Skal arbeidsgiver dekke databriller?

Databriller på arbeidsgiverens regning? Avklaring av et litt uklart regelverk

Mange nordmenn tilbringer store deler av dagen foran en dataskjerm. Øyesykdommer og synsproblemer relatert til skjermarbeid er derfor et økende problem. Men hvem betaler for briller som er nødvendige for å utføre arbeidet? Dekker arbeidsgiver kostnadene til databriller? Svaret er dessverre ikke et enkelt ja eller nei.

Loven sier at arbeidsgiver har et ansvar for å sørge for et trygt og sunt arbeidsmiljø. Dette inkluderer å dekke utgifter til hjelpemidler som er nødvendige for at arbeidstakeren skal kunne utføre jobben sin. Dette gjelder også briller, men kun under spesifikke omstendigheter.

Når dekker arbeidsgiver kostnadene?

Arbeidsgiver plikter å dekke kostnadene til synsundersøkelse og briller hvis synsproblemet er direkte forårsaket eller vesentlig forverret av arbeidet. Dette betyr at det må være en klar sammenheng mellom arbeidet og synsproblemet. Det holder ikke at man sliter med synet, men at arbeidet er en avgjørende årsak til dette.

Eksempler på situasjoner hvor arbeidsgiver kan ha et ansvar:

• Sveisesveisere: Langvarig eksponering for lysbue sveising kan skade synet. Briller for å beskytte synet under sveising vil sannsynligvis dekkes.
• Mikroskopi: Finurlig arbeid med mikroskop kan kreve svært spesielle briller for å kunne utføre jobben.
• Spesielle skjermbriller: I noen tilfeller kan det argumenteres for at spesielle briller tilpasset skjermarbeid er nødvendige for å unngå alvorlige øyesykdommer. Dette er imidlertid et mer nyansert område, og det er ikke automatisk dekket.

Hva kreves for å få dekket kostnadene?

For å få dekket utgiftene, må arbeidstakeren vanligvis dokumentere at synsproblemet er direkte knyttet til arbeidet. Dette kan gjøres gjennom:

• Legeerklæring: En legeerklæring som tydelig fastslår sammenhengen mellom arbeidet og synsproblemet.
• Dokumentasjon av arbeidsforhold: Dokumentasjon som viser hvor mye tid som er brukt foran skjerm, type arbeid og arbeidsbetingelser.

Hva med vanlige databriller?

Det er viktig å skille mellom briller for generell synskorreksjon og briller som er spesifikt nødvendige for å utføre arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver har ikke et automatisk ansvar for å dekke vanlige briller, selv om man jobber mye foran en datamaskin. Man må kunne påvise at synet er skadet eller vesentlig forverret av arbeidet, ikke bare at man trenger briller for å se skjermen bedre.

Konklusjon:

Spørsmålet om arbeidsgiver dekker kostnadene til databriller er avhengig av en individuell vurdering. Det er viktig å dokumentere synsproblemet og dens forbindelse til arbeidet grundig. Det anbefales å ta kontakt med både arbeidsgiver og lege for å avklare rettigheter og plikter i den enkelte situasjon. En åpen dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er viktig for å finne en løsning som er tilfredsstillende for begge parter. Tvister kan i siste instans løses gjennom forhandlinger, mekling eller rettslig behandling.