Hvilken fisk har vi mest av i Norge?

Hvilken fisk har vi mest av i Norge: Sild vs ørret

Å finne ut hvilken fisk har vi mest av i norge i norske farvann og ferskvann gir et fascinerende innblikk i landets rike maritime ressurser. Å forstå forskjellene mellom havets store bestander og ferskvannsartene gir verdifull innsikt i norsk natur og fiskeri.

Hvilken fisk har vi mest av i Norge?

Svaret på hvilken fisk vi har mest av i Norge avhenger helt av om vi måler villfisk i havet, kommersiell fangst eller oppdrett. Ser vi på kommersielt fiske, lander norske fartøy over 450.000 tonn kolmule årlig, noe som gjør denne lille torskefisken til den største målt i rent volum. Torsk er imidlertid Norges mest utbredte, velkjente og økonomisk viktige matfisk.

Det er lett å tro at de mest kjente middagsfiskene dominerer havet fullstendig, men naturen fungerer sjelden så enkelt. Faktisk svømmer de aller største mengdene med fisk på dyp som vanlige sportsfiskere aldri når, og mange av de vanligste fiskearter i norge havner sjelden på en vanlig middagstallerken. Spørsmålet har mer enn én fornuftig forklaring avhengig av om du ser på hva som lever i fjordene, hva som fanges på åpent hav, eller hva vi produserer i merdene langs kysten.

Torskefamilien dominerer de norske fiskeriene

Torsken er uten tvil kongen av norsk sjømat og regnes som den viktigste og mest populære matfisken i landet. Likevel viser offisielle landingsdata at mindre kjente arter i torskefamilien ofte overgår den i rent fangstvolum. Kolmule utgjør for eksempel hele 19% av den totale norske fangstmengden på tvers av kommersielle arter, etterfulgt av sild og makrell. Torsken følger tett etter med rundt 9% av det totale landede volumet i et normalt fiskeriår.

Da jeg startet med havfiske for mange år siden, trodde jeg som de fleste andre at torsk og laks var alt som fantes der ute. Jeg husker den første turen min med en lokal sjark i Nord-Norge, hvor vi dro opp kilometervis med line.

Vi fikk masse fin kysttorsk, men skipperen lo bare da jeg spurte om dette var alt. Han pekte på ekkoloddet som viste enorme, tette rød-gule skyer lenger ned i vannlagene. Det var sild og kolmule i millioner. Det lærte meg raskt at det som selger best i butikken, ikke nødvendigvis er det det finnes mest av i havet.

Forskjellen på kysttorsk og skrei

Selv om all torsk tilhører samme art, skiller vi skarpt mellom den stedbundne kysttorsken og den vandrende havfiske-torsken kalt skrei. Kysttorsken lever hele sitt liv i skjærgården og fjordene, mens skreien tilbringer mesteparten av tiden i det næringsrike Barentshavet. Hver vinter foretar skreien en enorm vandring ned til norskekysten for å gyte, spesielt i områdene rundt Lofoten og Vesterålen, noe som danner grunnlaget for det tradisjonelle Lofotfisket.

Havbruk og oppdrettslaks: Den stående biomassen

Hvis vi flytter blikket fra villfisk til kontrollert matproduksjon, endrer bildet seg dramatisk til fordel for atlantisk laks. Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks og kontrollerer i dag over 53% av det globale laksemarkedet. Det betyr at den stående laksebiomassen i norske merder til enhver tid ligger stabilt på rundt 700.000 til 800.000 tonn levende fisk langs kysten.

Denne enorme tettheten av laks er et rent resultat av menneskelig ingeniørkunst og havbruk som har utviklet seg siden 1970-tallet. Men her er en liten åpenbaring som de fleste tutorials og tv-programmer hopper bukk over: å holde liv i så mye laks krever enorme mengder fôr, og det fôret kommer i stor grad fra de pelagiske artene vi har mest av i havet.

Den kolmulen og silda vi snakket om tidligere? Nesten alt males opp til fiskeolje og proteiner for å mate laksen. Vi bruker altså Norges mest tallrike villfisk til å produsere Norges mest tallrike oppdrettsfisk. Jeg skal vise nøyaktig hvordan denne verdikjeden henger sammen i sammenligningen under.

Sammenligning av Norges dominerende fiskearter

Kolmule

- Pelagisk villfisk i torskefamilien

- Industrifisk som hovedsakelig blir til fiskeolje og fôr til havbruksnæringen

- Høyeste kommersielle fangstvolum med over 450.000 tonn årlig

- Lever pelagisk på dyp mellom 100 og 600 meter i Nordøst-Atlanteren

Torsk (inkludert Skrei) ⭐

- Bunnfisk og vandrende hvitfisk

- Direkte menneskelig konsum, klippfisk, tørrfisk og eksport

- Årlig fangst på over 200.000 tonn, Norges viktigste ville matfisk

- Hele kysten, samt enorme bestander i Barentshavet som oppsøker kysten for gyting

Atlantisk laks

- Anadrom laksefisk underlagt intensivt havbruk

- Global eksportvare og Norges desidert største kommersielle sjømatverdi

- Stående biomasse i sjøen på mellom 700.000 og 800.000 tonn i merdene

- Konsentrert i godkjente oppdrettsanlegg langs hele den norske kystlinjen

Fra overfiske til bærekraftig kontroll i Norskehavet

Fiskeren Håkon fra fiskeværet Myre i Vesterålen opplevde på tidlig 2000-tall at svingningene i sild- og torskebestandene gjorde hverdagen uforutsigbar. De tradisjonelle fiskefeltene leverte ujevne fangster, og mangelen på internasjonale kvoteavtaler for pelagisk fisk skapte stor frustrasjon blant kystfiskerne.

Først prøvde Håkon og båtlaget hans å kompensere for sviktende torskepriser ved å investere tungt i flytetrål etter kolmule uten en klar plan. Resultatet ble økonomisk tøft - de manglet riktig teknologi til å fange den tynne stimfisken effektivt på flere hundre meters dyp, og drivstoffutgiftene skjøt i været.

Vendepunktet kom da havforskere og fiskeridirektoratet innførte strengere elektronisk rapportering og sonarkartlegging av gyteområdene vest for De britiske øyer og i Norskehavet. Håkon innså at løsningen ikke var å fiske mer, men å time utsettene nøyaktig etter døgnvandringene til fisken.

Fangsteffektiviteten økte kraftig, og i dag høstes over 93% av de norske kyst- og havbestandene fra bekreftede bærekraftige nivåer. Håkon rapporterer om mer stabile inntekter og en sunnere balanse mellom hvitfisk og pelagiske arter i lasterommet.