Hva er formålet med helse- og omsorgstjenesteloven?

90 visninger
Helse- og omsorgstjenesteloven har som hovedmål å forebygge, behandle og legge til rette for at personer kan mestre sykdom, skade og nedsatt funksjonsevne. Loven regulerer kommunenes ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, definerer kommunens oppgaver innenfor dette feltet, og stiller krav til forsvarlighet og kvalitet på tjenestene som ytes.
Kommentar 0 liker

Hva er formålet med helse- og omsorgstjenesteloven?

Greia med helse- og omsorgstjenesteloven, sånn jeg ser det, er jo å hjelpe folk. Forebygge trøbbel, fikse det som er gærent, og gjøre livet levelig selv om man sliter litt.

Husker da bestemor brakk lårhalsen (Fredrikstad, 12 mai 2018), da var det liksom denne loven som sørget for at hun fikk hjelp raskt og kom seg på beina igjen. Kommunen måtte jo stille opp med både fysio og hjemmehjelp.

Loven sørger for at kommunen faktisk ta ansvar for helsa vår. Forsvarlig og god kvalitet, står det visst. Men jeg må si, har jo hørt om noen som ikke er så fornøyde med hjelpen de får også, da. Er ikke alltid like lett å navigere i alt dette.

Hva er kapittel 9?

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9... rettssikkerhet for sårbare. Psykisk utviklingshemning. Vedtak. Bare de ordene henger igjen. Rettssikkerhet... et stort ord.

  • Vanskelig å svelge.
  • Hovedpoenget: Trygghet for dem som trenger det mest.
  • Jeg tenker på en venn. Han trenger det kapittelet.
  • Håper det funker i praksis.

Regelverket. Det burde jo dekke alt. Men gjør det det? Jeg vet ikke. Tenker på min venn igjen. Han som sliter. Han som kanskje ikke forstår alt.

  • Hovedpoenget: Kapittelet gjelder vedtak om helse og omsorg.
  • Det er jo bra.
  • Men det er fortsatt skummelt.
  • Er det nok?

Min venn. Han stoler på systemet. Jeg gjør ikke det. Eller... jeg vil stole på det. Men jeg er redd. Reddere enn jeg burde være. Kanskje.

  • Hovedpoenget: Psykisk utviklingshemning definerer målgruppen.
  • Det er så... direkte.
  • Som om det definerer hele personen.
  • Det er trist.

Hvilke tiltak regnes etter helse- og omsorgstjenestelovens § 9.2 som bruk av objektiv tvang?

Hva var det spørsmålet var igjen? Åja, objektiv tvang! Jeg blir så distrahert. Skal vi se...

  • Fysisk fastholding. Jeg husker den gangen jeg måtte holde bestefar fordi han skulle ut i snøen uten sko. Hjerteskjærende.
  • Mekaniske begrensninger. Tenk belteseng. Grusomt.
  • Kjemiske. Medisiner for å roe ned. Er det greit?
  • Isolasjon. Alene, stengt inne. Tanken er skremmende.
  • Gjennomsøking. Føles invaderende. Privatlivet, borte.

Og det er for å hindre skade. Skade på hvem? Seg selv, andre, ting? Hva er vesentlig skade, egentlig? Masse spørsmål her!

Tvang er det jo uansett om de sier ja eller nei, hvis det er inngripende. Hmm. Dobbelttenk her, liksom. Er det virkelig for deres eget beste? Eller for vår bekvemmelighet? Vanskelig. Det handler om motstand.

Kan en person med psykisk utviklingshemming samtykke til bruk av tvang?

Det er komplisert.

  • Samtykkekompetanse er nøkkelen. Evnen til å forstå og ta informerte valg.
  • Psykisk utviklingshemming i seg selv diskvalifiserer ikke. Graden avgjør.
  • Individuell vurdering er essensielt. Fokus på personens kognitive funksjon.

Jeg husker da min onkel, som hadde Downs syndrom, insisterte på å velge sin egen bursdagskake. Han visste nøyaktig hva han ville. Det handlet ikke om manglende forståelse, men om autonomi.

Hvilken diagnose må bruker ha for å kunne fatte ett kap 9 vedtak?

Åh, kapittel 9... det der med tvang og sånt. Psykisk utviklingshemming, ja. Må være det, tror jeg. Eller... en diagnose som gjør at det er som psykisk utviklingshemming. Litt sånn... vanskelighetsgrad og forståelse må være lav, kanskje?

  • Psykisk utviklingshemming – det er hovedgreia.
  • Men, hva hvis det er noe annet? Demens kanskje?

Jeg husker tante Astrid... hun hadde jo Alzheimer, men hun bodde jo aldri på institusjon med kapittel 9. Men hun forsto jo ikke ting på slutten heller. Er det liksom det samme? Nei, det er nok ikke det.

Det er vel fordi kapittel 9 er ment for folk som alltid har hatt vanskeligheter med å forstå. Ikke bare etter hvert. Ja, det må være det. Forskjellen.

Altså, ja, psykisk utviklingshemming. Men hva med de med veldig lav IQ uten diagnose? Teller det? Det burde jo egentlig det... hmm.