Hva er naturlig stråling?

Hva er naturlig stråling? Bakgrunnsstråling på 4 mSv

Å forstå hva er naturlig stråling gir avgjørende innsikt i usynlige helsefarer og strålekilder som omgir oss i hverdagen.
Kunnskap om disse miljøfaktorene bidrar til å forebygge alvorlige helseskader og beskytte mot skjulte boligfarer. Les videre for å oppdage de fullstendige detaljene og tallene.

Hva er egentlig naturlig stråling?

Naturlig stråling er energi som kommer fra naturlige kilder i miljøet vårt, helt uten at mennesker har skapt den selv. Denne energien omgir oss konstant hver eneste dag, uansett hvor vi oppholder oss, og stammer fra kilder som verdensrommet, bakken og luften vi puster inn.

Det kan være lett å tenke at all stråling er kunstig eller farlig. Virkeligheten er imidlertid en annen. Vi lever i et naturlig stråling kilder og menneskekroppen er tilpasset å håndtere disse lave bakgrunnsnivåene gjennom evolusjon.

For å forstå det store bildet, må vi se på hvordan denne energien treffer oss. En gjennomsnittsperson i Norge eksponeres for en total årlig stråledose på rundt 5,2 mSv fra alle strålekilder kombinert. Av dette utgjør den naturlige bakgrunnsstrålingen omtrent 4 mSv per år, noe som betyr at naturen selv står for den absolutte størsteparten av stråledosen vår. ^[2]

Hovedkilder til den naturlige bakgrunnsstrålingen

Naturens eget strålingsbilde er sammensatt av fire distinkte hovedkilder som påvirker oss i ulik grad avhengig av hvor i landet vi bor, og hvordan vi lever.

Hovedkildene fordeler seg på følgende områder: Radongass i inneluft: Dette er den desidert største kilden til naturlig stråling i Norge. Radongass dannes kontinuerlig i berggrunnen når uran brytes ned, og gassen kan sive opp og samle seg i konsentrasjoner innendørs.

Berggrunn og jordsmonn: Bakken under oss inneholder naturlige radioaktive stoffer som uran, thorium og kalium. Disse sender ut gammastråling som treffer oss utendørs, og stoffene finnes også i murstein og betong brukt i bygninger.

Kosmisk stråling: Dette er energirik stråling som kommer fra solen og det dype verdensrommet. Jordas atmosfære og magnetfelt fungerer som et effektivt skjold, men noe stråling slipper alltid igjennom. Mat og drikke: Alle levende organismer, inkludert alt vi spiser, inneholder små mengder naturlige radioaktive isotoper. Det mest kjente eksemplet er kalium-40, som finnes naturlig i vanlige matvarer som bananer og poteter.

Forskjellen på ioniserende og ikke-ioniserende typer

For å vurdere om strålingen utgjør en helserisiko, må vi skille skarpt mellom de fysiske egenskapene til energibølgene. Stråling deles inn i to hovedkategorier basert på energinivået den bærer med seg.

Den første kategorien er hva er ioniserende stråling, som inkluderer alfa-, beta- og gammastråling fra radioaktive stoffer i naturen. Denne strålingen er så energirik at den har evnen til å slå elektron ut av atomer og molekyler, noe som kan skade cellene eller arvestoffet (DNA) i kroppen vår om dosene blir for høye. Den andre kategorien kalles ikke-ioniserende stråling, og har langt lavere energi. Det mest kjente eksemplet her er sollys med ultrafiolett (UV) stråling, i tillegg til radiobølger og infrarød varme, som ikke kan ionisere atomer men likevel påvirke oss på andre måter.

Men det finnes en oversett faktor som mange misforstår når de bekymrer seg for stråling i hverdagen - og jeg skal forklare akkurat hva denne usynlige risikoen er i avsnittet om radon lenger ned.

Er naturlig stråling farlig for helsen din?

Når vi snakker om helserisiko og naturlig stråling, er det dosen og eksponeringstiden som avgjør alt. De lave nivåene vi normalt mottar fra kosmiske partikler og mat er helt ufarlige, men bildet endrer seg når det kommer til typer naturlig stråling.

Her er den kritiske faktoren jeg nevnte tidligere: Radon er en usynlig og luktfri gass, og langvarig innånding av høye konsentrasjoner øker risikoen for lungekreft betydelig. Faktisk er radongass i norge årsaken til rundt 12 prosent av alle årlige lungekrefttilfeller i Norge, noe som tilsvarer omtrent 370 dødsfall hvert eneste år.^[3] Risikoen skyldes alfastrålingen som skader lungevevet når gassens datterprodukter setter seg fast i luftveiene. Helserisikoen øker dramatisk dersom man utsettes for høye radonnivåer i kombinasjon med tobakksrøyk.

Mange tror at man må bo i et spesielt utsatt område for å ha et problem, men det er feil. Høye radonnivåer oppstår tilfeldig fra hus til hus basert på sprekker i grunnmuren og lokal ventilasjon. Den eneste måten å vite sikkert om du er trygg, er å gjennomføre en fysisk måling i vinterhalvåret.

Sammenligning av strålekilder i hverdagen

For å sette den naturlige strålingen i perspektiv, kan vi se på hvor de årlige stråledosene for en gjennomsnittlig nordmann faktisk kommer fra.

Radongass i boliger

- Naturlig forekommende radioaktiv gass fra uran i berggrunnen

- Varierer ekstremt mye basert på lokal geologi og bygningskonstruksjon

- Omtrent 2,5 mSv per år (Største enkeltkilde i Norge)

Andre naturlige kilder

- Kosmisk stråling, gammastråling fra bakken, samt mat og drikke

- Øker svakt ved flyreiser og bosetting høyt over havet eller på granittgrunn

- Rundt 1,5 mSv per år kombinert

Medisinsk strålebruk

- Menneskeskapte kilder som røntgenundersøkelser og CT-skanninger

- Avhenger helt av individuelle helsebehov og antall sykehusundersøkelser

- Rundt 1,1 mSv per år for en gjennomsnittsperson

Thomas og radonmålingen i Lier

Thomas, en 34 år gammel lærer bosatt i et eldre trehus i Lier, var bekymret for radongass etter å ha lest om lungekreftrisiko. Han hadde utsatt saken i to år fordi han fryktet at tiltakene ville bli uoverkommelig dyre.

Første forsøk gikk dårlig da han kjøpte en billig digitalmåler og plasserte den i vinduskarmen i et rom som ofte sto til lufting. Resultatene viste lave, men fullstendig misvisende verdier.

Etter å ha snakket med en kollega, innså Thomas feilen. Han bestilte offisielle sporfilmblokker som ble plassert i oppholdsrom i underetasjen over en tomånedersperiode i vintersesongen mens vinduene holdt seg lukket.

Målingen avslørte en reell konsentrasjon på 240 Bq/m3 i kjellerstuen. Han installerte en enkel radonventil og tettet tre synlige sprekker i betonggulvet, noe som reduserte nivået til trygge 45 Bq/m3 i løpet av fire uker.