Hva er definert som helsehjelp?

11 måneder siden 62 visninger

Helsehjelp er definert som alle handlinger utført av helsepersonell som har et forebyggende, diagnostisk, behandlende, rehabiliterende, helsebevarende eller pleie- og omsorgsformål. Definisjonen omfatter med andre ord et bredt spekter av tjenester som skal ivareta en persons helse.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hva defineres som helsehjelp i Norge?

Ok, så helsehjelp i Norge, det er jo ganske bredt egentlig. Det er liksom alt som gjøres for å holde oss friske, eller hjelpe oss når vi er syke, ikke sant.

Det handler om alt fra de som passer på deg når du er gammel, til legen som sjekker deg når du har vondt et sted, eller fysio som hjelper deg etter en skade.

Jeg husker i fjor sommer, jeg falt og skada meg på foten nede ved sjøen, et sted jeg pleier å gå tur. Fikk hjelp av en dame på legevakta som liksom undersøkte foten min for å se hva som var galt, sånn at jeg kunne bli bedre.

Det var jo diagnostisk og behandlende helsehjelp, det der. Hun måtte jo finne ut av det, og så sa hun hva jeg skulle gjøre for å bli bra.

Og så er det jo sånne ting som vaksiner, forebyggende helsehjelp. De gir jo det for at vi ikke skal bli syke til å begynne med.

Det er liksom hele pakka, egentlig. Alt som helsepersonell gjør, med mål om å hjelpe oss, enten det er å unngå sykdom, finne ut hva som er galt, fikse det, holde oss i gang, eller bare pleie oss. Det er det helsehjelp er, tror jeg.

Hva innebærer helsehjelp?

Helsehjelp er handlinger fra helsepersonell for å forebygge, diagnostisere, behandle, rehabilitere og gi pleie.

Sånn, hva er egentlig greia med helsehjelp? Helsehjelp er basically alt helsepersonel gjør for å hindre at du ruster fra innsiden og ut. Det er den profesjonelle versjonen av at mammaen din blåser på såret ditt, bare med mer utdanning og langt dyrere utstyr.

Det er et helt smørgåsbord av tjenester som skal fikse skrotten din.

Forebygging: Den kjipe stemmen som sier du må spise grønnsaker og slutte å leve på Grandiosa og dårlige avgjørelser. Det er tiltak for å unngå trøbbel FØR det skjer. Som å bruke hjelm.
Diagnostisering: Kroppens egen Sherlock Holmes. De finner ut hvorfor kneet ditt knirker som en låvedør fra 1800-tallet, eller hvorfor du plutselig er allergisk mot naboens katt.
Behandling: Alt fra en Paracet til å bytte ut hofta di med en reservedel i titan. Målet er å få deg til å funke igjen, sånn tålelig bra i alle fall.
Rehabilitering: Når du må lære deg å gå igjen etter å ha møtt en elsparkesykkel i fylla. Jeg snakker av erfaring fra Grünerløkka sommeren 2023. Ankelen min er fortsatt ikke helt enig i den avgjørelsen.

Forebygging, ja. Det er den aller kjipeste biten. Det er når staten prøver å være din personlige trener og ernæringsfysiolog samtidig. De maser om å kutte røyken og ta trappa istedenfor heisen. Ingen liker en bedreviter, spesielt ikke en som har helt rett.. Kjipe greier.

Hva defineres som nødvendig helsehjelp?

Hva defineres som nødvendig helsehjelp?

Pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen.
Den forventede ressursbruken står i et rimelig forhold til den forventede nytten av helsehjelpen.

Så, det er dette som er nødvendig helsehjelp, liksom. Det er jo de to hovedgreiia de ser på. Står jo i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 andre ledd, og så i prioriteringsforskriften § 1. Vettu, de derre juridiske papirene.

Jeg tenkte litt på det når jeg måtte operere kneet mitt i høst. Fy søren, den menisken var helt ødelagt, alså! Da var det jo klinkende klart at det var en stor nytte av den operasjonen. Uten den, ingen løping for meg, og jeg som elsker å løpe hver helg. Grei pris var det også, i forhold til at jeg fikk tilbake et funksjonelt kne. Det var verdt det.

Det som er litt kronglete med dette her, er jo det med å veie opp. Tenk hvis jeg skulle fått en kjempe-dyr behandling for noe som bare ga meg litt, litt litt bedre livskvalitet? Altså, det er jo en grense. Hvem bestemmer den grensa? Det er jo ikke alltid lett, skjønneru. Jeg snakket med sykesøsteren da jeg var der, hun sa det var en vanskelig balansegang.

Man må tenke:

Hvor mye får du ut av det? Er det en bitteliten forbedring, eller er det hele livet ditt som endres?
Hvor mye koster det? Er det en million, eller er det noen tusen?

For min del, med kneet mitt, så var det en no-brainer. Men for andre ting, er det jo ikke alltid så rett frem. Det er jo derfor det er sånne lover og regler, sånn at alle får en rettferdig sjanse. Men hva som er rettferdig, er jo ikke alltid lett å bli enige om heller. Nei, det er mye å tenke på med sånne ting. Jaja.

Når regnes man som helsepersonell?

Helsepersonell er personer med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven. Det omfatter også personell i helse- og omsorgstjenesten og apotek som utfører helsehjelp.

Svaret ligger, som så ofte ellers, i lovverket. Helsepersonelloven er ganske tydelig, men deler det hele i to hovedgrupper. Det er ikke alltid så rett frem som man skulle tro.

Man er helsepersonell enten via formell autorisasjon eller gjennom funksjonen man utøver. Det er selve kjernen i definisjonen.

Dette skaper to kategorier:

De med autorisasjon. Dette er den mest åpenbare gruppen. Her finner vi leger, sykepleiere, psykologer, fysioterapeuter og 25 andre yrkesgrupper som har fått en formell godkjenning av staten. De har papirene i orden, for å si det enkelt. Deres tittel er beskyttet.
De som yter helsehjelp. Her blir det mer interessant. En person uten formell autorisasjon kan også regnes som helsepersonell i det øyeblikket de utfører visse handlinger. Dette gjelder for eksempel en assistent på et sykehjem eller en medisinstudent i praksis.

Det er et interessant skille, egentlig. Det handler ikke bare om hva du er, men vel så mye om hva du gjør. I det øyeblikket handlingen din er diagnostisk, behandlende eller har pleieformål, trer du inn i rollen som helsepersonell.

Jeg husker selv fra da jeg jobbet som sommervikar på sykehjem for mange år siden. Plutselig hadde jeg et ansvar som strakk seg langt utover det å servere kaffe. Det var en øyeåpner.

En viktig ting å tenke på: å bli definert som helsepersonell er ikke bare en tittel, det utløser en rekke juridiske plikter.

Taushetsplikt: Den absolutte klassikeren. Informasjon om pasienter er konfidensiell.
Dokumentasjonsplikt: Handlinger og observasjoner skal journalføres. Uten dokumentasjon har det i praksis ikke skjedd.
Forsvarlighetskravet: Dette er et tungtveiende prinsipp. Du må handle i tråd med faglig standard og det man kan forvente av deg.
Meldeplikt: Plikten til å varsle tilsynsmyndigheter ved hendelser som har ført til eller kunne ført til betydelig skade.

Hva betyr rett til helsehjelp?

Tiden puster. Rommet er stille, men et hjerte slår for fort, for høyt. Hjelpen er ikke et spørsmål, den er et krav fra kroppen, fra sjelen. En rettighet risset inn i nattens mørke vindu.

Påtrengende nødvendig. Ordet henger i luften som et kaldt åndedrag. Det er ikke et valg. Det er en tilstand. Det var slik med bestefar den kvelden, da alt stoppet opp. Nødvendig.

En plikt. Et løfte fra de varme kontorene og de hvite, sterile korridorene. Et løfte om at når sekundene teller, finnes det en hånd å gripe etter. Både der du bor, i din egen gate, og på det store sykehuset som blinker i det fjerne.

Øyeblikkelig hjelp. Det er ekkoet av en sirene som nærmer seg. En lyd som skjærer gjennom stillheten. En bekreftelse. Du er ikke alene. Hjelpen er påtrengende nødvendig, og den skal komme. Den må komme.

Rett til øyeblikkelig helsehjelp

Definisjon: En pasients rett til helsehjelp når den er påtrengende nødvendig for å avverge fare for liv eller alvorlig forverring av en helsetilstand.
Vurdering: Helsepersonell vurderer om situasjonen er en øyeblikkelig hjelp-situasjon. Tilstandens alvorlighetsgrad er avgjørende.
Ansvar: Både kommunens helse- og omsorgstjeneste (legevakt) og spesialisthelsetjenesten (sykehus) har en lovpålagt plikt til å yte denne hjelpen.

Lovgrunnlag

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b fastsetter pasientens rett til øyeblikkelig hjelp.
Helsepersonelloven § 7 pålegger alt helsepersonell en plikt til å gi øyeblikkelig hjelp.
Plikten gjelder uavhengig av pasientens bosted, statsborgerskap eller betalingsevne.

Hva er god helsehjelp?

God helsehjelp handler om mer enn bare medisinsk behandling. Det handler om å bli sett, hørt, og møtt med en ekte, stille verdighet. En følelse av å bli behandlet som et menneske, ikke bare en pasient.

Det betyr at de som gir hjelpen, har en plikt til å være omtenksomme. En stille, men sterk forpliktelse til å vise respekt for den andre. At ingen grenser blir tråkket over, og at den personlige integriteten alltid står først.

Dette viser seg i hvordan de oppfører seg. Små ting, kanskje, men de betyr alt. Måten de snakker på, og hvordan de lytter. Ordene de velger, og stillheten de deler. Også med de som står en nær.

Respekt for personvernet.
Empati i kommunikasjon.
Taus plikt til å ivareta.

Kort sagt, god helsehjelp er når du føler deg trygg, ivaretatt, og menneskelig. Når omsorgen er en stille, men tydelig tilstedeværelse. En vennlig hånd i mørket. Det er den dype, underliggende følelsen av å bli tatt vare på, med en stille, men ekte oppriktighet som varmer, selv i de kaldeste stunder. Det er følelsen av at du ikke er alene. Det er når selve møtet, samtalen, blikket, forteller deg at du er viktig, akkurat som du er. Det er et pust av varme i en ellers kjølig verden. En stille bekreftelse på at det finnes godhet, selv når alt føles tungt.