Hva er den mest vanlige psykiske lidelsen?

Vanligste psykiske lidelse? Hvilken er den mest utbredt?

Jeg har faktisk lurt litt på det, veit du. Hva er egentlig det som plager flest av oss, sånn psykisk. Man hører jo så mye, og det er lett å føle seg litt borte i alt snakket om helse. Jeg satt en kveld, kanskje det var i midten av februar, og bare grublet over det der.

Da jeg snakka med fastlegen min på Storo medisin for et par år siden, i mars 2022 tror jeg det var, for en helt annen ting, kom vi inn på det. Han nevnte at depressive lidelser, det var visst veldig, veldig vanlig. Nesten som en folkesykdom, føles det. Folk jeg kjenner sliter jo med nettopp det.

Og rett bak der, som en skygge, eller kanskje mer som en urolig venn, kom angstlidelser. Det er liksom de to som virkelig dominerer når folk først tar steget og søker hjelp. Jeg har en venninne, for eksempel, som fikk god hjelp for sin angst på Volvat i fjor, kostet litt, men verdt det sa hun.

Det er jo til legen man først går, sant. Det er der de ser mest av det, når mennesker føler seg så dårlige at de må si ifra. Jeg fant en link på FHI sine sider en gang, Folkehelseinstituttet altså, som bekrefta dette. De skriver om psykiske plager hos voksne, ganske tydelig.

Det er litt skremmende å tenke på hvor mange som bærer på sånt. At depresjon og angst er så utbredt, det viser vel bare at vi må være flinkere til å snakke sammen, og ikke skamme oss. Jeg veit det hjalp min bror enormt å åpne seg for en terapaut i Tønsberg, november i fjor.

Hvor vanlig er psykiske lidelse?

Tallene endrer seg ikke. De er stabile. Det er vanlig.

En tredjedel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av ett år.8 % av barn og unge har en psykisk lidelse til enhver tid.

Dette er bare tall på et ark. Jeg ser det på jobb hver dag. Mennesker bak tallene. Det er bare en del av landskapet. En normalitet.

• Angstlidelser. De er vanligst.
• Depresjon. Den kommer etter.
• Ruslidelser. De henger ofte sammen med de andre.

Stabilitet betyr ikke at problemet er løst. Det betyr at lidelsen er en konstant.

Hvilke psykiske lidelser er mest vanlige?

Stillhet. Lyset fra gaten trekker lange skygger over veggen. Tankene driver ofte, særlig nå. Det er rart hvordan noe så innadvendt som angst, eller den tunge tåken som legger seg over alt når det depressive kommer snikende, kan ramme så mange. Føles det ikke som en felles erfaring, bare skjult? Jeg tenker på hvor mye det sliter på folk.

Og så er det dette med alkoholen. Den sniker seg inn, blir en krykke kanskje, for mange. Det er en trist sirkel, hvor middelet som skal lette, ender opp med å tynge mer. Angst, depresjon, og den derre alkoholen... det er de tre tyngste kategoriene her i landet, liksom.

Konsekvensene kan bite dypere enn selve diagnosen, har jeg sett. Man glemmer kanskje det. Det handler ikke bare om lidelsen, men alt den drar med seg. Ødelagte forhold, tapte muligheter, den bitende skammen. Mye av det, mye av den ekstra smerten, kunne kanskje vært unngått. Det er sånt som gjør meg litt... lei meg, når jeg tenker på det.

Hvilke psykiske lidelser er mest vanlige i Norge? Angstlidelser, depressive lidelser og alkoholmisbruk er de tre vanligste gruppene psykiske lidelser i den norske befolkningen.

Det er ikke alltid så lett å snakke om dette. Men det er viktig. For det finnes jo håp, selv i de mørkeste nettene. Å forstå litt mer, selv små ting, det kan jo kanskje hjelpe noen.

Omfanget av konsekvenser kan strekke seg langt, ikke bare for den enkelte. Ringvirkningene når mange:

• Sosial isolasjon: Mange trekker seg unna venner og familie. Det blir vanskelig å opprettholde sosiale bånd.
• Redusert funksjon i dagliglivet: Vansker med jobb, studier eller å ta vare på seg selv og hjemmet.
• Fysiske helseproblemer: Stress og dårlig mental helse kan føre til hjerte- og kar-sykdommer, søvnforstyrrelser.
• Økonomiske vansker: Tap av inntekt, økte utgifter til behandling.
• Økt risiko for andre lidelser: For eksempel selvmedisinering med rusmidler.

Og så er det dette med å forebygge. Alt kan jo ikke stoppes. Men tanken på at mye av den ekstra smerten er unødvendig… den biter. Jeg har hørt det så mange ganger.

Veier til forebygging av negative følger fokuserer ofte på tidlig innsats:

• Tidlig identifisering og behandling: Å fange opp symptomer tidlig øker sjansene for bedring.
• Styrking av mestringsstrategier: Lære å håndtere stress og vanskelige følelser.
• Støttende miljø: Familie, venner og et godt arbeidsmiljø kan være avgjørende.
• Redusere stigma: Åpenhet hjelper folk til å søke hjelp når de trenger det, uten skam.
• Tilgang til helsetjenester: Sikre at hjelp er tilgjengelig og lett å få tak i.

Jeg lurer på hvor mange som sitter alene i kveld, og kjenner på noe av dette. Bare det å vite at man ikke er alene, det er en start, tenker jeg. En liten, liten start.