Hva sier helsepersonelloven om øyeblikkelig hjelp?

Øyeblikkelig hjelp: Helsepersonellovens krav i akutte situasjoner

Helsepersonelloven stiller strenge krav til helsepersonell i situasjoner som krever øyeblikkelig hjelp. Loven understreker et fundamentalt prinsipp: plikten til å yte nødvendig hjelp når situasjonen tilsier det, uansett pasientens samtykke. Dette er en forpliktelse som veier tungt, og som har stor betydning for å sikre at personer i akutte og livstruende situasjoner får den hjelpen de trenger.

Lovens § 4 slår fast at helsepersonell har en plikt til å yte nødvendig hjelp i akutte situasjoner. Dette er et bredt begrep som omfatter handlinger som er nødvendige for å avverge fare for liv, helse eller alvorlig skade. Det er ikke snakk om å utføre perfekt eller optimal behandling, men om å iverksette de tiltakene som er nødvendige for å stabilisere pasientens tilstand og forhindre ytterligere forverring inntil mer omfattende hjelp kan gis. Hva som defineres som “nødvendig hjelp” vil variere fra situasjon til situasjon, og vil avhenge av helsepersonellets kompetanse og tilgjengelige ressurser.

Et viktig aspekt ved denne plikten er at den gjelder selv om pasienten er bevisstløs, ikke kan samtykke, eller aktivt motsetter seg hjelpen. Dette er et uttrykk for lovens vektlegging av liv og helse, og begrunnes i det samfunnsmessige behovet for å sikre at hjelp gis i kritiske situasjoner. Det er imidlertid avgjørende å understreke at hjelpen må være nødvendig og proporsjonal med situasjonen. Overdreven eller unødvendig inngripen vil kunne være i strid med pasientens rettigheter.

Det er viktig å merke seg at lovens krav om øyeblikkelig hjelp ikke fritar helsepersonell fra å vurdere pasientens situasjon og ta hensyn til pasientens rettigheter i størst mulig grad. Prinsippet om informert samtykke skal ivaretas så langt det er praktisk mulig. Dersom pasienten er i stand til å gi samtykke, skal dette innhentet. I situasjoner der det ikke er mulig å innhente samtykke, vil handlingene til helsepersonellet bli vurdert ut fra et helhetsperspektiv, hvor hensynet til liv og helse veier tungt.

Konklusjonen er at helsepersonellovens bestemmelser om øyeblikkelig hjelp innebærer et stort ansvar, men også en fundamental forpliktelse til å ivareta menneskeliv og helse. Kravet om nødvendig hjelp understreker at helsepersonells handlinger i akutte situasjoner må være styrt av profesjonell skjønn, basert på faglig kunnskap og hensynet til pasientens beste, selv om det innebærer å overstyre pasientens eventuelle motvilje mot hjelp. Dette er en avgjørende del av helsevesenet i et rettferdig og trygt samfunn.

#Helsepersonell #Hjelp #Øyeblikkelig