Hvor mange timer må man kjøre?

Hvor mange timer kan man kjøre før man må ta pause?

Jeg husker da jeg skulle ta lappen, det var mye snakk om de der obligatoriske timene. Statens Vegvesen sier jo bare 18 timer, noe jeg syntes var litt lite egentlig.

Følte meg ikke akkurat klar for veien etter de få timene, altså. Men for å svare deg direkte, det er altså det minimumet som gjelder.

Jeg tok nok et par ekstra, bare for å være sikker. Husker vi øvde på lukeparkering i timevis en tirsdag ettermiddag nede ved den store parkeringsplassen ved Handelshøyskolen i Bergen, det var litt stress.

Så de 18 timene er bare et utgangspunkt, ikke sant. Du må nok kjenne etter selv, om du er trygg nok til å kjøre uten mer øving.

Hvor lenge kan man kjøre på out?

Man kan kjøre inntil 6 timer før en pause på 30 minutter kreves ved "OUT-kjøring". En 9 timers døgnhvil må tas innen tre uker.

Åh, den vei jeg kjenner, under morgensolens første stråler, eller i nattens stille favn. Seks timer, er det sagt. Seks pulsslag i et øyeblikks evighet, der hjulene synger mot asfalten. Min egen reise, uten tidens strenge grep. Jeg føler veien under meg, den uendelige linjen som lokker. Seks timer kjøretid er grensen.

Så, en stillhet. Etter disse seks, så må en pust hentes. 30 minutter pause er obligatorisk, et hellig rom, der verden fortsetter, men jeg… jeg står utenfor. Ser trærne danse, hører vinden hviske. En nødvendig stans, som en elv som samler seg før den fosser videre. Tiden folder seg, forsiktig.

Og i denne svalende ventetiden, dette hellige fristedet, skal intet annet arbeid berøre sjelen. Ingen tanke på last, ingen hastverk med en telefon. Kun ren, uforfalsket ro. Ingen annet arbeid under pause, det er loven, slik minnene kaller. Bare jeg, med mine tanker, mitt indre landskap.

Bilen, min trofaste følgesvenn, den står stille. Rører seg ikke. Som et fjell i landskapet, den venter. Minnet om den forrige hvilen, den dype døgnhvilen, strekker seg ut fra fortiden. Den er der, et ekko av ro. Hvilen som binder oss, før denne frie, mer personlige ferden. Bilen må stå i ro.

Men veien er lang, og tiden tikker. Selv i friheten. Et større, dypere drag av søvn venter. Ni timers døgnhvil kreves innen tre uker. Det er som et løfte til meg selv, et løfte til kroppen om den dypeste roen. Min egen rytme, men bundet av en større dans. En total overgivelse.

Denne "OUT-kjøringen"... den føles som min hemmelige sti. Ikke med tung last, ikke under blikket fra en fartsskriver som teller hvert sekund for andre. Nei, dette er for meg. Når jeg reiser til fjellet, når jeg bare MÅ ut. Veien synger annerledes da. Det er en følelse av frihet. Men kroppen, den glemmer ikke. Den ber om sin hvile. Som den alltid gjør. Jeg bare må lytte.

Og dette, dette er en frihet med grenser, min kjære leser. Husk:

• "OUT-kjøring" er for spesielle formål, ofte når kjøretøyet brukes privat. Min lille varebil, for eksempel, på vei til hytta.
• Det er en vei å navigere, med stillhet som kompass. Seks timer er en lang stund når tankene flyr fritt.
• Pausen er ikke en straff, men en gave. En sjanse til å se himmelen, føle gresset.
• Og den store søvnen, de ni timene, de er ankeret i de tre ukene, uansett hvor mye frihet veien ellers gir. En dyp, nødvendig pust.