Hvem kan slette diagnoser?

Hvem har makten til å slette diagnoser fra din journal? En rettighet du bør kjenne til.

Mange er usikre på hvem som egentlig har ansvaret og autoriteten til å slette eller endre opplysninger i sin egen journal. Spesielt spørsmålet om diagnoser kan være vanskelig, da det berører både personvern og medisinsk vurdering. Denne artikkelen belyser dine rettigheter som pasient, og forklarer prosessen for å kreve sletting av opplysninger, særlig diagnoser, fra din journal.

Din rett til innsyn og korrigering

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk helserett at du som pasient har rett til innsyn i din egen journal. Dette er nedfelt i Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1. Denne innsynsretten gir deg muligheten til å se hvilke opplysninger som er registrert om deg, inkludert diagnoser, behandlingsplaner, og annen relevant informasjon.

Men innsyn er bare første steg. Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2, sammen med Helsepersonelloven § 43, gir deg også rett til å kreve korrigering eller sletting av opplysninger du mener er uriktige eller uvesentlige. Dette er en viktig rettighet som beskytter deg mot feilinformasjon og irrelevante opplysninger i din helsehistorie.

Hvem avgjør om en diagnose kan slettes?

Selv om du har rett til å kreve sletting, er det ikke du som har den endelige avgjørelsen. Avgjørelsen ligger hos den ansvarlige virksomheten, vanligvis legen, sykehuset eller institusjonen som har ført journalen. Det er viktig å forstå at helsepersonell har en plikt til å føre nøyaktig og relevant informasjon i journalen, og å vurdere krav om sletting nøye.

• Urktige opplysninger: Hvis du mener at en diagnose er feilaktig stilt, har du rett til å kreve at den blir rettet. Dette kan kreve en medisinsk vurdering og eventuelt en ny undersøkelse for å bekrefte eller avkrefte diagnosen.
• Uvesentlige opplysninger: Selv om en diagnose er korrekt, kan den likevel være uvesentlig for din nåværende eller fremtidige behandling. Dette kan for eksempel gjelde en diagnose som ble stilt for mange år siden og som ikke lenger har betydning for din helse. Vurderingen av hva som er uvesentlig er subjektiv og kan kreve en diskusjon med legen din.

Prosessen for å kreve sletting

For å kreve sletting eller retting av en diagnose, må du følge en bestemt prosedyre:

1. Skriftlig krav: Send et skriftlig krav til den ansvarlige virksomheten (f.eks. legen, sykehuset). I kravet må du tydelig angi hvilke opplysninger du ønsker slettet eller rettet, og hvorfor. Det er viktig å argumentere for hvorfor opplysningen er enten uriktig eller uvesentlig.
2. Dokumentasjon: Legg ved relevant dokumentasjon som støtter ditt krav. Dette kan være tidligere legeerklæringer, resultater fra undersøkelser, eller andre dokumenter som underbygger din påstand.
3. Mottaksbekreftelse: Be om en skriftlig bekreftelse på at din henvendelse er mottatt. Dette er viktig for å ha dokumentasjon på at du har fremsatt kravet.
4. Begrunnelse for avslag: Hvis virksomheten avslår ditt krav, har du rett til å få en skriftlig begrunnelse for avslaget. Denne begrunnelsen er viktig hvis du ønsker å klage på avgjørelsen.
5. Klageadgang: Hvis du er uenig i virksomhetens avgjørelse, har du rett til å klage. Klagen sendes til Statsforvalteren.

Viktig å huske:

• Helsepersonell har taushetsplikt og er forpliktet til å beskytte dine personopplysninger.
• Sletting av opplysninger kan ha konsekvenser for fremtidig behandling. Det er derfor viktig å diskutere saken grundig med legen din før du tar en beslutning.
• Du kan alltid kontakte Pasient- og brukerombudet for veiledning og råd om dine rettigheter.

Å forstå dine rettigheter som pasient er essensielt for å sikre at din journal reflekterer et korrekt og relevant bilde av din helse. Ved å kjenne til prosessen for å kreve sletting eller retting av opplysninger, kan du aktivt bidra til å ivareta din egen helsehistorie.

#Diagnoser #Lege #Slette