Hva betyr det å følge tariff?

Hva betyr det å følge tariff i arbeidslivet

Å forstå hva betyr det å følge tariff gir trygghet i arbeidslivet og sikrer at lønnen ikke settes lavere enn forhandlet. Reglene beskytter ansatte og forhindrer ulik betaling for likt arbeid, slik at du unngår urettferdige kutt i timelønnen.

Hva betyr det egentlig å følge tariff på arbeidsplassen?

Å følge tariff betyr at en bedrift har forpliktet seg til å gi de ansatte lønns- og arbeidsvilkår som minimum matcher en kollektiv overenskomst. Spørsmålet om hva det betyr å følge tariff i hverdagen kan være knyttet til mange ulike faktorer, og opplevelsen avhenger ofte av den enkelte bransjens spesifikke regler og avtaler.

I det norske arbeidslivet er det ingen lovfestet minstelønn som gjelder for absolutt alle arbeidere. Derfor fungerer tariffavtaler som selve fundamentet for rettferdig betaling. Fakta viser at rundt 65 prosent av alle norske arbeidstakereer dekket av en formell tariffavtale.^[1]

Det betyr at arbeidsgiveren din ikke kan sette timelønnen din lavere enn det som er forhandlet frem sentralt. Jeg husker da jeg startet i min første jobb i en tariffbundet butikk. Lønnen var ikke skyhøy, men tryggheten var absolutt. Ingen kunne kutte i betalingen min over natten. Bedrifter som velger å stå utenfor tariff står mye friere, noe som i mange tilfeller kan gå ut over de yngste arbeidstakerne.

Forskjellen på en tariffavtale og en individuell arbeidsavtale

Mange blander sammen den personlige arbeidskontrakten sin og de kollektive rettighetene som gjelder for hele bedriften. Når vi ser på tariffavtale vs arbeidsavtale, regulerer en tariffavtale rammene for alle ansatte i samme kategori, mens arbeidsavtalen din er unik for deg. Kort sagt utfyller de hverandre.

Når en bedrift følger tariff, gjelder avtalen også for ansatte som ikke er fagorganisert. Dette er et viktig prinsipp i den norske modellen for å hindre ulik lønn for likt arbeid. Organisasjonsgraden i Norge ligger i dag på rundt 52.6 prosent blant lønnstakere. ^[2]

Det kreves vanligvis at en viss andel av de ansatte - og her snakker vi ofte om minst ti prosent innenfor et avtaleområde - er organisert for at fagforeningen kan kreve en avtale opprettet. Prosessen kan oppleves som en stor utfordring for mindre bedrifter uten egen HR-avdeling. Men når systemet først er på plass, sparer det ledelsen for utallige individuelle forhandlinger hver eneste vår.

Viktige rettigheter du sikrer deg gjennom tariffen

En tariffavtale handler om langt mer enn bare den månedlige utbetalingen på bankkontoen din. Den gir deg også en rekke goder som mange tar for gitt, men som faktisk ikke er sikret gjennom den vanlige arbeidsmiljøloven. Det er en stor forskjell på lov og avtale.

Visste du for eksempel at den femte ferieuken ikke er en lovfestet rettighet for alle? Arbeidsmiljøloven sikrer kun fire uker og en dag med ferie hvert år. Den ekstra uken som gir totalt 25 virkedager med fri er blant mange fordeler med tariffavtale.

Det samme gjelder for avtalefestet pensjon (AFP) og høyere satser for overtidsarbeid og ulemetillegg på kvelder og helger. For å være helt ærlig - jeg har sett mange uorganiserte bedrifter love gull og grønne skoger under intervjuet, for så å kutte i helgetilleggene så fort markedet strammer seg til. Med tariffen i ryggen har du et skjold mot slike brå endringer.

Lovfestede rettigheter kontra tariffbaserte fordeler

Arbeidsmiljøloven (Uten tariff)

1. Lovfestet minimum på 40 prosent tillegg for pålagt overtid.
2. Kun obligatorisk tjenestepensjon (OTP) etter lovens minimumskrav.
3. Ingen generell minstelønn, bortsett fra i noen få allmenngjorte bransjer.
4. Sikrer kun fire uker og en dag ferie per kalenderår.

Bedrift med tariffavtale ⭐

1. Ofte 50 til 100 prosent tillegg, samt bedre betaling for helgearbeid.
2. Mulighet for avtalefestet pensjon (AFP) som gir en ekstra livsvarig pensjon.
3. Strenge og jevnlig oppdaterte minstelønnssatser basert på ansiennitet og tariff.
4. Gir rett til fem fulle uker ferie hvert år.

Annas kamp for ordnede forhold i Oslo

Anna, en 24 år gammel servitør i Oslo, opplevde at timelønnen sto stille i to år på en uorganisert kafé. Hun var frustrert fordi de uforutsigbare vaktlistene og mangelen på kveldstillegg gjorde hverdagsøkonomien utrygg.

Hun prøvde først å ta det opp direkte med eieren under en travel lunsjpause. Forsøket feilet fullstendig, og hun ble i stedet møtt med beskjed om at hun bare kunne finne seg en annen jobb om hun var misfornøyd.

Anna skjønte at hun ikke kunne kjempe alene og meldte seg inn i Fellesforbundet sammen med to kolleger for å kreve tariffavtale. Prosessen tok tre måneder med tøffe diskusjoner og frykt for sanksjoner fra ledelsen.

Etter at tariffavtalen ble signert, økte Annas timelønn betydelig, og hun fikk forutsigbare tillegg for helgearbeid. Hun lærte at et organisert arbeidsliv krever tålmodighet, men gir resultater.