Hvor masse er feber?

Når har man feber: Grensen på 38 grader

Å vite nøyaktig når har man feber beskytter helsen og forhindrer unødig bekymring. Riktig forståelse av kroppens temperatursvingninger gir trygghet ved sykdom og sikrer korrekt vurdering av allmenntilstanden. Lær de medisinske målemetodene for å unngå feilvurderinger av kroppstemperaturen.

Hva regnes som feber?

Feber er en kroppstemperatur over 38 grader Celsius målt i endetarmen,^[1] noe som ofte signaliserer at immunsystemet kjemper mot en infeksjon.

Kroppstemperaturen kan variere gjennom døgnet og avhenger av målemetoden, men en temperatur mellom 37,5 og 37,9 grader kalles gjerne for subfebril eller lett forhøyet. Først når termometeret passerer 38,0 grader ved rektal måling, defineres det som ekte feber.

Slik varierer kroppstemperaturen

Den normal kroppstemperatur ligger som regel rundt 37 grader, men den svinger naturlig i løpet av dagen. Den er gjerne lavest om morgenen og stiger litt utover ettermiddagen og kvelden. Faktorer som fysisk aktivitet, alder og hormonelle endringer kan også spille inn på hva som er normalt for akkurat deg.

Hvordan måler du temperaturen mest nøyaktig?

Nøyaktigheten av en temperaturmåling avhenger i stor grad av hvor på kroppen du velger å sjekke den. Å forstå disse forskjellene gjør det enklere å vurdere om du faktisk har feber.

Ulike målemetoder og deres pålitelighet

Måling i endetarmen (rektalt) regnes som den mest pålidelige metoden fordi den gir en presis indikasjon på kroppens indre kjernetemperatur.^[3] Målinger i øret, munnen eller under armhulen er ofte mer usikre, da de lettere kan påvirkes av ytre faktorer som svette, om du nettopp har drukket noe varmt, eller om termometeret ikke plasseres helt korrekt.

Forstå feberens rolle i kroppen

Feber er i seg selv ikke en sykdom, men snarere en hensiktsmessig forsvarsmekanisme. Når kroppstermostaten i hjernen skrus opp, skaper det et miljø som gjør det vanskeligere for enkelte bakterier og virus å formere seg. Samtidig ser det ut til at immuncellene jobber mer effektivt ved en lett forhøyet temperatur.

Når feberen stiger, hender det ofte at man opplever frysninger fordi musklene skjelver for å produsere mer varme. Når feberen snur og går ned igjen, oppleves det motsatte ved at kroppen svetter for å kvitte seg med overskuddsvarme.

Sammenligning av temperaturmålemetoder

Endetarm (Rektal)

• Spedbarn, småbarn og situasjoner der nøyaktighet er avgjørende
• Kan oppleves som ubehagelig eller på sin plass å bruke med forsiktighet
• Høyest - gir det mest presise målet på kjernetemperaturen

Øretermometer

• Større barn og voksne som ønsker en rask og enkel måling
• Voksende ørevoks eller skjev øregang kan gi unøyaktige utslag
• Moderat - avhenger av korrekt plassering i øregangen

Armhule

• Enkel orienteringssjekk når andre metoder ikke er tilgjengelige
• Svært følsom for ytre temperaturer og dårlig kontakt med huden
• Lavest - viser gjerne lavere enn den faktiske kroppstemperaturen

Karens opplevelse med febermåling hos sønnen

Karen merket at to år gamle Lukas var uvanlig slapp og varm i pannen en ettermiddag i Oslo. Hun hentet frem et øretermometer og fikk avlest 37,4 grader, noe som virket helt normalt.

Lukas nektet imidlertid å spise, klynket og sov urolig hele kvelden, og pannen føltes brennhett. Karen ble usikker på om termometeret viste feil.

Hun bestemte seg for å sjekke på nytt med et rektalt termometer, som viste hele 38,6 grader. Avviket skyldtes at øretermometeret ikke hadde truffet trommehinnen ordentlig på grunn av litt ørevoks.

Med riktig måling i hånd forsto hun at Lukas hadde ekte feber, og hun kunne gi ham riktig omsorg og overvåke tilstanden hans gjennom natten.