Er Sveits et EU-land?

Hvordan fungerer de bilaterale avtalene mellom Sveits og EU?

Samarbeidet er delt inn i to hovedpakker, kalt Bilateral I og II, som til sammen omfatter over 120 avtaler. Disse avtalene regulerer alt fra handel og transport til fri personbevegelse. Det som overrasker mange, er at Sveits må tilpasse seg EU-regelverk på de områdene avtalene dekker, uten å ha stemmerett i EU. Det er en pris de betaler for markedsadgang.

For å oppdatere dette rammeverket har EU og Sveits fremforhandlet en ny avtalepakke, ofte omtalt som Bilateral III. Denne pakken innfører dynamisk rettsutvikling og faste tvisteløsningsmekanismer, og sikrer full tilgang til sveits forhold til eu gjennom programmer som Horisont og Erasmus+ mot et fast økonomisk bidrag på 375 millioner euro.

Schengen og fri bevegelser uten EU-medlemskap

Selv om er sveits med i eøs, er landet fullt medlem av Schengen-samarbeidet. Dette betyr at du kan reise grensefritt mellom Sveits og EU-landene. Når det gjelder valuta, benytter landet sveitsisk franc (CHF) og ikke euro. Folk tror ofte at manglende EU-medlemskap betyr isolasjon, men i praksis er integrasjonen dyp.

Hva er forskjellen på Sveits-modellen og Norges EØS-avtale?

Norge er medlem av EØS-avtalen, noe som gir en bred og helhetlig tilgang til EUs indre marked gjennom felles regler for hele EØS-området. Sveits har valgt en annen kurs gjennom sveits og eøs med enkeltstående, sektarvise avtaler. Dette gir dem stor fleksibilitet på enkelte felt, men betyr også at avtalene må reforhandles og oppdateres jevnlig for å unngå snubletråder i handelen.

Sammenligning: Sveits sin modell versus Norges EØS-modell

Sveits (Bilaterale avtaler)

1. Sektarvis tilgang til utvalgte deler av det indre markedet
2. Fullt medlem av Schengen- og Dublin-samarbeidet
3. Benytter sveitsisk franc (CHF)
4. Over 120 separate bilaterale avtaler delt inn i hovedpakker

Norge (EØS-avtalen)

1. Bred tilgang til EUs indre marked med unntak av landbruk og fiskeri
2. Fullt medlem av Schengen-samarbeidet på lik linje med Sveits
3. Benytter norske kroner (NOK)
4. Én helhetlig og dynamisk avtale som dekker hele EØS-området

Hvordan det sveitsiske avtalesystemet fungerer i praksis

Da en norsk bedriftsleder skulle eksportere maskindeler til en partner i Zürich, regnet hun med at tollprosedyrene ville være identiske med EØS-regelverket.

Det oppsto raskt problemer fordi Sveits står utenfor EØS, noe som krevde egne tolldokumenter og spesifikke sertifiseringer som lå utenfor standard EØS-rutiner.

Etter å ha sjekket de bilaterale avtalene mellom Sveits og EU, fant de ut at spesifikke handelspakker likevel regulerte varene uten full tollmur.

Sendingen kom fram etter litt ekstra papirarbeid, noe som viste at Sveits har frihandel gjennom særskilte avtaler, men uten EØS-systemets automatiske flyt.