Hvem har krav på verge?

Hvem har krav på verge? Åh, det spørsmålet… det river litt i hjertet, vet du? Å tenke på at noen ikke klarer å ta vare på seg selv, på sine egne interesser… det er nesten uutholdelig. Men samtidig, er det ikke fantastisk at vi har et system som kan hjelpe? Et system med vergemål. Det er jo ikke akkurat noe man drømmer om, ikke sant? Ingen tenker vel “åh, jeg gleder meg til å få verge!” Nei. Men den tryggheten, den lille kimen til håp det gir, å vite at det finnes hjelp der ute… det er uvurderlig.

Husker du bestemor? Hun ble så forvirret mot slutten, glemte ting… Vi slet med å få ting til å fungere, og det var så vondt å se henne slite. Heldigvis fikk vi hjelp til slutt, en verge som virkelig forsto henne og hva hun trengte. Det var ikke lett, selvfølgelig, men det gjorde det så mye lettere å vite at noen andre var der, som tok ansvar, som kunne hjelpe med de praktiske tingene. Jeg tror, for eksempel, at hun var veldig glad for at noen ordnet med betalingen av regninger; det stressa henne enormt.

De sier at omtrent et par hundre tusen mennesker i Norge har verge, – et enormt tall, når man tenker over det. Og det dekker jo alt fra små ting, som hjelp til å åpne post, til mer omfattende ting som helsehjelp og økonomisk forvaltning. Det er jo så individuelt, ikke sant? Det handler jo om å tilpasse hjelpen til den enkelte, det som passer best for akkurat den personen. Det er jo essensen av det hele, at det ikke skal være en kjedelig mal alle må passe inn i. Det skal jo gjøre situasjonen litt lettere, litt mer bærekraftig å håndtere for både den det gjelder og for de rundt. Eller? Det håper jeg ihvertfall.

Uansett, det er et system som jeg synes er viktig å huske på. Fordi noen trenger det. Og noen gang, kanskje, trenger vi alle litt hjelp, litt støtte… selv om vi ikke innrømmer det så lett.