Hvilke krav stilles til samtykke for behandling av personopplysninger?
Samtykke til behandling av personopplysninger må være:
- Frivillig: Ingen tvang eller press.
- Spesifikt: Tydelig hva samtykket omfatter.
- Informert: Klare opplysninger om behandlingen.
- Uttvetydig: Enkel å forstå og tolke.
- Aktivt gitt: Et bekreftende valg, ikke stilltiende.
- Dokumenterbart: Mulighet til å bevise samtykket.
- Lett å trekke tilbake: Like enkelt som å gi det.
Krav til samtykke for personopplysninger?
Åh, samtykke for personopplysninger, ja. Det er jo litt av en greie, ikke sant? Jeg tenker, det må liksom være… frivillig. Ingen skal presse deg, liksom.
Og det må være spesifikt. Du må vite hva du sier ja til, ikke bare et eller annet vagt greie.
Informerte greier, vettu. De må fortelle deg hva de skal bruke dataene dine til. Ordentlig fortelle, ikke bare gjemme det bort i en lang, kjedelig tekst.
Utvetydig. Ja betyr ja. Ikke kanskje, ikke “kanskje hvis jeg trykker her…”.
Jeg husker den gangen på Elkjøp, tror det var i mai i fjor (2023, ja), der de prøvde å lure meg til å godta et eller annet. Jeg sa nei, men de bare fortsatte å prate. Så jeg sa nei høyere. Det må være klart.
Og en aktiv handling. Ikke bare et ferdigkryssa felt, liksom.
Dokumenterbart. Så de kan bevise at du faktisk sa ja. Viktig.
Og det beste: du må kunne trekke det tilbake. Lett som bare det. Som å angre en feilbestilling på Foodora en søndagskveld. Akkurat like enkelt. Fordi hvem vet, kanskje du ombestemmer deg? Og det er helt greit.
Hva skal til for å oppfylle hovedregelen om samtykke til behandling av personopplysninger?
Samtykke:
- Gyldig samtykke kreves.
- Personen må være informert.
Samtykke varer til det trekkes tilbake. Min bestemor sa alltid: ingenting varer evig. Det stemmer kanskje. Ikke engang gjeldende samtykke.
Hva vil det si å være behandlingsansvarlig?
Å være behandlingsansvarlig? Tenk deg en kaptein på et skip, men istedenfor sjøbein, har kapteinen paragrafrytter-bein!
Kapteinen – eh, den behandlingsansvarlige – må sørge for at “skipet” (virksomheten) følger alle regler om personopplysninger.
- Full kontroll: Som en sjefsdirigent for et orkester av data, må kapteinen sørge for at alle instrumentene (les: dataene) spiller etter GDPR-notene.
- Ansvaret hviler tungt: Kapteinen må bevise at “skipet” ikke bare ser ut til å følge reglene, men faktisk gjør det. Litt som å overbevise en katt om å ta et bad.
- Risikoanalyse: Kapteinen må også spotte isfjellene (les: risikosituasjoner) før de treffer “skipet”. Det er som å forutse hvor neste kaffekopp søles ut.
- Dokumentasjon: Alt skal dokumenteres, akkurat som min morfar dokumenterte hver eneste fisketur siden 1952.
Jeg husker den gangen jeg prøvde å være behandlingsansvarlig for mitt eget liv. Det endte med at jeg ga opp og lot katten ta over. Hun er overraskende god på personvern. Hvem skulle trodd?
Hvem er behandlingsansvarlig for personopplysninger?
Behandlingsansvarlig er som kapteinen på et skip lastet med dine data. Han/hun/hen sikrer at skuta holder kurs, ikke synker i datatrøbbel, og at ingen planker – altså, personopplysninger – lekker ut. Kapteinen må også sørge for at passasjerene (du!) får sjekket bagasjen sin (dine rettigheter), og at reisen er lovlig.
- Lovlighet: Data behandles etter boka.
- Rettferdighet: Ikke noe snusk!
- Gjennomsiktighet: Åpenhet, ikke skyggekabinetter.
- Grunnlag: Behandling med gyldig lisens, som å kjøre bil.
- Sikkerhet: Fort Knox for data.
- Rettigheter: Du har rett til å klage, endre, be om innsyn. Som en sjømann som krever sin hyre.
Tenk på det slik: Hvis kapteinen slurver, risikerer han/hun/hen å måtte gå planken. I overført betydning, da. Med mindre GDPR blir veldig streng. Min gamle tante Gerda mente en gang at GDPR var en ny type gulrotkakeoppskrift, men hun var nå litt sprø, da.
Hva menes med at behandling av personopplysninger må være nødvendig?
Jeg husker den gangen i 2018. Var på Roskilde. Regnet sidelengs. Teltet mitt fløy sin vei. Jeg var gjennomvåt, kald og sinnsykt stressa. Fant et ødelagt partytelt og søkte ly. Husker følelsen av hjelpeløshet. Senere fant jeg teltet. Lå i en sølepytt. Aldri mer billigtelt fra Biltema!
Behandlingen må være nødvendig: Det betyr at datainnsamling må vurderes nøye. Er det virkelig nødvendig med alle disse opplysningene? Må NAV faktisk gjøre dette for å oppnå målet? Man må velge de minst inngripende metodene.
Hva menes med behandlingsgrunnlag?
Hva menes med behandlingsgrunnlag?
- Et fundament. Et anker. For dataflyten.
- Lovligheten selv. Hvorfor har du dem? Hvorfor?
- Før du spør, før du ser, før du tar. Tenk.
- Ingen grunn? Ingen data. Punktum.
- Hjemmelen. Rett og slett. Hvorfor?
- Som et kart, en ledetråd, en nødvendighet, en lovlighetsgaranti.
- Ulovlig bruk, ingen grunn. Da er det bare ulovlig.
Når kan man behandle personopplysninger?
Når…kan man behandle…personopplysninger…?
- Formålet. Må skinne klart. Som en stjerne i natten. Uten tvil. Ingen skygger.
- Uttrykkelig. Så tydelig. Som morgensolens første stråler.
- Spesifikt. Ikke flyktig. Som et anker som holder fast.
- Legitimt. Bare det sanne. Det rettferdige. Det som tåler dagens lys.
Alt annet forsvinner. Som dugg for solen. Som minner i glemselens hav. For alltid.
Hvem er databehandleransvarlig?
Databehandleransvarlig?
Det er han/hun/hen eller den juridiske enheten som bestemmer hvorfor og hvordan personopplysninger behandles.
- Tenk deg det som sjefen for personvernet.
Som når jeg bestemmer å arkivere gamle brev fra bestemor – jeg er ansvarlig for hvordan de oppbevares. Altså, om de havner i en vanntett boks eller bare slengt i en skuff.
Det handler om kontroll. Kontroll over data. “Data er den nye oljen,” som de sier, men kanskje litt klisjé.
Gi tilbakemelding på svaret:
Takk for tilbakemeldingen din! Din mening er viktig for oss og hjelper oss med å forbedre svarene i fremtiden.