Kommer det mye vann når vannet går?

Kommer det mye vann når vannet går? Mengde og årsak

Siden vannavgang oppleves ulikt hos gravide, lurer mange på mengden som kommer. Riktig forståelse av fostervannets plassering og avgang gir trygghet i en spennende fase. Utforsk detaljene for å vite hva du kan forvente når fødselen nærmer seg.

Kommer det mye vann når vannet går?

Hvor mye vann som kommer når vannet går, kan variere sterkt fra person til person og avhenger helt av hvor i fostersekken det har oppstått en joker. Svaret på spørsmålet kommer det mye vann når vannet går, er derfor at det både kan oppleve som en voldsom skyll eller bare en svak, umerkelig sildring over flere timer.

Vanligvis er det lett å merke at vannet har gått fordi det kommer mye vann fra skjeden. Ved sparsom lekkasje kan det derimot være svært vanskelig å fastslå om det faktisk er fostervann, eller om det er snakk om en ufrivillig urinlekkasje eller økt mengde tynn utflod mot slutten av graviditeten.

Mengden fostervann i fostersekken øker gradvis gjennom hele svangerskapet. Den når en topp på rundt 800 til 1.000 milliliter rundt svangerskapsuke 36, før mengden synker noe frem mot fødselen. ^[1] Hvis riften sitter lavt i fostersekken, rett over livmorhalsen, vil mye av dette vannet tømmes på en gang. Dersom riften sitter høyere opp, kan babyens hode fungere som en propp. Da vil fostervannet bare sive sakte ut i små mengder.

Det kan være lett å føle seg usikker i denne fasen. Da jeg ventet mitt første barn, satt jeg i sofaen og kjente plutselig en svak fuktighet. Jeg ble stående på badet i ti minutter og lure på om jeg bare hadde tisset litt på meg, noe som er utrolig frustrerende. Først da jeg la meg ned og kjente at det fortsatte å renne, skjønte jeg hva som foregikk.

Hvordan merker man at vannet går hvis det bare siver?

Når man lurer på hvordan merker man at vannet går, finnes det heldigvis noen enkle grep man kan gjøre hjemme i eget hus for å skille fostervann fra andre væsker. Fostervann skiller seg vesentlig fra urin og utflod når det gjelder både konsistens, farge, lukt og hvordan væsken oppfører seg ved bevegelse.

En enkel metode for å avklare om det er vannavgang hjemme, er å ta på seg et tørt, mørkt truseinnlegg eller bind og gå rundt i huset i 15 til 30 minutter. Fostervann is tyntflytende som rent vann. Det vil raskt trekke helt inn i bindet uten å etterlate en slimete overflate slik utflod gjør. Hvis bindet blir gjennomvått på kort tid, er det et tydelig tegn på ekte vannavgang.

Du kan også prøve å legge deg ned i sengen i et kvarter, for så å reise deg brått opp. Når du ligger flatt, samler fostervannet seg opp i skjeden. Hvis du merker et lite påfyll av væske idet du reiser deg, er sjansen stor for at fostersekken har revnet. Urinlekkasje vil som regel stoppe opp når du kniper, mens fostervannet overhodet ikke kan kontrolleres med bekkenbunnsmusklene.

Fostervann eller urinlekkasje: Slik ser du forskjellen

For å skille fostervann eller urinlekkasje må du undersøke væskens farge og lukt nøye. Rent fostervann har et veldig spesifikt utseende og en distinkt lukt som skiller seg klart ut fra vanlig urin.

Bruk gjerne et hvitt bind eller legg et stykke hvitt tørkepapir i trusen for å fange opp væsken. Dette gjør det langt enklere å studere fargenyansene i godt lys.

Her er en sjekkliste for farge og lukt på fostervann: Normalt fostervann: Væsken er helt klar, melkehvit eller svakt rosa i fargen. Den kan av og til inneholde små hvite flak, som er partikler av fosterfett fra babyens hud.

Lukt: Fostervann har en søtlig, litt vaskepulveraktig eller emmen lukt. Det lukter overhodet ikke stramt av ammoniakk slik som urin gjør. Misfarget fostervann: Hvis vannet er grønnlig, gult eller brunt, betyr det at babyen har hatt avføring (meconium) i fostervannet. Dette krever at du tar rask kontakt med sykehuset. Blodig fostervann: Hvis væsken er mørkerød eller inneholder mye friskt blod, må du ringe fødeavdelingen med en gang.

Det er helt normalt å bli litt stresset av å sjekke dette. Siden jeg visste at grønt vann kunne bety stress hos babyen, luktet og stirret jeg på papiret som en gal det øyeblikket jeg trodde noe skjedde. Litt flaut, men høyst nødvendig.

Hva gjør du når vannet har gått?

Uansett om det kommer en stor skyll eller om du bare har en svak mistanke om tegn på vannavgang, skal du alltid kontakte fødeavdelingen din for en vurdering. De vil gi deg klare instruksjoner om hva du skal gjøre videre basert på din situasjon.

Når fostersekken brister, forsvinner den beskyttende barrieren mot omverdenen. Dette øker risikoen for at bakterier kan vandre opp fra skjeden og inn i livmoren, noe som kan forårsake en infeksjon hos både mor og barn. Av den grunn bør du unngå å ta karbad, bruke tampong eller ha samleie etter at du mistenker at vannet har gått.

Hos omtrent 15 prosent av alle gravide starter fødselen med vannavgang uten at man har rier på forhånd.^[2] Hvis vannet er helt klart og babyen ligger godt plassert med hodet festet i bekkenet, vil jordmor ofte gi deg beskjed om å vente hjemme på at riene skal starte av seg selv. Dersom riene ikke kommer i gang i løpet av 24 timer, blir fødselen som regel satt i gang på sykehuset for å holde infeksjonsrisikoen nede.

Fostervann, urin og utflod: En rask sammenligning

Det er fort gjort å gå i surr når man prøver å identifisere væsken som lekker mot slutten av svangerskapet. Her ser du de viktigste forskjellene.

Fostervann

- Kan overhodet ikke holdes igjen med musklene

- Søtlig, emmen og minner litt av vaskepulver

- Helt tyntflytende og vannaktig

- Klar, melkehvit eller lys rosa

Urin

- Kan som regel stoppes eller bremses ved å knipe

- Stram lukt av ammoniakk

- Tyntflytende

- Lysegul til mørkegul

Utflod

- Siver ut gradvis uten plutselige skyll

- Svakt syrlig eller helt luktfri

- Seig, slimete eller kremaktig

- Hvit, melkeaktig eller eggehviteaktig

Annas opplevelse: Vannet som bare piplet ut

Anna, en 29 år gammel førstegangsfødende fra Oslo, våknet midt på natten i svangerskapsuke 39 og følte seg merkelig våt i sengen. Hun ble stående på det kalde baderomsgulvet og trippe, usikker på om hun bare hadde tisset på seg i søvne på grunn av det voldsomme presset mot blæren.

Hun la inn et vanlig truseinnlegg og la seg igjen, men våknet en time senere av at trusen var klissvåt på nytt. Anna prøvde å knipe hardt med bekkenbunnsmusklene for å stoppe det, men ingenting hjalp, og hun begynte å kjenne en økende uro for at noe var galt.

I stedet for å få panikk, fant hun frem et tykt nattbind og tok en rolig turer frem og tilbake i stuen. Da hun sjekket bindet på det lyse kjøkkenet, oppdaget hun at væsken var helt klar med en spesiell, søtaktig lukt som minnet om rent sengetøy.

Hun ringte fødeavdelingen på Ullevål sykehus og fikk beskjed om å komme inn til sjekk. Undersøkelsen viste ekte vannavgang med hodet godt festet, og ti timer senere startet riene av seg selv, noe som lærte henne at vannet ikke alltid kommer som en foss.

Denne informasjonen er kun ment som generell opplysning og erstatter ikke profesjonell medisinsk rådgivning fra lege eller jordmor. Siden svangerskap og fødsler varierer betydelig fra person til person, må du alltid kontakte din lokale fødeavdeling eller jordmor umiddelbart ved mistanke om vannavgang eller andre tegn på fødsel.