Hva skjer med talemålet i mellomnorsk tid?

0 visninger
Spørsmålet om hva skjer med talemålet i mellomnorsk tid handler om store endringer i uttale, bøying og ordforråd i det norske språket. Grammatikken forenkles gradvis, og det gamle kasussystemet svekkes mens nye dialektforskjeller vokser fram i ulike deler av landet. Samtidig påvirkes talemålet av handel og kontakt med nabospråk, som gir mange nye lånord i dagligtalen.
Kommentar 0 liker

Hva skjer med talemålet i mellomnorsk tid? Slik endres det

Forståelsen av hva skjer med talemålet i mellomnorsk tid gir deg nøkkelen til bakgrunnen for moderne norske dialekter. Uten kjennskap til denne språkperioden blir sammenhengen mellom gammelnorsk og dagens talespråk vanskelig å følge i studier og oppgaver. Les videre for en tydelig og enkel oversikt over de viktigste utviklingstrekkene.

Hva skjer med talemålet i mellomnorsk tid?

Utviklingen av talemålet i mellomnorsk tid kan ikke forklares med en enkelt årsak, fordi endringene skjedde ulikt fra landsdel til landsdel. I den mellomnorske perioden (1350-1536) skaptes tydelige dialektforskjeller i mellomnorsk periode både i talemålet og i skrift. På Sør- og Sørvestlandet vant de bløte konsonanter mellomnorsk sørvestlandet terreng under dansk påvirkning, der p, t og k gikk over til b, d og g.

Samtidig gjennomgikk hele det norske talespråket en omfattende forenkling av den gamle norrøne grammatikken. Det tok meg faktisk flere år med undervisning i språkhistorie før jeg innså hvor fort dette egentlig gikk. Mange elever tror språket endret seg over natten da danskene tok over, men i virkeligheten hadde talespråket allerede begynt å løsrive seg fra de strenge norrøne reglene. Men det finnes eine avgjørende geografisk forskjell i uttalen som ofte skaper hodebry på eksamen - jeg kommer tilbake til akkurat dette i avsnittet om bløte konsonanter lenger ned.

Hvorfor oppstod dialektforskjeller i mellomnorsk periode?

Dialektforskjellene i mellomnorsk tid vokste fram fordi Norge mistet sitt samlende skriftspråklige miljø etter svartedauden i 1349. Uten en felles skriftnorm begynte folk å skrive slik de snakket lokalt, noe som synliggjorde og forsterket regionale variasjoner i uttale og ordforråd over hele landet.

Befolkningsnedgangen etter pesten var dramatisk, og mellom 30 og 45 prosent av befolkningen i Norge døde i løpet av få år. Over 60 prosent av gårdene ble lagt øde i perioden fra 1350 til 1500, og blant de døde var nesten alle prestene og skriverne som holdt det norrøne skriftspråket i hevd. Resultatet ble språklig frislipp. Da nye skrivere skulle føre brev i pennen uten opplæring i gammel rettskriving, smøg talemålet seg rett inn i tekstene. Sjelden har en samfunnskatastrofe endret et skriftspråk så raskt.

Skillet mellom talemål og skriftspråk

For nybegynnere i språkhistorie er det ofte vanskelig å skille mellom det som skjedde i talen og det som skjedde på papiret. Ærlig talt blandet jeg disse to niveauene selv da jeg først studerte nordisk, og jeg husker frustrasjonen da jeg satt sent på kvelden med gamle diplomtekster og ikke forstod hvordan utviklet talemålet seg i mellomnorsk og hvorfor samme ord ble stavet på tre ulike måter. Det viktigste prinsippet er enkelt: talemålet endret seg innenfra gjennom daglig bruk, mens skriftspråket gradvis ble byttet ut med dansk fra utsiden.

Da Norge gikk inn i Kalmarunionen med Danmark og Sverige i 1389, flyttet maktsenteret seg ut av landet. Danske embetsmenn og adelsfolk tok over styringen, og innen begynnelsen av 1500-tallet hadde dansk i praksis tatt over som skriftspråk i Norge. Likevel fortsatte nordmenn flest å snakke sine lokale dialekter i bygd og by.

Bløte konsonanter på Sør- og Sørvestlandet

På Sør- og Sørvestlandet førte tett kontakt med Danmark til at de harde konsonantene p, t og k ble bløte etter lang vokal. Denne lydendringen kalles konsonantsvekkelse og gjorde at ord som kake, mat og gape ble uttalt kage, mad og gabe langs den såkalte bløte kyststripen.

Her er den avgjørende geografiske forskjellen jeg nevnte tidligere: mens resten av landet beholdt de harde konsonantene, tok kystområdene fra Arendal til Haugesund opp det danske uttalemønsteret. Handelsruter over Skagerrak og Nordsjøen sørget for jevnlig språkkontakt gjennom hele senmiddelalderen. Det er ganske fascinerende å tenke på at denne skillelinjen fra 1400-tallet fortsatt høres tydelig når du reiser fra Stavanger til Bergen i dag.

Konkrete ord-eksempler gjør det mye lettere å kjenne igjen overgangen fra hard til bløt konsonant: p blir til b: Norrønt gapa (gape) ble til gabe, og skip (skip) ble uttalt skib. t blir til d: Norrønt matr (mat) ble til mad, og båt ble uttalt båd. k blir til g: Norrønt kaka (kake) ble til kage, og bok ble uttalt bog.

Kjennetegn på mellomnorsk talemål og grammatisk forenkling

Utover bløte konsonanter kjennetegnes mellomnorsk talemål av at det kompliserte norrøne bøyningssystemet brøt sammen. Kasusbøyning av substantiv forsvant nesten helt, verbbøyningen ble kraftig forenklet, og flere gamle norrøne språklyder falt bort eller endret uttale.

I norrønt hadde substantivene fire ulike kasus (nominativ, akkusativ, dativ og genitiv) som viste hvilken funksjon et ord hadde i setningen. I mellomnorsk tid forsvant disse endelsene gradvis fordi trykket i ordene lå på første stavelse, slik at endelsene ble uttalt utydelig og til slutt slipt bort. I stedet fikk vi en mye fastere ordstilling der subjektet som regel står før verbalet. Borte var friheten til å flytte ord rundt uten å endre meningen.

Nye lyder og lånord fra nedertysk

Mange tror at språkpåvirkningen i mellomnorsk tid bare kom fra dansk, men i realiteten var nedertysk minst like viktig for dagligtalen. Gjennom hanseatene i Bergen og andre handelsbyer strømmet det inn hundrevis av tyske ord som vi fortsatt bruker hver eneste dag, slik som arbeid, betale, snakke og bruke. Samtidig forsvant de gamle norrøne bokstavene thorn og edd fra språket og ble erstattet av vanlig t og d, mens vokalen u fikk den moderne norske uttalen i ord som hus og brun.

Norrønt mot mellomnorsk: Slik endret språket seg

Overgangen fra norrønt (700-1350) til mellomnorsk (1350-1536) forandret både hvordan nordmenn snakket og hvordan de bygget opp setninger.

Norrønt talemål (700-1350)

  • Fire aktive kasus (nominativ, akkusativ, dativ, genitiv) styrte setningsleddene
  • Relativt ensartet språk med små regionale variasjoner
  • Harde konsonanter p, t, k i hele landet, samt egne lyder for thorn og edd
  • Hovedsakelig nordiske arveord med enkelte lån fra latin og gresk via kirken

Mellomnorsk talemål (1350-1536)

  • Kasusbøyningen smuldrer opp og erstattes av fast ordstilling (subjekt - verbal - objekt)
  • Tydelige dialektskiller vokser fram mellom landsdelene
  • Bløte konsonanter b, d, g sprer seg på Sør- og Sørvestlandet; thorn og edd forsvinner
  • Stor import av nedertyske lånord fra hanseatene samt danske og svenske ord
Den største forskjellen mellom periodene er overgangen fra et formrikt kasusspråk til et enklere ordstillingsspråk. Mens norrønt var bundet av strenge grammatiske endelser, la mellomnorsk grunnlaget for de moderne norske dialektene vi kjenner i dag.
Hvis du vil vite mer om hvordan språkhistorien preger dagens språksamfunn, kan du lese mer om Hvorfor endrer talemålet seg?.

Hvordan Sofie i Kristiansand knekte koden før norskeksamen

Sofie, en 18 år gammel videregåendeelev i Kristiansand, slet med å forstå språkhistorie til muntlig eksamen i norsk. Hun blandet stadig sammen hva som skjedde med skriftspråket og hva som skjedde med talemålet i mellomnorsk tid, og hun ble stresset av alle de fremmede fagbegrepene.

Først prøvde hun å pugge årstall og definisjoner rett fra læreboka uten å knytte dem til sin egen hverdag. Da hun skulle øve med en medelev, stokket alt seg til, og hun klarte verken å forklare kasusbortfall eller konsonantovergang med egne ord.

Vendepunktet kom da hun oppdaget at hennes egen sørlandsdialekt fortsatt bruker bløte konsonanter i ord som kage og mad. Hun laget tre enkle huskekort med ordpar fra sin egen dialekt og koblet dem til handelskontakten med Danmark etter 1350.

På eksamen to uker senere brukte Sofie sin egen uttale som konkret eksempel på mellomnorsk språkutvikling, forklarte tydelig forskjellen på tale og skrift, og gikk ut med toppkarakter.

Utvid kunnskapen din

Hva er forskjellen på endringer i talemål og skriftspråk i mellomnorsk tid?

I mellomnorsk tid utviklet talemålet seg gjennom indre forenklinger som bortfall av kasus og fremvekst av regionale dialekter. Skriftspråket derimot ble gradvis overtatt utenfra av dansk på grunn av unionen med Danmark og tapet av norske skrivere etter svartedauden.

Hvilke ord viser overgangen fra p, t, k til b, d, g?

Typiske eksempler på overgangen til bløte konsonanter er at gape ble til gabe, mat ble til mad, og kake ble til kage. Dette skjedde etter lang vokal på Sør- og Sørvestlandet under dansk språkpåvirkning.

Hvordan påvirket svartedauden og dansketiden utviklingen av dialekter?

Svartedauden tok livet av de fleste som kunne skrive norrønt, slik at den felles skriftnormen forsvant og lokale talemålstrekk kom tydeligere fram. Under dansketiden ble dansk innført i skrift, mens folk på bygdene fortsatte å snakke dialekt uten påvirkning fra et norsk standardspråk.

Hva er den korteste oppsummeringen av mellomnorsk talemål til en skoleoppgave?

Mellomnorsk (1350-1536) er overgangsperioden mellom norrønt og moderne norsk der dialektforskjellene oppstod. Grammatikken ble forenklet ved at kasusbøyning forsvant, nedertyske lånord kom inn i språket, og Sør- og Sørvestlandet fikk bløte konsonanter (b, d, g).

Nøkkelpunkter

Dialektene tar form i mellomnorsk (1350-1536)

Etter svartedauden forsvant den samlende norrøne skriftnormen, noe som gjorde at lokale talemålsforskjeller utviklet seg fritt i ulike deler av Norge.

Bløte konsonanter etableres i sør og sørvest

Under påvirkning fra dansk gikk harde konsonanter (p, t, k) over til bløte konsonanter (b, d, g) etter lang vokal langs kysten av Sør- og Sørvestlandet.

Fra kasusspråk til ordstillingsspråk

Det norrøne systemet med fire kasus ble borte i talemålet, og fast ordstilling tok over jobben med å vise hvem som gjør hva i en setning.

Skill alltid mellom tale og skrift på prøver

Husk at nordmenn fortsatte å snakke norske dialekter gjennom hele perioden, selv om dansk gradvis tok over som administrasjons- og skriftspråk.