Hva tror hinduer og buddhister på?

Hva tror hinduer og buddhister på? Sjelens rolle

Å forstå hva tror hinduer og buddhister på gir dyp innsikt i østlige religioners syn på eksistensen. Begge tradisjonene vektlegger moralsk ansvar, men deres syn på en permanent sjel skiller dem markant fra hverandre.

Hva tror hinduer og buddhister på i korte trekk?

Både hinduer og buddhister tror på samsara - det evige kretsløpet av gjenfødelse - og at måten du blir gjenfødt på avhenger av hvordan du har levd og hvilken karma du har samlet opp. Begge religionene bruker også begrepet hva betyr dharma i hinduismen og buddhismen, men her skiller de lag. Hos hinduene betyr dharma verdensorden og at alt har sin naturlige plass, mens det i buddhismen viser til Buddhas lære og den åttedelte veien.

Selv om disse to verdensreligionene deler dype røtter i det gamle India og samler rundt 19 prosent av verdens befolkning til sammen, tolker de livets store spørsmål ganske ulikt. For en utenforstående kan begrepene fort gå i surr, og jeg skal innrømme at jeg selv blandet sammen karma og skjebne i flere år før jeg leste meg skikkelig opp. Kjerneforskjellen ligger i hvordan man bryter ut av gjenfødelsen - om man søker forening med en evig verdensjel eller total utslokking av begjær og lidelse. Det er enklere enn du tror.

Samsara, karma og gjenfødelse - slik henger det sammen

Samsara er selve grunnmuren i både hinduisme og buddhisme, og beskriver en endeløs syklus der alt levende blir født, dør og fødes på ny. Hvordan ditt neste liv blir, styres direkte av karma - den universelle loven om årsak og virkning der gode handlinger gir god gjenfødelse, mens dårlige handlinger trekker deg nedover.

Mange i Vesten bruker ordet karma litt sleivete når noen får som fortjent i trafikken, men i virkeligheten handler det om intensjonen bak handlingene dine over mange liv.

Det er her det blir ekstra spennende - for selv om begge tror på gjenfødelse, er de helt uenige om hva som faktisk blir født på nytt.

I hinduismen har hvert menneske en evig sjel kalt atman som vandrer fra kropp til kropp, omtrent som når du skifter ut slitte klær med nye. Buddhismen avviser derimot tanken om en fast, uforanderlig sjel (læren om anatta). I stedet tenker buddhister at det er selve livstørsten og konsekvensene av handlingene dine som tenner gnisten til et nytt liv, litt som når flammen fra ett stearinlys tenner det neste før det første brenner helt ned. Men det finnes en felle her som de fleste misforstår når de prøver å samle god karma - og jeg skal avsløre hva det er når vi kommer til frigjøring lengre nede.

Hva betyr dharma i hinduismen og buddhismen?

Dharma er et nøkkelbegrep i begge religionene, men betydningen forandrer seg totalt avhengig av hvem du spør. I hinduismen står dharma for den evige verdensordenen som holder kosmos oppe, samt de moralske pliktene hver enkelt har ut fra alder, kjønn og sosial posisjon. I buddhismen betyr dharma derimot Buddhas lære om tilværelsens sanne natur og veien ut av lidelse.

La oss være helt ærlige - ordet dharma er noe av det mest forvirrende du kan støte på i religionshistorien fordi det brukes om alt fra kosmiske naturlover til helt konkrete leveregler i hverdagen.

For en hindu handler dharma om å gjøre sin plikt i samfunnet og familien slik at verdensordenen ikke bryter sammen. En student har én dharma, mens en forelder eller en leder har en helt annen, og dette har historisk sett hengt tett sammen med det indiske kastesystemet.

Da Siddharta Gautama (Buddha) vokste opp på 400-tallet fvt., reagerte han sterkt på disse strenge sosiale skillene. Han ga derfor ordet dharma nytt innhold - bort fra sosiale plikter og over til universell sannhet. Når buddhister snakker om dharma i dag, mener de De fire edle sannheter og Den åttedelte veien, som fungerer som et praktisk veikart for hvordan alle mennesker, uansett bakgrunn, kan trene sinnet sitt.

Gudstro og livets endelige mål - Moksha mot Nirvana

Verken hinduer eller buddhister ser på gjenfødelse som noe positivt i seg selv, og det endelige målet i begge religioner er faktisk å slippe helt fri fra samsara. Hinduer kaller denne frigjøringen for moksha - der sjelen forenes med det guddommelige - mens buddhister kaller målet nirvana, som betyr å slukke livstørsten og lidelsen for godt.

Husker du den karma-fellen jeg nevnte tidligere? Her er den - hvis du bare jager etter god karma for å bli født rik eller lykkelig i neste liv, sitter du fortsatt bom fast i hjulet av gjenfødelse!

Målet er å komme helt ut av systemet. For hinduer skjer dette gjennom et enormt mangfold av gudstro, der rundt 1,2 milliarder mennesker verden over tilber ulike sider av den samme guddommelige kraften (Brahman), ofte gjennom kjente guder som Vishnu, Shiva og gudinnen Devi. Hinduismen har ingen enkelt grunnlegger, og folk velger ofte sin egen vei til moksha gjennom ritualer, kunnskap eller dyp kjærlighet til en gud.

Buddhister har en helt annen tilnærming med tanke på forskjell på hinduisme og buddhisme. De tilber ingen allmektig skapergud som kan redde dem, og de rundt 324 millioner buddhistene i verden ser i stedet på Buddha som en menneskelig læremester som viste vei. Mange tror feilaktig at buddhister tilber Buddha som en gud når de bøyer seg foran statuer, men i virkeligheten handler det om dyp respekt og takknemlighet for visdommen han delte.

Den åttedelte veien i praksis

For å nå nirvana følger buddhister Den åttedelte veien, som ofte kalles middelveien fordi den unngår både ekstrem luksus og streng selvpining.

Veien deles inn i tre hovedområder som skal trenes opp samtidig i hverdagen: Visdom: Rett syn og rett tanke - å forstå at alt er i stadig endring og gi slipp på hat og grådighet. Etikk: Rett tale, rett handling og rett levemåte - å ikke lyve, skade levende vesener eller tjene penger på noe som ødelegger for andre. Meditasjon: Rett anstrengelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon - å trene opp sinnet til å være til stede her og nå uten å la seg rive med av negative følelser.

Jeg prøvde selv å praktisere oppmerksomhetsmeditasjon i tjue minutter hver morgen i en periode for å teste dette i praksis. Det var blytungt! Beina dovnet bort etter fem minutter, ryggen verket, og hjernen min oppførte seg som en hyperaktiv apekatt som hoppet fra handlelister til gamle flauer. Den opplevelsen ga meg enorm respekt for hvordan buddhister bruker meditasjon som et systematisk verktøy for å gjennomskue sine egne tankemønstre, fremfor å bare bruke det som en rask avslapningsøvelse etter jobb.

Forskjell på hinduisme og buddhisme

Hinduisme

Mange millioner guder og gudinner som ses på som ulike uttrykk for én evig verdensjel (Brahman).

Utviklet seg gradvis i India over flere tusen år uten én enkelt grunnlegger.

Tror på atman - en evig, uforanderlig sjel som blir gjenfødt i nye kropper.

Verdensorden og de sosiale og moralske pliktene hvert menneske har i livet.

Moksha - at den individuelle sjelen frigjøres fra samsara og smelter sammen med verdensjelen.

Buddhisme

Ingen allmektig skapergud - Buddha ses på som et vanlig menneske som fant sannheten og viste vei.

Grunnlagt i Nord-India på 400-tallet fvt. av prins Siddharta Gautama (Buddha).

Avviser en fast sjel (anatta) - bare handlingenes konsekvenser og livstørsten føres videre.

Buddhas lære om lidelsens opphav og Den åttedelte veien ut av kretsløpet.

Nirvana - total utslokking av begjær, uvitenhet og lidelse slik at gjenfødelsen stanser.

Hvordan to kolleger i Oslo forstår karma og dharma i hverdagen

Sindre, en 29 år gammel utvikler i Oslo, ble frustrert da han prøvde å lese seg opp på asiatiske religioner før en reise til Sørøst-Asia. Han trodde først at hinduisme og buddhisme var nesten identiske fordi begge snakket om karma og gjenfødelse, og han ble helt forvirret av at ordet dharma dukket opp i helt ulike sammenhenger.

Under lunsjen på kontoret spurte han to kolleger - Priya med hinduistisk bakgrunn og Minh fra det vietnamesiske buddhistmiljøet på Lørenskog. Da Sindre brukte ordet dharma om religiøse plikter, ristet Minh på hodet og forklarte at for ham betyr ordet Buddhas lære og veien til indre ro.

Gjennom samtalen gikk det opp for Sindre at samme glose kan ha helt ulik kulturell bagasje. Priya forklarte hvordan hun ser på dharma som sitt ansvar overfor familien og samfunnet, mens Minh viste hvordan han bruker Den åttedelte veien til å håndtere stress på jobben uten å la sinne styre handlingene sine.

Etter denne samtalen sluttet Sindre å blande sammen begrepene, og da han reiste på ferie tre uker senere, klarte han å skille mellom hinduistiske templer og buddhistiske pagoder med en helt ny forståelse.