Hvilke utgifter har arbeidsgiver i tillegg til lønn?

Hvilke utgifter har arbeidsgiver: Satser og avgifter

Å ha ansatte medfører en rekke faste kostnader som strekker seg langt utover denordinære bruttolønn. Forståelse av Hvilke utgifter har arbeidsgiver i tillegg til lønn gir bedre oversikt over de totale personalkostnadene i virksomheten din. Utforsk detaljene for å unngå uventede overraskelser i budsjettet.

Hva koster en ansatt egentlig i tillegg til lønnen?

Utgiftene arbeidsgiver har i tillegg til lønn er sosiale kostnader som feriepenger, arbeidsgiveravgift, obligatorisk tjenestepensjon og lovpålagt yrkesskadeforsikring. Disse kostnadene er obligatoriske og kan knyttes til flere forskjellige faktorer avhengig av bedriftens plassering og ansattes alder, og som regel må du legge på mellom 20 og 30 prosent på toppen av bruttolønnen for å finne den reelle summen.

Når jeg snakker med gründere som skal ansette sin aller første medarbeider, merker jeg ofte den samme optimismen. Man har regnet ut at en bruttolønn på 500.000 kroner passer akkurat inn i budsjettet. Men her kommer virkeligheten og gir deg en real økonomisk vekker. Etter å ha drevet med økonomistyring i mange år har jeg sett for mange gå i fella der de glemmer de usynlige påslagene. Pengene renner ut raskere enn forventet. Det er ikke bruttolønnen alene som tømmer kontoen, men alt det som loven påbyr deg å betale ved siden av.

De fire lovpålagte tilleggskostnadene du må budsjettere med

For å unngå ubehagelige overraskelser må du bryte ned de hva er sosiale kostnader lønn i fire hovedkategorier. Dette er utgifter du ikke kommer utenom, uansett om du leder en liten oppstartsbedrift eller et etablert aksjeselskap.

1. Feriepenger

Dette er penger de ansatte tjener opp i inneværende år, og som utbetales når de tar ferie neste år. Minstekravet etter ferieloven er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget, noe som gir rett til fire uker og en dags ferie. Dersom bedriften din er bundet av en tariffavtale eller dere har avtalt fem ukers ferie, øker denne satsen til 12 prosent.

Husk også at for ansatte over 60 år gjelder egne regler med en ekstra ferieuke. Da øker minstesatsen automatisk til 12,5 prosent for å dekke det utvidede fraværet.

2. Arbeidsgiveravgift (AGA)

Dette er en avgift til staten som beregnes som en prosentandel av de ansattes bruttolønn og feriepenger. Avgiften er regionalt differensiert og avhenger helt av hvilken sone virksomheten din er registrert i. I sentrale strøk som Oslo og Bergen betaler du den høyeste satsen på 14,1 prosent.

Dersom du driver bedrift i distriktene, synker satsene gradvis nedover. I Finnmark og Nord-Troms er du faktisk helt nede i 0 prosent i avgift for å stimulere til lokal sysselsetting.

3. Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Alle norske bedrifter med ansatte plikter å opprette en pensjonsordning hos en godkjent leverandør. Lovens absolutte minimumskrav er at hvor mye må arbeidsgiver betale i tillegg til lønn til sparing er 2 prosent av den ansattes bruttoinntekt mellom 0 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp.^[5] Mange velger riktignok å spare mer, opptil maksimalgrensen på 7 prosent, som et rekrutteringsfortrinn i kampen om de beste hodene.

4. Lovpålagt yrkesskadeforsikring

Du må tegne en yrkesskadeforsikring for samtlige ansatte, uansett om de jobber deltid, heltid eller kun i kortere sesonger. Forsikringen skal sikre økonomisk erstatning ved ulykker eller sykdommer som oppstår i arbeidstiden. Prisen bestemmes av risikoen i yrket. En kontoransatt koster gjerne rundt 700 til 900 kroner i året, mens en risikoutsatt bygningsarbeider fort kan koste mellom 12.000 og 13.000 kroner i årlig forsikringspremie.

Valgfrie men vanlige ekstrakostnader

Utover det loven krever, må du ikke glemme driftsutgiftene som følger med et nytt hode på kontoret. For å unngå at marginene dine spises opp, bør du legge inn buffere for både utstyr, velferd og ikke minst det uunngåelige sykefraværet.

Her er det mange som bommer. De glemmer at en ny ansatt trenger en bærbar PC, en ordentlig kontorstol, mobilabonnement og programvarelisenser. Dette kan raskt beløpe seg til 30.000 kroner i rene etableringskostnader det første året. I tillegg må du dekke lønn under de første 16 dagene med sykefravær før NAV overtar ansvaret - en utgift som statistisk sett treffer alle bedrifter før eller siden. Men her er en liten hemmelighet som sparer deg for unødvendig hodebry: ikke kjøp det dyreste utstyret med en gang, men start med det mest nødvendige og oppgrader heller når den ansatte har passert prøvetiden.

Oversikt over kostnadene: Lovpålagte satser og soner

Sentrale strøk (Sone 1 - f.eks. Oslo, Bergen)

14,1 prosent av brutto lønn og feriepenger

Minimum 2 prosent innskudd på inntekt opp til 12 G

10,2 prosent (øker til 12 prosent ved tariffavtale eller fem ukers ferie)

Fra 700 kroner (lavrisiko) til over 12.000 kroner (høyrisiko) per år

Distrikter (Sone 4 - deler av Nord-Norge)

5,1 prosent av brutto lønn og feriepenger

Minimum 2 prosent sparing, uavhengig av geografisk sone

10,2 prosent (økning basert på avtale gjelder likt som i sone 1)

Bransjeavhengig risiko gjelder uavhengig av geografi

Tiltakssonen (Sone 5 - Finnmark og Nord-Troms)

0 prosent - fullt fritak for ordinære virksomheter

Minimum 2 prosent innskuddspensjon

10,2 prosent av opptjent grunnlag

Lik premie basert på den ansattes faktiske arbeidshverdag

Hundesalongen på hjul: Lasses tøffe budsjettmøte med virkeligheten

Lasse, en gründer i 30-årene fra Tromsø, bestemte seg for å ansette sin første hundestylist på heltid med en tilbudt årslønn på 450.000 kroner. Han trodde at en liten buffer på noen tusenlapper ville holde for å dekke ekstrautgiftene.

Første bommert kom da han glemte at feriepenger og arbeidsgiveravgift slo inn samtidig i juni. Kontoen gikk i minus fordi han ikke hadde satt av penger til den løpende avgiften på 5,1 prosent for sin sone.

I stedet for å panikkstenge, satte Lasse seg ned med regnskapsføreren sin og lærte at han måtte opprette en egen låst skattetrekkonto for de sosiale avgiftene. Han innså at han måtte legge på over 20 prosent i sine interne kalkyler.

Etter seks måneder med streng disiplin og månedlige automatiske avsetninger har Lasse nå full kontroll. Bedriften leverer sunne marginer, og han vet nøyaktig hva stylisten koster hver eneste måned.