Hvem går mest ned med stress?

Hvem går mest ned med stress: Unge vs eldre aldersgrupper

Aldersgrupper opplever ulike nivåer av stress i hverdagen basert på livssituasjon og krav. Å forstå hvilke grupper som rammes hardest gir bedre innsikt i mental helse og forebygging.

Hvem går mest ned med stress i samfunnet?

Stress er en sammensatt tilstand som kan henge sammen med mange ulike faktorer i hverdagen, og det er ikke alltid én enkelt årsak som peker seg ut. Når vi ser på tall og statistikk fra Sundhedsstyrelsen, viser det seg at forekomsten av stress varierer betydelig mellom ulike aldersgrupper og kjønn. De yngste aldersgruppene i samfunnet peker seg ut med de høyeste skårene på stressskalaen, mens eldre grupper opplever dette i langt mindre grad.

Unge voksne og tenåringer er hardest rammet

Gruppen av 16-24-årige har flest personer med en høy skåre på stressskalaen, der tallene viser at hele 31 prosent blant mennene og 52 prosent blant kvinnene opplever et høyt stressnivå. Som sagt er dette en markant overvekt sammenlignet med resten av befolkningen. Mange unge kjenner på presset rundt utdanning, fremtidsutsikter, økonomi og ikke minst sosiale medier, noe som kan forklare hvorfor denne aldersgruppen sliter mest.

Jeg husker selv da jeg var i starten av tjueårene - følelsen av at hver eksamen eller jobbintervju var et spørsmål om liv og død var temmelig overveldende. Det tok tid å innse at denne konstante uroen ikke er en normaltilstand som man bare må akseptere som en del av hverdagen.

Hvordan utvikler stress seg gjennom livsløpet?

Mens de yngste opplever mest, går nivået merkbart ned jo eldre man blir. Blant de 65-74-årige er det færrest som har en høy skåre på stressskalaen, med 18 prosent blant mennene og 23 prosent blant kvinnerne. Med alderen følger det som regel en annen ro, mer livserfaring og færre grunnleggende usikkerheter knyttet til etableringsfasen i livet.

Forskjeller mellom kjønnene når det gjelder stress

Et gjennomgående mønster i statistikken er at kvinner gjennomgående rapporterer om høyere stressnivåer enn menn i nesten alle aldersgrupper. Blant de unge i alderen 16-24 år er denne kjønnsforskjellen spesielt slående, hvor over halvparten av kvinnene opplever høy stressbelastning. Dette kan henge sammen med en kombinasjon av biologiske, psykologiske og sosiale forventninger som ofte plasseres på unge jenter og kvinner.

Når alt kommer til alt, er det viktig å huske at stress ikke bare er et personlig problem, men et samfunnsfenomen som krever oppmerksomhet. Å forstå hvem som rammes hardest, er det første skrittet for å kunne sette inn riktige tiltak der behovet er størst.

Sammenligning av stressnivå fordelt på aldersgrupper

Aldersgruppe 16-24 år (Yngste)

- 31 prosent har en høy skåre på stressskalaen

- 52 prosent har en høy skåre på stressskalaen

- Etableringsfase, utdanningspress, framtidsusikkerhet og sosiale forventninger

Aldersgruppe 65-74 år (Eldste)

- 18 prosent har en høy skåre på stressskalaen

- 23 prosent har en høy skåre på stressskalaen

- Lavere arbeidsrelatert press og mer etablert livssituasjon

Hverdagssituasjonen for en ung student

Line, en 22 år gammel student i Oslo, kjente på en konstant klump i magen i eksamenstiden. Hun prøvde å sjonglere deltidsjobb, studier og et sosialt liv som så perfekt ut på skjermen, men energien strakk sjelden til.

Første forsøk på å mestre stresset besto i å drikke mer kaffe og droppe søvn for å få mer tid. Resultatet ble bare at hun ble enda mer sliten og ukonsentrert.

Etter en ukes tid med total utmattelse innså hun at hun måtte endre strategi. Hun begynte å sette av faste tider uten skjerm og kuttet ned på antall vakter på jobb.

Etter en måned med disse små justeringene merket hun at søvnkvaliteten ble bedre, og den konstante indre uroen slapp taket, noe som gjorde studiehverdagen langt mer overkommelig.