Hva skjer når du trener for mye?

Er det mulig å trene for mye?

Ja, det er helt klart mulig å trene for mye. Selv med kondisjonstrening. Litt rart å tenke på, sant? Men det er faktisk bevist.

Forskere har sett at både de som er helt inaktive og de som pumper alt de har, er mer utsatt for ting som hjerteflimmer og til og med hjertestans. Ikke bra.

Så, moderat trening er best. Mer balansert, liksom. Ikke bare pushe seg helt til grensen, hele tiden.

Det er som med alt annet, vel? For mye av det gode...

Hvorfor er det sånn?

• Overbelastning: Kroppen trenger tid til å reparere seg. Hvis man trener for hardt, for ofte, får ikke musklene og nervesystemet den hvilen de trenger.
• Hormonelle ubalanser: Stresshormoner kan skyte i været, og det kan påvirke alt fra søvn til immunforsvaret. Min venn, han trente til maraton og ble konstant syk, hadde aldri energi.
• Psykisk slitasje: Det kan bli en tvang. Man "må" trene, og mister gleden. Det er jo ikke poenget. Jeg kjenner en som slet med akkurat det, begynte å føle seg skyldig om han hoppet over en økt.

Hva er "for mye"?

Dette varierer jo fra person til person. Det handler ikke bare om hvor mange timer du svetter, men også intensiteten, søvnkvalitet, kosthold og generell livsstress. Lytte til kroppen er viktig!

For eksempel, en som trener 4-5 ganger i uka med god hvile mellom øktene og et fornuftig kosthold er nok langt fra "for mye". Men om du trener 7 dager i uka, doble økter, og sover dårlig, da er det nok litt vel. Jeg hadde en periode der jeg følte meg helt tappet hele tiden, og skjønte at jeg pushet det for langt.

Tegn på at du trener for mye:

• Konstant tretthet.
• Søvnproblemer.
• Økt irritabilitet.
• Nedsatt immunforsvar (blir lett syk).
• Nedsatt prestasjon, til tross for hard trening.
• Verkende muskler og ledd, som ikke går bort.
• Mangel på motivasjon.
• Hjertebank, uregelmessig puls.

Så ja, en sunn balanse er nøkkelen. Ikke bare for helsen, men også for å holde treningsgleden oppe over tid. Det er jo det som er poenget!

Hva er overdreven trening?

Hva er overdreven trening? Overdreven trening er å trene for mye og for hardt, uten å gi kroppen nok hvile til å reparere seg selv.

Åja, overtrening. Det er den edle kunsten å behandle kroppen sin som en leiebil uten forsikring. Full gass, ingen bremser, og du ignorerer alle varsellampene som lyser opp dashbordet som et juletre på steroider. Rett og slett.

Du tror du bygger muskler, men i virkeligheten driver du med ren kroppsmobbing. Du river ned alt, og når musklene skriker etter en pause, gir du dem bare en ekstra runde med burpees. Gratulerer, du er din egen verste fiende. Jeg prøvde dette selv i 2019, trodde jeg skulle bli Hulken. Endte opp med å se ut som en sliten vaskeklut og sov i tre dager i strekk.

Tegn på at du har meldt deg inn i klubben for folk som hater hvile:

• Du blir SVAKERE, ikke sterkere. Plutselig føles melkekartongen tyngre enn en elefant. Du løfter mindre enn bestemora di, som forresten bare trener med handleposene fra Rema 1000.

• Evig stølhet. Musklene dine har gått fra å være støle til å ha en permanent tilstand av sement. Du beveger deg som en rusten robot som trenger en alvorlig dose WD-40.

• Humøret er i dass. Du er surere enn en sitron dyppet i eddik. Tålmodigheten din er kortere enn en gullfisks hukommelse. Katten min, Bjarne, nektet å være i samme rom som meg på slutten der.

• Søvnen har tatt ferie. Kroppn din er så stressa at den nekter å logge av. Du er stuptrøtt, men hjernen kjører maraton og planlegger hvordan den skal sabotere deg neste dag.

• Imunforsvaret har heist hvitt flagg. Du blir forkjøla hvis noen bare ser på deg. En liten bris er nok til å gi deg feber. Ditt forsvarssystem har offisielt sagt opp.

Hvorfor blir jeg kvalm når jeg trener hardt?

Hvorfor blir jeg kvalm når jeg trener hardt? Hard trening omdirigerer blod fra magen til musklene. Dette, kombinert med økt puls og blodtrykk, kan redusere blodtilførselen til hjernen og fordøyelsessystemet, noe som forårsaker svimmelhet og kvalme.

Tirsdag. SATS Colosseum. Klokka var vel rundt seks, stappfullt som vanlig. Det var beinøkt. Alltid beinøkt som tar knekken på meg. Hadde akkurat satt ny pers i knebøy, 120 kg, og følte meg som en gud i nøyaktig tre sekunder.

Så kom det. Tunnelsynet. Lyden i hodetelefonene, noe hard techno, ble bare en fjern during. Svetten var plutselig iskald, ikke varm. Og den smaken av metall i munnen. Faen, ikke nå igjen.

Måtte bare kaste stanga tilbake i stativet og subbe meg mot garderoben. Føltes som om alle stirra. Satt der på benken i den gamle, slitte grå Nike-shortsen min og kjente alt spinne. Hodet mellom beina. Den flaue følelsen av å nesten kaste opp etter en økt.

Spiste jo bare en banan og drakk en Nocco en time før økta, tenkte det holdt. Idiotisk. Det er alltid noe sånt. Enten for lite mat, for lite vann, eller så presser jeg meg bare altfor hardt for fort. Skjer hver gang jeg er dum nok til å prøve.

• Hydrering er alfa og omega. Jeg glemmer det hele tiden. Drikker du for lite vann før og under økta, blir blodet tykkere. Da må hjertet jobbe hardere, og du blir svimmel og kvalm. Lett.

• Timing av måltid. Det jeg bomma på. Et stort måltid rett før er krise, men å trene på tom mage er like ille. Et lett måltid 1-2 timer før er tingen. Ikke bare en jævla banan.

• Pust riktig! Spesielt under tunge løft. Holder du pusten for lenge (Valsalva-manøver) øker trykket i hodet voldsomt. Det er en garantert snarvei til å se stjerner og ville spy.

• Ikke gå fra 0 til 100. Kroppen trenger tilvenning. Jeg hadde ikke trent knebøy på et par uker og gikk rett på pers. Det er å be om trøbbel. Øk intensiteten gradvis.

Hvorfor føler jeg meg syk etter trening?

Intense trening senker midlertidig antallet hvite blodlegemer. Dette reduserer kroppens immunforsvar, noe som øker sårbarheten for infeksjoner rett etter økten. Hvite blodlegemer er essensielle for å bekjempe patogener.

Ah, den klassiske følelsen av å ha gitt alt – og så litt til – bare for å våkne opp og lure på om du faktisk har trent, eller om en liten, aggressiv influensavirus har brukt magisk tøftrening for å snike seg inn mens du var distravert. Det er jo nesten en form for takknemlighet man får, for at kroppen er såpass effektiv at den prioriterer å bygge muskler over å kaste ut ubudne gjester i den store sirkulære dansen. Prioriteringer, sier jeg bare.

Tenk deg immunforsvaret som et travelt byggeplass. Når du trener hardt, dirigerer kroppen alle tilgjengelige ressurser – tenk gravemaskiner og betongblandere – mot muskelreparasjon. Det er som om vekteren ved byporten (de hvite blodlegemene) tar en velfortjent kaffepause akkurat når de mest lugubre elementene bestemmer seg for å titte innom. Og det er ofte akkurat da nesen begynner å dryppe, eller halsen føles som sandpapir gnidd av en særdeles entusiastisk strandløve.

Den midlertidige dukkerten i immunforsvaret er som en dør som står på gløtt. Ikke helt åpen, men nok til at en knekker av en forkjølelse kan snike seg inn. Det er en del av kroppens ganske kyniske, men effektive, kalkyle: Fiks musklene nå, bekjemp basiller senere. Man kan nesten høre den lille indre stemmen som hvisker: Hvorfor bekymre seg for en snørrete nese når du kan løfte tyngre neste uke, sant?

Personlig har jeg merket det. Etter en intervalløkt som føles som om sjelen forlater kroppen, da er jeg ekstra flink til å hoste litt rart de neste par dagene. Jeg tenker alltid, herregud, har jeg trent meg sykere? Men det er jo bare kroppen som er litt sånn, Ok, sjef. Du ville ha muskler. Her er sjansen til en influensa. Velg klokt. Kanskje en liten spøk fra evolusjonen, en subtil påminnelse om ikke å overdrive? Eller bare en påminnelse om at du ikke er udødelig, til tross for de nymotens kompresjonstightsene.

For å dempe denne 'post-treningsbluesen' – som jo ofte ender opp med en faktisk forkjølelsesblues – kan man vurdere litt smart forebygging. Det er ikke rakettforskning, men mer som å huske paraplyen når det er meldt regn. En idiot kan glemme den, men en smart idiot husker det neste gang. Eller i hvert fall halvparten av tiden.

• Væskebalanse er kritisk: Kroppen din trenger vann mer enn den trenger din unnskyldning for å glemme å drikke.
• Søvn er din beste venn: Ikke undervurder å ligge horisontalt. Sju til ni timer er ikke en anbefaling, det er et minimum om du ønsker å fungere som et kompetent menneske, ikke en trøtt zombie.
• Næringsrikt kosthold: Fyll opp med fargerike greier. Tenk grønnsaker og frukt, som superhelter for cellene dine. Ikke bare tomme karbohydrater som sender blodsukkeret ditt på en berg-og-dal-bane like illevarslende som en skummel klovn.
• Håndhygiene er alfa omega: Vask hendene som om du har rørt ved et atomreaktorhåndtak. Eller, du vet, en offentlig dørklinke. Samme prinsipp.
• Ikke overdriv: Lytt til kroppen. Den er ingen maskin. Den er en skrøpelig, vakker kreasjon som blir sur om du pisker den for hardt, for ofte. Som en overarbeidet barista som plutselig serverer deg en kaffe med salt i. Det er ikke verdt det.

Jeg husker en gang jeg trodde jeg var Superman og kjørte tre harde økter på rad. Endte opp med å føle meg som en våt sokk i en uke. Lærdommen? Kroppen har en grense. Og den forteller deg det med sår hals og en nesebor som renner som Niagarafallene på en dårlig dag. Kanskje det er naturens måte å si: Du er flink, men ta det pent, vennen. Eller Kjøp nesespray. Begge deler.