunsj, men leverer til slutt et resultat ingen forventet. Ofte med en sideeffekt av fem uleste e-poster og et glemt kaffemåltid. Hvem trenger søvn når man har en turbohjerne, liksom?

Så når du med den hyperaktive hjernen vagger inn på NAV, forventer de visst at du skal danse samba ut igjen med et smil og et jobbintervju i lomma. En svekket arbeidsevne grunnet ADHD? Pffft, det er bare kreativitet på høygir! De ser nok for seg at du like gjerne kan starte en enhjørning-bedrift i stedet for å trenge litt penger fra staten for å hente deg inn. NAV har et ganske trangt syn på hva som kvalifiserer.

Her er litt til etterpåklokskap, eller kanskje bare ren frustrasjon:

• ADHD er ikke en one-size-fits-all greie. Noen glemmer bare hvor de la nøklene for femte gang før frokost, mens andre sliter med å holde en tanke lenger enn en gullfisk. Skjønner du? En hel galakse av utfordringer!
• Hyperfokus, en velsignelse og forbannelse! Du kan dykke så dypt inn i en oppgave at du glemmer å spise, drikke, eller gå på do. Og vips, så har dagen gått, og du har kanskje bare gjort én ting. Men den tingen er gjort grundig.
• NAV og papirmøllen: Å bevise en usynlig diagnose som ADHD er ofte som å prøve å fange røyk med bare nevene. De vil ha knallharde bevis på hvorfor du ikke kan jobbe 100%, selv om hjernen din føles som en overopphetet miksmaster.
• Hjelp, ikke hindring: Mange med ADHD trenger faktisk bare litt tilrettelegging. En roligere arbeidsplass, mer fleksibel arbeidstid, eller en sjef som forstår at "ute av øye, ute av sinn" gjelder også for prosjekter. Det er ikke rakettforskning, men virker som det for noen. Jeg klarer knapt å huske hva jeg skulle i butikken uten en liste, så jeg kan bare forestille meg hvor mye mer som må holdes styr på i en jobb.

Så, ja, det kan absolutt være en uførhet. Men systemet er satt opp for dem som har en arm i fatle, ikke for dem med en hjerne som tar av som et jagerfly i en sjelden sky. Lykke til med den kampen!