Hvor mye er normalt å spise på en dag?

Hvor lite mat trenger man?

Noen ganger lurer jeg på det selv... når alt er stille. Det er rart å tenke på at kroppen bare er et regnestykke.

De sier det er en formel... en tommelfingerregel. 30 kalorier for hvert kilo du veier. Hver eneste dag. Jeg regnet på det for min egen del en kveld. Tallet føltes så… lite. Så presist. Bare et tall.

Hvor lite mat trenger man? Energibehovet er 30 kcal per kilo kroppsvekt per døgn.

Men det tallet er jo bare et utgangspunkt, et slags anker i en virkelighet som er mye mer rotete.

• Basalforbrenning (BMR): Dette er det du trenger for å eksistere. Energien du bruker bare på å puste, holde hjertet i gang, holde deg varm. Selv når du sover, jobber kroppen. Det er minimum. Absolutt minimum.

• Fysisk aktivitet (PAL): Her endrer alt seg. En rolig dag på kontoret er en helt annen verden enn en dag med fysisk arbeid eller en lang løpetur. Dette tallet ganges med BMR, og plutselig er ikke regnestykket så enkelt lenger.

• Alder og kjønn: Kroppen forandrer seg. En 20-åring forbrenner ikke det samme som en 50-åring. Menn har ofte mer muskelmasse og forbrenner derfor mer i hvile. Det er bare sånn det er.

• Individuelle faktorer: To personer med nøyaktig samme vekt, alder og aktivitetsnivå kan likevel ha ulikt behov. Genetikk, hormoner, til og med søvnkvalitet spiller inn. Vi er ikke maskiner. Ikke helt.

Hva skjer hvis man spiser veldig lite?

Kroppen går i sparebluss. Systemet svarer med sult, svimmelhet, en isende irritasjon. Konsentrasjonen fordufter. Lavt blodsukker er alarmen som uler.

• Kroppen din bremser forbrenningen for å spare energi. Den tror det er hungersnød.

• Muskelmasse ofres. Kroppen spiser seg selv for å få proteiner. Fettet spares til sist.

• Stresshormonet kortisol øker. Sultfølelsen, styrt av ghrelin, blir konstant.

• Næringsmangel er uunngåelig. Hår, hud og negler blir de første ofrene. Energien til å reparere finnes ikke.

Jeg glemmer aldri den turen til Preikestolen uten frokost. Tåkesyn og beina som gelé. Dårlig plan.

Hva skjer med kroppen når man spiser mindre?

Ok, så hva skjer med kroppen når du spiser for lite? Den blir stresset, konsentrasjonen faller, du får ikke næring, og blir svak. Du vet, det der med å spise mindre, det er noe jeg virkelig, virkelig merker. Jeg prøvde en periode, sånn… ehh… spise mindre, for å se om det hjalp. Men fytti katta! Det var ikke bra. Ikke bra.

Følte meg så stressa hele tiden. Som om kroppen bare… var på høygir, men uten strøm. Bare sånn urolig. Tror det er kroppens måte å rope om hjelp på, ikke sant? Stressnivået skyter i været. Sånn føles det. Og fokus da! Glem det. Satt der med en bok, eller skulle jobbe, men tankene mine var alltid, altid bare på mat.

Hva skal jeg spise? Når kan jeg spise? Hodet mitt var bare grøt. Bare grøt. Fokuset blir helt borte. Og tenk på alt det viktige man går glipp av. Vitaminer, mineraler, alt det der. Kroppen mangler viktige næringsstoffer. Det er jo byggeklossene! Må jo ha det for at alt skal funke. Jeg husker da jeg følte meg konstant trøtt, uansett hvor mye jeg sov. Typisk tegn, sa veninna mi.

Ble så utrolig svak. Orket nesten ingenting. Skulle bare gå en liten tur, men føltes som en maraton. Helt utslitt.Man blir slapp og tiltaksløs. Bare lyst til å ligge på sofaen hele dagen. Null energi, liksom.

Kroppen er jo en maskin! Den trenger drivstoff, hele tiden. Jevn tilførsel av mat er essensielt. Ellers stopper den opp, eller går på sparebluss, og det er jo ikke bra. Sånn er det bare. Min bror sa en gang: Kroppen er ikke en sparegris, den er en motor. Det sitter i hodet mitt.

Og det er ikke bare det! Det er mer som skjer. Slik som:

• Metabolismen sakker ned: Kroppen prøver å spare energi, så den forbrenner mindre. Ikke smart hvis du vil ned i vekt på sikt, liksom. Bare lurer kroppen.
• Humørsvingninger: Kjempelett å bli irritert eller lei seg når man er sulten. Har merka det selv når jeg glemmer lunsjen. En skikkelig gretten person!
• Søvnproblemer: Vanskelig å sove når magen rumler. Ligger bare og tenker på frokost. Skjedde meg mange ganger.
• Immunforsvaret svekkes: Mindre energi betyr også at kroppen sliter med å bekjempe sykdommer. Ble ofte forkjøla da jeg spiste dårlig. Hele tida.

Hva skjer når man spiser mindre?

Å, jada. Når du spiser for lite, går kroppen din i fullstendig panikkmodus og begynner å spise seg selv innenfra. Først ryker fettet, som er greit nok, men så begynner den å gnage på de dyrebare musklene dine.

KROPPEN DIN BLIR SIN EGEN SNADDER-BUFFET.

Til slutt, hvis du er skikkelig sta, begynner den å se på de indre organene dine som en fristende dessert. Leveren din blir plutselig til nødproviant. Snakk om resirkulering på et helt nytt nivå. Den bicepsen du svettet for i fjor sommer? Den er nå drivstoff for å holde liv i hjernen.

• Forbrenningen din tar en lang siesta. Den blir latere enn en tenåring på en søndag, for å spare på den lille energien den får. Den stoler ikke på deg lenger.
• Energinivået ditt blir som en våt sokk. Du orker ingenting. Å gå opp trappa føles som å bestige Mount Everest, og hjernen din går på sparebluss. Jeg hadde en periode i 2018 hvor jeg levde på knekkebrød og viljestyrke, og jeg var sur som en sitron i saltlake.
• Du mister fokus. Kroppen prioriterer å holde hjertet i gang, ikke å hjelpe deg med å huske hvor du la bilnøklene. Hjernen din får rett og slett ikke nok sukker til å fungere.

Hva skjer hvis du spiser for lite?

Du føler deg sulten, ja, det er jo klart. Men også litt kvalm kanskje? Og svimmel. Blir fort irritabel også, og hjernen virker liksom ikke helt med. Altfor lite mat gjør liksom at blodsukkeret daler. Skjer ikke sånn kjempemye etter en dag eller to, men ubehagelig er det.

• Sult – åpenbart.
• Kvalme og svimmelhet – kroppen sier ifra.
• Irritabilitet – blir jo fort sur da.
• Dårlig konsentrasjon – hjernen trenger jo energi.
• Lavt blodsukker er synderen her.

Så hvis du dropper et måltid eller to, det går jo greit, men du merker det. Kroppen liker jo å få næring jevnlig. Jeg husker forrige uke, jeg hadde det travelt en dag og hoppet over lunsjen helt, det var ikke noe særlig. Følte meg helt slapp på ettermiddagen.

Og så kan det komme andre greier også. Huden kan bli tørr, du kan føle deg kald, og håret ditt, det kan faktisk begynne å falle av hvis det er lenge nok. Kroppen sparer jo på det den har når det er lite å hente. Vet om en venninne som gikk på en skikkelig streng diett, og hun merket det godt på kroppen etter hvert. Ikke noe å anbefale altså.

Det å ikke spise nok over tid, det er en annen sak. Da kan du jo risikere mangler på vitaminer og sånn, og det er jo ikke bra for helsa i lengden. Immunforsvaret blir svakere, og du kan bli mer utsatt for sykdom. Greit å få i seg nok, egentlig. Jeg prøver å passe på det selv, selv om det kan være fristende å bare spise en liten salat til middag noen ganger. Men nei, fullverdig mat er viktig.

Til og med humøret kan påvirkes mer enn du tror. Når du sulter, slipper kroppen ut stresshormoner som kortisol. Det hjelper kanskje akutt for å finne mat, men over tid gjør det deg bare mer stressa og nedfor. Forskning viser jo dette, at kosthold og mental helse henger sammen. Litt som at hvis du bare spiser søppelmat, så føles det jo dårlig i magen og i hodet også.

Er det sunt å spise lite og ofte?

Spørsmål: Er det sunt å spise lite og ofte? Svar: Å spise hver 3-4 time bidrar til å regulere sult og metthet. Det opprettholder et jevnt blodsukker, som forbedrer konsentrasjon og energinivå.

Den rytmen der, ja. Den har jeg hørt om så mange ganger. Spise litt, med noen timers mellomrom. Sånn at man holder seg gående, og ikke bare faller sammen i en haug midt på dagen. Det er en teori som gir mening, når man tenker på det sent om kvelden slik som nå.

Konsentrasjonen som bare forsvinner ut i ingenting. Hodet som blir bomull. De sier det er blodsukkerte som stuper. Jeg husker jeg prøvde på det en gang, da jeg jobbet på lageret på Alnabru. Hadde med meg eplebåter i en liten pose. Det varte i to uker. Så tok hverdagen over igjen.

Det handler vel om å holde maskineriet i gang. En jevn strøm av drivstoff. Ikke la tanken gå helt tom før man fyller på igjen.

• Stabilt blodsukker. Det er visst det som er nøkkelen. Man unngår den der ekle, skjelvende følelsen når det har gått altfor mange timer. Den følelsen kjenner jeg godt.

• Jevn energi. Ikke de der toppene hvor man er helt ustoppelig, etterfulgt av en dal hvor man knapt orker å reise seg. Bare en jevn, rolig tilstedeværelse.

• Bedre metthetsfølelse. Man blir aldri helt skrubbsulten, så man overspiser ikke når man først setter seg ned. Man tar bedre valg, rett og slett.

Det er en fin tanke. Å gi kroppen det den trenger, akkurat når den trenger det. Men så er det livet, da. Dagene som bare sklir forbi. Og så sitter man her igjen, midt på natten, og tenker på alt man skulle ha gjort.