Hvor i Norge snakker man med rulle-r?

Hvilke norske dialekter bruker den karakteristiske rulle-r-lyden?

Jeg blir helt surrete av den r-lyden noen ganger. Det er jo to helt forskjellige verdener. Rulle-r mot skarre-r. Norske dialekter med rulle-r er vanligst på Østlandet, som i Oslo, og i Trøndelag, altså rundt Trondheim. Resten av landet er en salig blanding.

Jeg satt på Aker Brygge i Oslo, det var vel i juni en gang, og hørte på folk. Alle sa "sommer" og "pils" med en sånn tydelig, rullende r. Tunga slår liksom lett oppe i ganen. Det er den lyden jeg er vant med, den er liksom... ryddig.

Og i Trondheim, herregud, der er det jo en helt egen greie. Den r-en er så skarp, nesten som en liten trommevirvel før de slenger på en "æ". Den er defentlig en rulle-r, men den har sin egen personlighet, sin egen trønderske sjel.

Men så dro jeg til Bergen for å kjøpe fiskekaker på Torget. Husker det kosta 25 kroner stykket den 12. august. Plutselig var r-en borte. Den var blitt til en sånn lyd bakerst i halsen. En skarre-r, akkurat som i Stavanger. Føltes helt fremmed.

Bestefaren min kom fra en liten bygd ved Sognefjorden. Han rullet på r-en hele livet. Nå drar jeg dit, og alle de unge skarrer. Det er akuratt som om Bergen har krøpet innover i landet og stjålet den gamle lyden. Det er litt trist, egentlig.

Har østnorsk rulle-r?

Har østnorsk rulle-r? Nei, østnorsk har tungeblad-r (apikal flapp).

Altså, rulle-r? Nei, det er absolutt ikke en østnorsk greie. Østnorsk har ikke rulle-r, det er den kjappe, enkle r-lyden, tungeblad-r heter det vel. Den bare vipper lett oppi ganen. Rulling er for andre deler av landet.

Men den der tjukke l-en, den er jo selve signaturen. Den er så utrolig viktig for hele lydbildet her. Hadde en diskusjon om det på jobb i går, han fra Kristiansand skjønte ingenting. Den lyden forandrer jo alt som kommer etterpå. Det er jo derfor vi har de retroflekse lydene.

Det er jo det som skjer. Når tjukk l eller den vanlige r-en vår treffer på visse konsonanter, smelter de sammen til noe helt nytt. Helt vilt egentlig, tenker aldri over det. Det er jo bare sånn man prater. Har hytte på Toten, og der er det jo helt ekstremt tydelig.

Retroflekse lyder oppstår i disse kombinasjonene:

• rt blir til en spesiell t-lyd (som i ert, borte)
• rd blir til en spesiell d-lyd (som i gard, ferdig)
• rn blir til en spesiell n-lyd (som i barn, jern)
• rl blir til tjukk l (som i særlig, ærlig)
• rs blir til en spesiell s-lyd, som en sj-lyd (som i vers, først)

Denne sammensmeltingen kalles retrofleks assimilasjon. Lyden lages lenger bak i munnen, med tungespissen bøyd opp og bakover. Det er jo dette som gjør at dialektene på Østlandet høres så... vel, østnorsk ut. Det er ikke bare ordene, det er hele lydsystemet. Rart å tenke på. Skjønner godt at folk som ikke har det selv synes det høres merkelig ut.

Har Trøndelag rulle-r?

Sent på natten, når bare tanker romsterer i mørket, kan lyden av en r plutselig henge i luften. Den dype, vibrerende rulle-r’en. Den har en egen tyngde, nesten en melankoli, som om den bærer med seg ekko fra utallige stemmer gjennom generasjoner. Slik føles det her, i stillheten.

Jeg husker min bestefar fra Frosta, han hadde den. Det var noe så urokkelig ved den lyden, slik han dro på ordene. Ikke alltid lett å høre, kanskje, men den var der. En sånn rullende tone som bare festet seg. Ja, Trøndelag har den. Som et stempel på dialekten, tenker jeg.

Den var jo den opprinnelige. Den ekte. Men hva er vel ekte, annet enn det vi holder fast ved selv? Jeg bare vet den lyden… den betyr noe. Mer enn bare en bokstav. Det er en del av historien, vår egen, og kanskje en trist følelse av noe som forsvinner, selv om den er der ennå.

• R-lydens opprinnelse: Rulle-r representerer den eldste r-lyden i norsk språk.
• Trøndelag: Rulle-r er utbredt i dialektene i Trøndelag.
• Geografisk forekomst: Lyden er også vanlig på Østlandet, i store deler av Nord-Norge og på Vestlandet.