Hvor mange har tariffavtale?

Hvor mange har tariffavtale? 67 prosent andel

Siden hvor mange har tariffavtale danner ryggraden i den norske ansettelsesmodellen, varierer dekningen sterkt avhengig av hvem og hvor du jobber i næringslivet. Les videre for å forstå hvordan fordelingen fordeler seg mellom ulike deler av arbeidsmarkedet basert på offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå.

Hvor mange har tariffavtale i Norge?

Tariffavtaler danner ryggraden i den norske ansettelsesmodellen, men dekningen varierer sterkt avhengig av hvem og hvor du jobber. I Norge har om lag 67 prosent av alle ansatte i medlemsvirksomheter tilknyttet en arbeidsgiverorganisasjon en tariffavtale, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.^[1] Likevel gir dette tallet bare et overordnet bilde av en virkelighet som er preget av store forskjeller mellom ulike deler av næringslivet.

Svaret på hvem som faktisk er omfattet, avuroer seg av strukturelle skillelinjer som offentlig versus privat sektor, og store konserner oppimot småbedrifter. La oss se nærmere på hvordan fordelingen ser ut i praksis, og hvorfor disse forskjellene oppstår over tid.

Tariffavtalekapasitet og dekning etter sektor

Offentlig sektor skiller seg ut med en svært høy og stabil tariffdekning. Rundt 100 prosent av ansatte i kommunal sektor og om lag 100 prosent i statlig sektor er omfattet av slike avtaler.^[2] Her er systemet som regel sentralisert og automatisert for nesten hele arbeidsstokken.

Situasjonen i privat sektor

På den annen side har privat sektor en betydelig lavere total dekning, og her merkes splittelsen mellom størrelsene på bedriftene veldig godt. Store bedrifter med over 250 årsverk har en tariffavtale privat og offentlig sektor på over 80 prosent. Her står de ansatte ofte sterkt gjennom etablerte fagforeningskernemiljøer.

Til sammenligning faller dekningen dramatisk i den andre enden av skalaen. Mindre bedrifter med under 10 ansatte har en tariffdekning som kan strekke seg ned mot 16 prosent. Det er her den største utfordringen for den norske modellen ligger i årene som kommer.

Hvorfor synker andelen i organiserte bedrifter?

En interessant utvikling i det moderne arbeidslivet er at mens flere arbeidsgivere velger å melde seg inn i arbeidsgiverorganisasjoner, har andelen ansatte som faktisk omfattes av en tariffavtale i de samme bedriftene sunket over tid.

Dette skyldes ofte at veksten skjer i næringer og bedrifter der organisasjonsgraden blant de ansatte er lav, eller at bedrifter melder seg inn av andre årsaker enn å opprette bindende lønns- og arbeidsvilkår gjennom sentrale forhandlinger. Det kreves tross alt at et visst antall ansatte er organisert for å kreve tariffavtale, noe som kan være krevende i mindre enheter.

Hvordan sjekke eller opprette tariffavtale på arbeidsplassen

Mange ansatte lever i en villfarelse om at bedriften deres har tariffavtale bare fordi sjefen er medlem av en stor organisasjon. Det er slett ikke alltid tilfelle. For å finne ut om du er omfattet, kan du sjekke med lokale tillitsvalgte eller se gjennom personalhandboken og arbeidsavtalen din.

Hvis arbeidsplassen mangler avtale, kreves det vanligvis at en vissandel av de ansatte er organiserte i et fagforbund som er tilknyttet en hovedorganisasjon, før man kan fremme krav overfor ledelsen om å opprette en landsomfattende eller bedriftsintern tariffavtale.

Sammenligning av tariffdekning i norsk arbeidsliv

Offentlig sektor (Stat og kommune)

• Meget stabil over tid med lite avvik

• Sentraliserte avtaler som gjelder nesten automatisk for alle ansatte

• Svært høy, fra rundt 77 prosent i kommunene til om lag 85 prosent i staten

Store private bedrifter (over 250 ansatte)

• God oppslutning, men påvirket av internasjonal eierskap og omstrukturering

• Etablerte fagforeninger og faste forhandlingsstrukturer

• Høy dekning på over 80 prosent

Små private bedrifter (under 10 ansatte)

• Sårbar for endringer og mangler ofte tradisjon for kollektive forhandlinger

• Få eller ingen organiserte ansatte eller tillitsvalgte

• Svært lav, med en dekning som kan strekke seg ned mot 16 prosent

Kari sin oppdagelse i den lille bedriften

Kari arbeidet i en mindre privat bedrift i Oslo med åtte ansatte og trodde i likhet med mange andre at arbeidsplassen fulgte standard tariffvilkår siden sjefen var medlem av en næringsorganisasjon.

Da hun forsøkte å avklare rettighetene sine rundt overtidsbetaling og ansiennitet, oppstod det uklarheter fordi ledelsen henviste til at de ikke var bundet av noen kollektiv avtale.

Hun tok kontakt med etforbund som forklarte at bedrifter under 10 ansatte ofte mangler tariffavtale med mindre de ansatte aktivt organiserer seg og krever det.

Etter litt intern dialog fikk de samlet flere kolleger til et informasjonsmøte, og selv om det tok tid, lærte hun verdien av å forstå forskjellene i tariffdekning i privat sektor.