Hvor mye må man trene før Birken?

7 måneder siden 35 visninger

En god tommelfingerregel for Birken-trening er tre økter i uken. Fokuser på to lange kondisjonsøkter på 90 minutter eller mer for å bygge utholdenhet, og suppler med én dedikert styrkeøkt for å øke kraften i hvert tak. Dette gir et solid grunnlag for å fullføre rennet.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvor mye trening kreves det for å fullføre Birken?

Jeg husker før, det var ikke sånn her. En styrkeøkt, det liksom bare var det. Og så et par av de der lange, seige kondisjonsøkter, minst en og en halv time hver. Sånn hadde jeg det, tror jeg, før.

Det er et visst press, eller. Man får jo høre så mangt. Men for meg, det ble et slags fokus, sant. Trening for Birken, det var ikke bare tull. Det var noe som skulle gi mestringsfølelse.

Jeg var på ski i marka en gang tidlig i februar, tror jeg det var. Snøen var litt tung, men det var greit. Jeg brukte vel et par timer bare på å gli rundt. Det kjentes bra.

Man tenker jo litt på det. Hvor mye er nok, liksom. Jeg følte at de øktene jeg nevnte, det var liksom grunnmuren for meg. Ikke noe tull.

Og så de der styrkeøvelsene, du vet. Bein, rygg, sånn som må tåle. Det var viktig for den der følelsen av at man er klar. Ikke bare sliten, men sterk.

Det er en fin balanse, det der. Ikke for lite, ikke for mye. Men akkurat nok til at man føler seg på nett med det. Det gjorde jeg.

Hvor mye trening før Birken?

Birken krever mer enn et strøk. Kroppen må være klar.

Oppvarming: Minimum 10 minutter. De siste minuttene: Intensitet opp.

Langturer: Øv på næringsinntak. Kroppen husker det.

Hvor mye må man trene for å forbrenne 500 kalorier?

En time. Kanskje mer. Det kommer an på. Kroppen er ikke en kalkulator. 500 kalorier er en sum. Den krever innsats.

Trene deg til mer forbrenning. Greit nok. Men det er ikke hele bildet. Maten teller. Mye.

En halvtime. 200 kcal. Det er et tall. Det er en start. Mange dager.

Mindre inn. Mer ut. Balanse. Noen ganger.

En time trening. Kan gi 500 kcal forbrenning.
Mer realistisk: 200 kcal via trening.
Reduser inntak: 300-500 kcal.

Livet er ikke bare tall.

Hvordan forberede seg til Birken?

Forberede seg til Birken. Ja. Man gjør visst det.

Nok kalorier. Fyll på. Dagen før. Ikke en middag. Mer. Kroppen krever. Fra halvmaraton. Mindre, ingen vits. Maskinen skal gå. Mennesker er maskiner. De trenger bensin.

Spis det som metter. Pasta. Ris. Poteter. Greit nok.
Min bror, han spiser alltid en stor burger. Virker. For ham.
Lagre energi. Dette er grunnleggende. Uten, dør motoren.
Fett. Karbohydrater. Bare tall. Men de gir kraft. En stund.

Søvn. Legg deg. Punktum. Det er hva man gjør. Før løpet. Våkne uthvilt. Ideelt.

Syv timer. Kanskje åtte. Livet er travelt. Søvn er en utfordring.
Hodet roer seg ikke alltid. Tanker. De spinner. Natten over.
Hvile er nødvendig. Kroppen reparerer. Uten hvile, faller alt fra hverandre. Sakte.
Jeg pleide å lese. Til sent. Nå, bare mørket.

Beveg deg lett. Ikke sitte stille. Litt. Dagene før. Hold muskler våkne. Som en tiger. Venter.

En rolig tur. I skogen. Eller bare rundt kvartalet. Puste.
Min nabo, han trener hardt til siste minutt. Dumt.
Myke opp. Kroppen husker. Alt. Også inaktivitet.
Viktig å ikke overanstrenge seg. Da er det kjørt. Før det starter.

Koffein. Stimulans. Kan hjelpe. Får deg gjennom. Et dytt. Kunstig.

Før start. Eller under. Kaffe. Gel. Piller. Valg.
Midlertidig effekt. Toppen av bølgen. Så kommer fallet. Alltid.
Smak. Ikke alltid det beste. Men funksjonen teller.
Min tante sverget til sterk kaffe. Bare svart. Uten noe tull.

Varm opp. Før start. Siste halvtime. Få blodet i gang. Gå rolig. Tøy.

Forbered kroppen. Ingen kaldstart. Du er ikke en bil.
Noen står bare og fryser. Hvorfor? Det er mer enn fysisk.
Muskler skal være klare. Ikke stive. Livet er bevegelse.
Jeg ser folk strekke. Og strekke. Overdriver. Finn balansen.

Hvor lang tid bruker man på Birken?

Husker det var 2023, Birken. Våknet 03:15, kaldsvett, likevel frøs jeg på hytta i Rena. Måtte ut og smøre. Kaos. Startnummer 3405, felt 8. Nervøsiteten kjentes som en betongklump i magen, tenk å stå der. Kø til toalettet, alltid. Klokka var nesten fem.

Så, startskuddet! Eller, det var vel mer en bølge av folk som beveget seg. Skramstad er jo én stor propp. Smøringen var helt feil, glapp som fy opp de første bakkene. Var så sint, ville bare kaste skiene. Kjenner fortsatt frustrasjonen. Folk bare skøytet forbi.

Fikk pusta litt utover myrene etter Skramstad. Drikkestasjonen på Kvarstad var en åpenbaring. En kopp blåbærsuppe! Herregud så godt. Begynte å tro jeg kunne klare det likevel. Lå på et jevnt tempo, tenkte på snittiden mange snakker om, de der 4 timer og 45 minuttene. Virket så fjernt for meg.

Så kom Raudfjellet, eller det føltes som en evighet. Tungt, så tungt. Beina var bly. Jeg så menn i kollen som nesten fløy opp, tenkte på det der med at menn i snitt er 47 minutter raskere. Helt klart merka det. Noen damer også, de var sterke altså. Måtte bare kjempe meg videre.

Endelig ned mot Sjusjøen. Da kom den der ubeskrivelige gleden. Sola glimtet til akkurat da. Siste etappe mot mål på Lillehammer. Fikk opp farten, bare pure vilje. Krysset målstreken på 5 timer og 12 minutter. Helt ferdig, men så jævlig stolt. Ville bare gråte og spy samtidig.

Birkebeinerrennet er et 54 kilometer langt skirenn.
Alle deltakere må bære en sekk på minimum 3,5 kg, som symboliserer flukten med kongesønnen Håkon Håkonsson.
Rennets historie strekker seg tilbake til 1932.
Løypa går fra Rena til Lillehammer, over fjellet.
Birken er en del av et trippelarrangement, som også inkluderer Birkebeinerrittet (sykkel) og Birkebeinerløpet (løp).
For å få merket må man komme i mål innen en viss tid, relativt til vinnertiden i ens egen klasse.

Kan alle gå Birken?

Ja, Birkebeinerrennet er åpent for mange, med ulike distanser og kategorier.

Absolutt! Birken er som nasjonens store dugnad for selvoppofrelse – en slags kollektiv julegateåpning for melkesyre. Alle kan i prinsippet vinke til en Birkebeiner, og med litt vilje, svette og en rull glidvoks, også bli en selv. Jeg husker min egen debut, følte meg som en pingvin på rulleski, men kom meg fram!

Det er jo den der mystiske sekken på 3,5 kg. Mange lurer på hva den er til. Er det for å teste hvor lenge vi kan bære våre dårlige unnskyldninger? Eller er det bare et symbolsk anker til et 800 år gammelt sagn, der lille Haakon Haakonsson måtte bæres over fjellet? Selv tenker jeg, hvorfor ikke en kakepose?

Heldigvis har de skjønt at ikke alle er født med langrennsski på beina, eller med en kondis som en gaselle på steroider. Så de har distanser som en smørbrødliste av muligheter, perfekt for alle som vil utfordre seg selv, fra fjellgeit til sofa-potet.

Her er et lite utvalg av Birken-menyen:

SkiBirken: Hovedretten, for de som vil spise lidelse til frokost og tidtaking til lunsj. Dette er den historiske reisen, fra Rena til Lillehammer, med den obligatoriske sekken. En ekte styrkeprøve!
HalvBirken: For de som vil ha en forrett av Birken-opplevelsen. Halve distansen, men like mye sjel. Perfekt for å teste vannet, eller snøen da.
KortBirken: Dessert-versjonen. Kortere, men fortsatt med den gode smaken av mestring. Ideelt for familieturer eller en kjapp runde med kompiser.

Det er jo en grunn til at Birkebeinerrennet er så populært, selv om man må betale for å slite seg ut. Kanskje det er nordmenns innebygde behov for å teste hvor mye kulde og motbakke vi tåler? Eller bare en unnskyldning for å kjøpe nytt utstyr hvert år. Min kone påstår jeg har en tendens til det.

Tenk på Birken som et langrennsløp, men også som en slags eksistensiell døråpner. Du møter deg selv i bakkene, svett og litt fortvilet, men også med en uventet følelse av triumf når du ser den siste toppen. Det er nesten som å pusse opp badet; ubehagelig underveis, men herlig når det er over.

Og uansett om du går for å vinne, for å trimme, for å ta en tur, eller bare for å bevise for deg selv (og naboen) at du fortsatt kan, er det en opplevelse som sitter i kroppen. I hvert fall til neste gang. De arrangerer også rulleski og sykkel, for de som ikke får nok av å lide på ulike underlag. Birken er ikke bare et løp; det er en livsstil, enten du vil det eller ei.