Er det lov å ikke følge tariff?

[Er det lov å ikke følge tariff]: Standardgrenser vs tariffavtale

Er det lov å ikke følge tariff er et vanlig spørsmål for ansatte i privat sektor uten kollektive avtaler. Forstå bedriftens retningslinjer og individuelle arbeidsavtaler for å sikre dine rettigheter angående arbeidstid og ferie.

Er det lov å ikke følge tariffavtale?

Ja, det er i utgangspunktet helt lovlig for private bedrifter å stå utenfor det organiserte tariffsamarbeidet og ikke følge en tariffavtale. I det norske arbeidslivet er tariffavtaler frivillige avtaler som inngås mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverorganisasjon. Dersom en virksomhet ikke har signert en slik avtale, gjelder i stedet de generelle reglene i arbeidsmiljøloven.

Mange tror feilaktig at alle bedrifter i Norge automatisk er bundet av felles lønnssatser. Slik er det ikke. Det er spesielt én utbredt misforståelse rundt lovpålagt lønn som mange arbeidstakere i det private går i - jeg skal forklare nøyaktig hva dette innebærer i avsnittet om lønn og rettigheter lenger ned. Sannheten er at det uorganiserte arbeidsmarkedet fungerer vesentlig annerledes enn det fagorganiserte.

I offentlig sektor er situasjonen en helt annen, ettersom tariffavtaledekningen der er på fullstendige 100 prosent. I den private delen av arbeidslivet er imtkring halvparten av alle arbeidstakere dekket av kollektive avtaler. Nærmere bestemt viser statistikken at rundt 48 prosent av ansatte i privat sektor har en direkte tariffavtale på sin arbeidsplass.^[2] For de resterende arbeidstakerne er det i stor grad bedriftens egne retningslinjer og individuelle arbeidsavtaler som bestemmer spillereglene.

Hva betyr arbeidsgivers styringsrett i praksis?

Når en virksomhet ikke er bundet av en tariffavtale, trer arbeidsgivers styringsrett uten tariff frem med stor kraft. Styringsretten er et ulovfestet rettsprinsipp i norsk arbeidsliv. Dette prinsippet gir ledelsen rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet i bedriften. Arbeidsgiveren kan innenfor lovens rammer i stor grad sette betingelsene på egen hånd. Dette inkluderer også myndighet til å ansette og si opp medarbeidere.

Dette betyr ikke at sjefen kan gjøre akkurat som han vil. Lovverket setter absolutte grenser. Men handlingsrommet til en leder er betydelig større når det ikke finnes en tillitsvalgtordning eller en kollektiv overenskomst som krever drøftinger før store beslutninger tas. Mange ledere opplever dette som en fordel for rask omstilling. For de ansatte kan det derimot skape uforutsigbarhet.

I min tid som rådgiver har jeg sett mange eksempler på hvor tøft dette kan slå ut. En bekjent av meg opplevde at bedriften endret arbeidstidsordningen over natten (fra faste vakter til en flytende turnus). Siden bedriften sto utenfor tariffen, hadde de ansatte få formelle verktøy å kjempe imot med. De måtte bare godta det. Slik er realiteten for mange.

Hva har jeg krav på uten tariffavtale?

Dersom arbeidsplassen din ikke følger tariff, må du lene deg fullt og helt på arbeidsmiljøloven og din personlige arbeidskontrakt. Her oppstår det ofte store gap mellom hva folk tror de har krav på, og hva loven faktisk sikrer dem. Det er her den store misforståelsen jeg nevnte tidligere kommer inn i bildet.

Lønn og minstelønn i Norge

Norge har ingen generell, lovfestet minstelønn. Dette kommer som et sjokk på mange. Hvis du ikke jobber i en bransje med såkalt allmenngjort tariffavtale - som for eksempel bygg, renhold eller restaurant - finnes det intet lovpålagt gulv for hva arbeidsgiver kan tilby deg i lønn. Teoretisk sett kan en uorganisert bedrift tilby en lav timelønn så lenge arbeidstakeren godtar det skriftlig.

Lønnsforhandlinger skjer da utelukkende på individuelt nivå. Du har ingen automatisk rett til årlige lønnsjusteringer. Alt avhenger av hva du klarer å forhandle frem på egen hånd under den årlige samtalen.

Arbeidstid, overtid og pauser

hva har jeg krav på uten tariffavtale når det gjelder rettigheter uten tariffavtale? Uten tariffavtale gjelder arbeidsmiljølovens standardgrenser for arbeidstid. Loven fastsetter at den alminnelige arbeidstiden ikke må overstige 9 timer i løpet av 24 timer, og 40 timer i løpet av 7 dager.^[3] Til sammenlikning opererer de fleste tariffavtaler med en kortere arbeidsuke på 37,5 timer.

Dette utgjør en betydelig forskjell i løpet av et helt år. Du jobber mer for den samme grunnlønnen. Når det gjelder overtid, gir loven krav på minimum 40 prosent tillegg for arbeid utover lovens grenser, mens tariffavtaler vanligvis sikrer 50 eller 100 prosent tillegg.

Ferie og feriepengeopptjening

Etter ferieloven har du krav på 25 virkedager ferie hvert år. Siden lørdager regnes som virkedager etter lovens gamle definisjon, tilsvarer dette i praksis 4 uker og 1 dag med ferie. Den velkjente femte ferieuken - som nesten alle tar for gitt - er en tariffestet rettighet.

Uten tariff har du dermed kortere ferie. Feriepengesatsen følger også lovens minimum på 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget, sammenliknet med tariffavtalenes sats på 12 prosent som kompenserer for den ekstra ferieuken. ^[4]

Fordeler ved å ha en formell tariffavtale på plass

Selv om det er fullt lovlig å stå utenfor, velger mange bedrifter likevel å inngå tariffavtaler fordi det skaper ordnede forhold og et bedre omdømme. Det gir en ferdigforhandlet pakke av rettigheter og plikter. Dette sparer ledelsen for tidkrevende individuelle forhandlinger med hver enkelt ansatt.

må bedrifter ha tariffavtale for å fungere optimalt? For de ansatte handler tariffen først og fremst om trygghet og medbestemmelse. Gjennom tillitsvalgte får de ansatte en kollektiv stemme overfor ledelsen. Det reduserer risikoen for vilkårlige endringer i arbeidsforholdet.

Sammenligning: Dine rettigheter med og uten tariffavtale

Uten tariffavtale (Arbeidsmiljøloven)

1. Ingen generell minstelønn, unntatt i spesifikke allmenngjorte bransjer.
2. Maksimalt 40 timer per uke i henhold til lovens standardregler.
3. Lovfestet minimum på 40 prosent tillegg per time.
4. Minimum 10,2 prosent av fjorårets opptjeningsgrunnlag.
5. Lovfestet krav på 4 uker og 1 dag ferie.

Med tariffavtale (Kollektiv overenskomst)

1. Strikte minstelønnssatser basert på ansiennitet og formell kompetanse.
2. Normalt redusert til 37,5 timer per uke for de fleste bransjer.
3. Vanligvis 50 eller 100 prosent tillegg avhengig av tidspunkt.
4. Økt til 12,0 prosent for å dekke den utvidede ferietiden.
5. Sikrer den femte ferieuken, totalt 5 uker ferie hvert år.

Erfaringer fra logistikkbransjen: Kampen for forutsigbare vilkår

Thomas, en 34 år gammel lagermedarbeider i Oslo, jobbet i en uorganisert logistikkbedrift. Ledelsen brukte styringsretten aktivt til å endre vaktlister med kort varsel, noe som gjorde det vanskelig å planlegge familielivet og skapte stor frustrasjon blant de ansatte.

Thomas prøvde først å ta opp problemene alene i en medarbeidersamtale med daglig leder. Resultatet ble imidlertid magert - han fikk beskjed om at fleksibilitet var nødvendig for bedriftens overlevelse og at han sto fritt til å finne seg en annen jobb.

Vendepunktet kom da de ansatte innså at de sto maktesløse alene. Thomas og seks kolleger meldte seg inn i et fagforbund og krevde formelle forhandlinger om tariffbinding, til tross for innledende skepsis og motstand fra ledelsen som fryktet økte kostnader.

Etter tre måneder med tøffe diskusjoner og mekling ble tariffavtalen endelig signert, noe som sikret de ansatte en fast arbeidstid på 37,5 timer i uken samt et ryddig system for vaktendringer.