Kan man spise utgått biff?

[Kan man spise utgått biff]: Trygghet ved 4 grader vs 8 grader

Kan man spise utgått biff handler om å unngå unødvendig matsvinn samtidig som man beskytter helsen. Siden 10% av befolkningen opplever matforgiftning årlig, krever vurderingen mer enn bare datostemplingen. Riktig inspeksjon forhindrer at du kaster mat som faktisk er trygg å spise.

Kan man spise utgått biff? Her er det ærlige svaret

Kort svar? Ja, ofte - men med et stort hvis. Hele kjøttstykker av storfe er unike fordi de mørner over tid, i motsetning til kylling eller kjøttdeig som raskt blir helsefarlige.

Mens 10% av befolkningen i Norge årlig opplever matforgiftning, skyldes dette sjelden en hel biff som har ligget et par dager over datoen i et kaldt kjøleskap.^[1] Det store skillet går mellom hva slags kjøtt du har, og hvordan det har blitt oppbevart. En vakuumpakket ytrefilet som har ligget på 2 grader er en helt annen historie enn en pakke kjøttdeig som har ligget på 6 grader. Her lærer du forskjellen - slik at du slipper å kaste god mat eller risikere helsa.

Forskjellen på "Best før" og "Siste forbruksdag" (Livsfarlig viktig)

Dette es ikke bare semantikk. Det er forskjellen på en bedre middag og en tur på legevakten.

Best før = Ofte god etter

Dette er produsentens garanti for når kvaliteten (smak, farge, konsistens) er på topp. Maten blir ikke plutselig giftig klokken 00:01 natten over denne datoen. For mange matvarer, inkludert spekemat og saltede produkter, er dette bare en veiledning.

Siste forbruksdag = Stopp

Denne merkingen brukes på lett bedervelig mat som fersk fisk, kylling, pølser og ferskt kjøtt. Etter denne datoen kan farlige bakterier som Listeria og E. coli ha formert seg til skadelige nivåer, selv om maten verken lukter eller smaker rart. Men her kommer et unntak som forvirrer mange: Hele stykker av storfekjøtt (biff).

Eksperter og kokker er ofte enige om at hele stykker biff kan spises etter siste forbruksdag hvis - og bare hvis - de har vært oppbevart i en ubrutt kjølekjede under 4 grader, og sansene dine bekrefter at kjøttet er fint. Bakterier sitter nemlig hovedsakelig på overflaten av hele kjøttstykker, og disse dør når du steker biffen.

Sjekklisten: Bruk sansene dine (Se, Lukt, Kjenn)

Før du kaster den dyre indrefileten i søpla - der nordmenn allerede kaster 407 000 tonn mat årlig - bør du gjennomføre denne inspeksjon^[2] en. Jeg har selv stått med nesen nedi en biffpakke, usikker og redd, før jeg lærte hva jeg faktisk skulle se etter.

Slik gjør du det: 1. Se på fargen: Biff kan skifte farge fra klarrød til en mørkere, brunlig tone på grunn av mangel på oksygen (spesielt i vakuum). Dette er normalt. Men ser du grønnskjær eller en slimete, grå overflate? Da er det rett i søpla.

2. Kjenn på konsistensen: Overflaten skal være fuktig, men ikke klissete eller slimete. Hvis fingrene dine glir på et slimlag når du tar på kjøttet, har bakterieveksten kommet for langt.

3. Lukt (Den viktigste testen): Åpne pakken og vent i 2 minutter. Vakuumpakket kjøtt har ofte en litt innestengt prompelukt med en gang (confinement odour). Hvis hvordan se om biff endrer seg og lukten forsvinner etter et par minutter i luft, er kjøttet sannsynligvis trygt. Hvis det fortsatt lukter surt, stramt eller råttent? Ikke ta sjansen.

Hvorfor biff kan bli bedre med tiden (Mørning)

Visste du at biffen du kjøper i butikken ofte er ferskere enn det som er ideelt for smaken? Enzymer i kjøttet jobber kontinuerlig med å bryte ned bindevev, noe som gjør kjøttet mørere.

Dette er grunnen til at mange kjøttentusiaster bevisst lar vakuumpakket biff ligge i kjøleskapet (må være 0-4 grader!) helt frem til utløpsdatoen, og noen ganger et par dager over. Dette kalles våtmørning. Men husk: Dette gjelder kun hele kjøttstykker, aldri kvernet kjøttdeig eller strimlet biffsnadder.

Temperaturfellen: Kjøleskapet ditt er sannsynligvis for varmt

Her er det mange synder. Bakterier formerer seg eksplosivt mellom 10 og 50 grader, men selv ved 5-6 grader vokser de raskere enn du tror. ^[3]

For at biff skal holde seg trygt til (og kanskje litt over) datoen, må kjøleskapet holde 4 grader eller kaldere.^[4] Mange norske kjøleskap ligger dessverre nærmere 6-8 grader, spesielt i døra eller øverste hylle. Har biffen din ligget varmt? Da hjelper det ikke hva datoen sier - den kan være dårlig lenge før tiden.

Best Før vs. Siste Forbruksdag: Hva gjelder for biff?

Siste Forbruksdag (Use By)

Hele stykker kan vurderes med sansene rett etter dato, men vær forsiktig.

Absolutt grense for mattrygghet. Skal tas på alvor.

Høy. Farlige bakterier kan vokse uten at det luktes.

Fersk kylling, kjøttdeig, pølser, fersk fisk.

Best Før (Best Before)

Gjelder sjelden fersk biff, men ofte fryst eller speket.

Kvalitetsgaranti fra produsent. Trygt å spise etterpå.

Svært lav. Handler om smak og konsistens, ikke helse.

Spekemat, hermetikk, egg, tørrvarer.

Dilemmaet før hytteturen: Kaste eller sjanse?

Lars, en travel ingeniør fra Trondheim, kjøpte to dyre entrecôter på tilbud til helgeturen. Problemet? I stresset med å pakke bilen glemte han kjølebaggen på kjøkkenbenken i to timer før han oppdaget tabben, og deretter ble de liggende i kjøleskapet på hytta (som holdt tvilsomme 7 grader) til tirsdag - to dager over datoen.

Første impuls var å kaste dem. Lukten var litt stram med en gang han åpnet plasten, og Lars var livredd for matforgiftning etter en dårlig opplevelse med reker i fjor. Han var i ferd med å kaste 400 kroner rett i søpla.

Han husket trikset med lufting. Han lot biffene ligge på kjøkkenpapir i 10 minutter. Den stramme lukten forsvant helt, og kjøttet luktet friskt og mildt. Overflaten var ikke slimete.

Lars stekte biffene godt (medium-plus for sikkerhets skyld) og spiste dem. Resultatet? Ingen magesjau, og kjøttet var faktisk mørere enn vanlig. Lærepengen var likevel klar: Kjølekjeden er hellig, men nesen er sjefen.

Informasjonen i denne artikkelen er kun ment som veiledning og erstatter ikke offentlige helseråd. Mat som lukter vondt, ser dårlig ut eller er oppbevart feil bør alltid kastes. Personer med nedsatt immunforsvar, gravide og små barn bør være ekstra forsiktige og respektere datomerkingen strengt.