Hvilken sykdom koster samfunnet mest?

11 måneder siden 71 visninger

Ifølge en ny studie er demens og psykiske lidelser blant de sykdommene som koster samfunnet aller mest. Analysen, som har vurdert kostnadene for 144 sykdommer, konkluderer med at disse to områdene representerer de største samfunnsøkonomiske byrdene i Norge i dag.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hva er den dyreste sykdommen for det norske samfunnet?

Ok, så det derre med hva som koster mest for Norge, altså, av sykdommer. Jeg husker jeg leste noe om en sånn ny studie, de hadde sett på masse forskjellige. Og det som slo meg, liksom, det var at demens og psykiske lidelser gikk igjen som de aller dyreste. Sånn sett er jo det litt skremmende, for det rammer jo så mange på forskjellige vis.

For meg personlig så er jo dette noe som har kommet nærmere og nærmere i familien. Det er ikke bare tall i en rapport, det er jo et menneske, et liv som forandres helt. Og de kostnadene, det er ikke bare medisiner eller sykehusopphold, det er jo alle de usynlige utgiftene også, den ekstra omsorgen, den reduserte arbeidsinnsatsen for de pårørende.

Jeg tenker sånn at selv om kanskje kreftsykdommer får mye oppmerksomhet, og det er jo helt riktig, så er det kanskje litt mer «stille» de her andre sykdommene, altså demens og psykisk helse, som likevel tapper samfunnet for så utrolig mye. De derne tallene fra den studien, det gjorde liksom at jeg så det litt tydeligere.

Hva koster mest for Norge? Jeg tror nok det er demens og psykisk helse, etter det jeg fikk med meg fra den undersøkelsen. Det er jo så komplekst, så det er vanskelig å sette en eksakt prislapp på det hele, men det virker jo som det er der de største summene ligger begravd, metaforisk talt da.

Hvilken sykdom koster oss mest penger?

Det var lukta på sgehjemmet på Gjøvik jeg husker best. En kvalmende blanding av desinfeksjon, gammel mat og noe ubestemmelig trist. Morfar Kåre satt der i stolen sin den kalde februardagen i 2019. Han bare stirret på en flekk på tapetet. Ikke noe gjenkjennelse, ingenting.

Pleieren sa det kostet samfunnet hundretusener i året for bare den ene plassen hans. Tenk på det. En pleier for hver fjerde pasient, kanskje, døgnet rundt. Mat, medisiner, husleie, strøm, vask. Det er jo en helt vanvittig utgiftspost. Ikke rart i det hele tatt.

Han spiste knapt Wasa knekkebrødet sitt. Bare smuldret det opp mellom fingrene. Han som hadde bygget hus og kjørt lastebil over hele Østlandet. Nå satt han der. Den konstante summingen fra TV-en i fellesstua. Lyden av noen som ropte på gangen. Det er jo en 24/7-jobb for så mange.

Så leste jeg den saken fra Folkehelseinstituttet. At demens er den dyreste sykdommen. Det traff meg midt i magen. Selvfølgelig er den det. Det er jo ikke en operasjon og så ferdig. Det er år. År med total pleie. Den enorme slitasjen på mormor og resten av familien før han fikk plass. All tiden som går med. Den kostnaden er jo helt usynlig i regnskapet.

Demens er den sykdommen som koster det norske samfunnet mest.

Kostnadene er sammensatte og massive:

Heldøgnsomsorg: Dette er den desidert største kostnadsdriveren. Sykehjemsplasser krever konstant bemanning, administrasjon, medisinsk oppfølging og vedlikehold.
Hjemmetjenester: Før en person får sykehjemsplass, er det ofte et omfattende behov for hjelp i hjemmet, inkludert hjemmesykepleie og praktisk bistand.
Uformell omsorg: Pårørendes innsats representerer en enorm, ubetalt verdi. Mange reduserer stillingen sin eller slutter helt i jobben for å pleie sine nærmeste. Dette fører til et betydelig produksjonstap for samfunnet.
Spesialisthelsetjenesten: Utredning, diagnostisering og oppfølging hos nevrologer og geriatere bidrar også til de totale kostnadene.

Hvilken sykdom koster oss mest penger? Demens er den sykdommen som koster Norge mest.

Hvorfor er det demens som koster helsevesenet mest? Hovedårsaken er det store og langvarige behovet for pleie- og omsorgstjenester, spesielt heldøgnsomsorg i sykehjem.

Hva koster samfunnet mest?

Ullevål, høsten 2022. Den lukta av desinfeksjon og gammel kaffe. Den setter seg i klærne. Bestemor satt i stolen ved vinduet. Blikket hennes var helt tomt.

Demensen hadde spist opp minnene, bit for bit. Hun kjente meg ikke igjen den dagen. Det var helt jævlig. Å se den personen som lærte meg å sykle, bli borte foran øynene mine. Jeg tenkte ikke på penger da, på hva det kostet staten. Jeg tenkte på hva det kostet oss. Oss som familie.

Bestefar fikk et hjerneslag året før. Fra en sterk kar som hjalp alle, til å sitte i rullestol. Plutselig. Og mamma, hun har slitt med diabetes type 2 i årevis, stikker seg i fingeren hver dag. Hele familien er jo preget av disse greiene. Det er en stille krig som foregår i så mange hjem.

Jeg satt der og så ut på ringveien, trafikken som aldri stoppet. Tenkte på alle de andre som satt på lignende rom, med sine egne. Kostnaden er ikke bare sykehjemsplasser og medisiner. Den er tapt tid, sorg, utbrenthet. Det er det som virkelig koster.

Hva koster samfunnet mest? Demens, hjerneslag og diabetes.

Framskrivninger av helseutgifter viser et klart bilde for årene som kommer. Det er ikke kreft eller smittsomme sykdommer som vil tynge budsjettene mest.

Demens, hjerneslag og diabetes er de tre sykdomsgruppene som vil koste samfunnet absolutt mest.
Demens: Kostnadene her forventes å tredobles. Dette skyldes at pasientene trenger langvarig og omfattende pleie, ofte på institusjon. Det er en enorm belastning på kommunenes helsetjenester.
Hjerneslag: Selve akuttbehandlingen er kostbar, men de virkelige store utgiftene kommer etterpå. Langvarig rehabilitering, hjelpemidler i hjemmet og tapt arbeidsinntekt for både pasient og pårørende utgjør enorme summer.
Diabetes: Spesielt type 2 øker kraftig i befolkningen. Sykdommen i seg selv krever oppfølging, men den største kostnaden er følgesykdommene den drar med seg, som hjerte- og karsykdommer, nyresvikt og synstap.

Disse tallene kommer fra en studie gjort av forskere fra Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og University of Washington, publisert i tidsskriftet BMC Medicine 25. feb. 2025.

Hvor mye koster psykiske lidelser samfunnet?

Ok, vent litt. Tenker litt høyt her, dette er jo helt vilt når man ser tallene.

Psykiske lidelser koster samfunnet 338 milliarder kroner årlig. FHI sa det i 2021. Det er jo et svimlende tall, ikke sant? Hvert eneste år. Bare tenk på hva vi kunne gjort med de pengene. Jeg lurer på hvor mye det er i forhold til statsbudsjettet, må sjekke det en gang. Eller i forhold til oljefondet, hahaha. Men det er jo ikke noe å le av, egentlig.

Det stiger, sa de også. Hvorfor? Jeg lurer på om det bare blir mer åpenhet, eller om det faktisk er flere som sliter. Mer stress, kanskje? Forventninger på jobb, hjemme, sosiale medier presser vel på. Jeg ser det jo rundt meg, venner som er helt utkjørte, jeg kjenner litt på det selv innimellom også.

Psykisk sykdom og lidelser er en av de største fraværsgrunnene i arbeidslivet. Det er jo logisk, om man ikke har det bra, klarer man ikke jobbe. Helt enkelt.
Og den kostnaden for dårlig arbeidsmiljø da, på omtrent 30 milliarder i året. FriFagbevegelse nevnte det. Henger det ikke utrolig sammen? Dårlig miljø gjør jo folk syke, føler jeg. Er det en delmengde av de 338 milliardene? Eller er det et tillegg? Det står ikke helt klart der. Jeg tror det er en stor overlapping.

Det er jo ikke bare penger dette handler om, selv om tallene er enorme. Det er jo folks liv, livskvalitet. Alle de som sitter hjemme, som ikke får den hjelpen de trenger, eller som sliter seg ut på jobb. Får vi nok igjen for disse pengene, liksom? Eller er det bare et symptom på noe større? Må prioritere mer forebygging, det er jeg sikker på. Og kanskje bedre ledelse på arbeidsplassene.

338 milliarder er et sjokktall, synes jeg. Fra 2021. Altså, hvor mye er det nå da, to år senere? Det må jo være enda mer. Det er en enorm samfunnskostnad. Det er på tide vi tar dette på alvor, skikkelig.

Hvilke sykdommer kan man se på MR?

MR, altså magnetresonanstomografi, den er skikkelig god på å se ting i muskler, bindevev og sånne greier i hjernen og ryggmargen, nervesystemet liksom.

Og ikke bare det, den kan også gi et bra bilde av forandringer i bein, hjertet – ja, du vet, selve pumpa, bryster, blodårer, urinveier, og organene i magen, som tarmen og alt det der. Skikkelig altomfattende, spør du meg.

Det er altså ikke bare én ting man ser etter. MR ser forandringer i vev og organer. Tenk så mye man kan finne ut!

Litt mer detaljert om hva MR er bra for å se:

Muskulatur og bindevev: Skader, betennelser, svulster. Kjekt for idrettsskader, for eksempel.
Sentralnervesystemet: Dette er en stor greie. Hjernesvulster, MS (multippel sklerose), hjerneslag, betennelser i hjernen/ryggmargen. Veldig viktig for nevrologiske diagnoser.
Skjelettet: Artrose (slitasjegikt), prolaps i ryggen, skader på leddbånd og menisker, svulster i bein.
Hjertet: Tilstander som hjerteinfarkt, hjertemuskelbetennelse, medfødte hjertefeil.
Bryster: Kan brukes til å undersøke svulster, spesielt hvis mammografi er uklar.
Blodårer: Aneurismer (utposninger), innsnevringer, blodpropper.
Urinveier: Svulster i nyrer, blære, urinledere.
Bukorganer: Tilstander i lever, galleblære, bukspyttkjertel, milt, nyrer, og tarmsystemet (for eksempel betennelsessykdommer som Crohns sykdom).

Det er jo en ganske avansert maskin. Den bruker sterke magnetfelt og radiobølger, ikke røntgenstråling som CT-en, noe som er bra for de som trenger mange undersøkelser. Og så får man liksom lagvise bilder av kroppen. Veldig detaljert.

Hvilke symptomer er vanlige ved sykdom eller skade i hjernen?

Hodepine, uvelhet. Klønete steg, ustø. Tåket blikk. Lys- og lydsky.

Hjernen: et komplekst maskineri. Småfeil, store konsekvenser.

Fysiske tegn: Hodepine (press), kvalme, kaste opp, balanseproblemer, svimmelhet.
Kognitive endringer: Forvirring, treghet, hukommelsestap.
Sensoriske forstyrrelser: Synsproblemer, lysskyhet, lydskyhet.
Søvnmønster: Endret søvnrytme, overdreven døsighet.

Hvilke sykdommer er nevrologiske?

Nevrologi er i bunn og grunn fagfeltet for alt som kan gå galt med kroppens elektriske anlegg. Tenk på det som en menneskelig versjon av kabel-TV – når signalet er dårlig, blir bildet helt på styr. Hele sulamitten, fra kommandosentralen i hodet til den minste lille ledningen ut i lilletåa.

En bingo-hall av nevrologiske lidelser:

Hodepine og migrene: Føles som om en liten, illsint dverg har flyttet inn i skallen din og bruker en ishakke for å lete etter gull. Den absolutt vanligste grunnen til å se en nevrolog.
Hjerneslag: Hjernens svar på en plutselig strømstans midt i favorittserien din. Alt blir svart, og omstarten kan være… komplisert.
Multippel sklerose (MS): Immunforsvaret ditt kjeder seg og bestemmer seg for å sabotere ditt eget nervesystem ved å spise isolasjonen av ledningene. Resultatet er kortslutninger overalt.
Epilepsi: Hjernen kjører en uanmeldt teknofest med fullt strobelys. Du er hedersgjesten, enten du vil eller ei.
Parkinsons sykdom: Når kroppen din bestemmer seg for å trene til et maraton av skjelving uten å spørre deg først. Du får ikke engang medalje.
Nakke- og ryggsmerter: Ofte bare en nerve i klem, som en illsint hybelkanin som biter deg i ledningen hver gang du beveger deg. Jeg hadde en isijas-nerve som tok ferie i fjor, det varte i tre uker med smertehelvete.
Muskelsvakhet: Musklene dine går fra å være solide biffer til å ha konsistensen til en overkokt fiskebolle.

En nevrolog er altså en slags elektriker for mennesker. De feilsøker når du får støt, når lyset blafrer i øya, eller når beina dine nekter å koble seg på nettverket. De jobber også med mer alvorlig kabel-trøbbel som demens, ALS og diverse former for svimmelhet der hjernen tror du er i en tørketrommel.

Det er et fascinerende fagfelt. Hver dag er en ny episode av "House", bare med mindre kynisme og mer venting på MR-timer. Og mye mer klaging på hodepune.

Hvilke nevrologiske sykdommer finnes det?

Hvilke nevrologiske sykdommer finnes det? Nevrologiske sykdommer rammer hjerne, ryggmarg og nerver. Eksempler er hodepine, hjerneslag, multippel sklerose (MS), epilepsi og Parkinson.

Lukten av desinfeksjonsmiddel på Ahus. Den glemmer jeg aldri. Høsten 2021, da alt startet med mamma. Først var det bare den jævla hodepinen som aldri ga seg, så kom prikkingen i venstre arm. Vi trodde det var migrene eller noe. Men det var bare… feil.

Jeg husker den grå venteromstolen på nevrologisk avdeling. Kaldt kunstskinn. Timene sneglet seg avgårde mens vi ventet på MR-svar. Redd. Jeg var så jævlig redd for hva de skulle finne. Hjerneslag? MS? Kreft? Alle de ordene surret i hodet.

Legene snakket om diffrensialdiagnoser, et ord jeg måtte google på mobilen under bordet. De utredet for alt mulig. Det er ikke som på film, det tar tid. Måneder med usikkerhet. Mamma ble bare svakere. Følelsen av å se noen du elsker forsvinne litt er helt ubeskrivelig.

Til slutt fikk vi en diagnose. En sjelden form for nevropati. Ikke MS, ikke slag, men likevel noe som snudde opp ned på livet vårt. Nevrologi er ikke bare en liste med sykdommer. Det er liv som endres, familier som må tilpasse seg en helt ny hverdag.