Blir man rusa av Neurontin?

Blir man rusa av Neurontin: Risiko for ruspåvirkning

Svaret på om blir man rusa av neurontin nyanseres av individuelle risikofaktorer og pasientgrupper. Feilaktig bruk utenom medisinsk veiledning medfører alvorlige helsefarer og uforutsigbare reaksjoner i kroppen. Det lønner seg å forstå medisinens virkemåte for å unngå livsfarlige konsekvenser ved feilbruk.

Hva skjer i kroppen når du tar Neurontin?

Neurontin, som inneholder det aktive virkestoffet gabapentin, er i utgangspunktet ikke utviklet for å gi rus, men effekten på nervesystemet kan oppleves som en form for ruspåvirkning for enkelte. Medisinen virker ved å dempe aktiviteten til stimulerende nerveceller i hjernen, noe som vanligvis brukes til å behandle epilepsi og langvarige nervesmerter.

Når du starter med medisinen, vil du typisk merke en dempende effekt på sentralnervesystemet. Dette kan føles som en intens avslapning, men også som sløvhet eller svimmelhet. Virkningen skyldes i stor grad hvordan stoffet regulerer signalmolekyler i hjernen uten å binde seg direkte til de tradisjonelle mottakerne som gir typisk eufori.

Det er en utbredt misforståelse at alle reseptbelagte medisiner er trygge å eksperimentere med. Sannheten er at misbrukspotensialet stiger betraktelig når dosene økes langt utover det legen har foreskrevet. Ved normale medisinske doser opplever de færreste en reell rus, men situasjonen endrer seg drastisk ved overdosering eller kombinasjonsbruk.

Forskjellen på normale bivirkninger og reell rus

For de aller fleste pasienter vil effektene av Neurontin oppleves som rene bivirkninger, spesielt i oppstartsfasen eller ved doseøkning. Mellom 10% og 19% av personer i spesifikke risikogrupper kan likevel oppleve eller søke effekter som minner om ruspåvirkning.^[1] Det er avgjørende å skille mellom kroppens tilpasning og et begynnende misbruksmønster.

De vanligste reaksjonene er sløvhet, koordinasjonsproblemer og svimmelhet, noe som gjør at man absolutt ikke bør kjøre bil eller bruke maskiner før man vet nøyaktig hvordan man reagerer. Noen beskriver også en følelse av opprømthet, økt sosial lyst eller en opplevelse som minner om cannabisrus, særlig ved ulovlig høyt inntak.

I min tid med oppfølging av pasienter har jeg sett mange som blir skremt av hvor tunge de føler seg i hodet de første dagene. Det er lett å forveksle denne døsigheten med en slags rus, men det er bare nervesystemet som bremses ned. Den virkelige faren oppstår når noen tolker denne dempingen som et signal om å ta mer for å oppnå en sterkere mental flukt.

Kombinasjonsbruk og den livsfarlige risikoen

Spørsmålet om rus blir akutt farlig når Neurontin blandes med andre dempende stoffer som alkohol, benzodiazepiner eller sterke smertestillende medisiner. Slik kombinasjonsbruk forsterker ikke bare rusfølelsen, men øker risikoen for fatal pustestans dramatisk fordi hjernens signal om å puste blir undertrykt.

Analyser av misbrukstilfeller viser at mellom 15% og 22% av de som feilbruker gabapentin, gjør dette i kombinasjon med opioider.^[2] Stoffene fungerer som bensin på bålet for hverandre. Den sløvende effekten mangedobles, og det som startet som et forsøk på å forsterke en rus, kan ende med respirasjonssvikt og akutt overdose.

Det tok meg lang tid å innse hvor uforutsigbare disse kombinasjonene faktisk er i praksis. Mange tror de har full kontroll fordi de kjenner sin egen toleranse for alkohol eller smertestillende fra før. Men når gabapentin kommer inn i ligningen, endres måten leveren og nyrene behandler stoffene på. Marginene mellom en sterk rus og fullstendig kollaps blir plutselig skremmende små.

Avhengighet og faren ved brå avslutning

Selv om Neurontin opprinnelig ble ansett å ha lav risiko for avhengighet, har erfaringer over tid vist at langvarig bruk eller misbruk kan skape en sterk fysisk og psykisk avhengighet. Personer som tidligere har hatt problemer med alkohol eller narkotika, har en betydelig høyere risiko for å utvikle et usunt avhengighetsforhold til medisinen.

Hvis du har tatt store doser over lengre tid for å oppnå rus, må du aldri slutte brått på egen hånd. En plutselig stans i tilførselen kan utløse alvorlige abstinenser som angst, søvnløshet, kvalme og svette, og i verste fall livstruende epileptiske anfall - selv hos personer som aldri har hatt epilepsi før.

Nok en gang må det understrekes: Snakk alltid med legen din før du gjør endringer i medisineringen. Ved avslutning av behandling kreves det en kontrollert og gradvis nedtrapping over minst en uke for at nervesystemet skal rekke å stabilisere seg. Å kutte tvert for å teste egen viljestyrke er en farlig strategi som nesten alltid slår tilbake i form av voldsomt fysisk ubehag.

Sammenligning av Neurontin og relaterte stoffer

For å forstå Neurontins plassering i risikobildet, kan det være nyttig å sammenligne stoffet med andre vanlige medisiner som påvirker sentralnervesystemet.

Neurontin (Gabapentin)

• Moderat, men betydelig høyere hos personer med en historikk med rusmisbruk
• Vanligvis mellom 300 mg og 900 mg daglig, fordelt på tre separate doser
• Behandling av nervesmerter og tilleggsmedisin ved fokale epileptiske anfall
• Kan utløse abstinenssymptomer og i verste fall krampeanfall hvis man ikke trapper ned

Lyrica (Pregabalin)

• Høyt. Har raskere opptak i kroppen og sterkere euforisk effekt enn gabapentin
• Ofte betydelig lavere i ren mengde mg, vanligvis fordelt på to doser i døgnet
• Behandling av generalisert angstlidelse, epilepsi og perifere nervesmerter
• Svært høy risiko for intense fysiske og psykiske abstinenser og angstbølger

Thomas sin erfaring: Fra smertelindring til uventet sløvhet

Thomas, en 42 år gammel håndverker fra Bergen, fikk foreskrevet Neurontin etter en alvorlig ryggskade på jobb. Han slet med intense, brennende strålesmerter nedover i det venstre benet og fryktet at han aldri ville komme tilbake i full jobb.

De første tre dagene tok han dosene nøyaktig som avtalt med legen. Likevel opplevde han en voldsom døsighet og en følelse av å gå rundt i en tåke, noe som gjorde ham urolig for om han holdt på å bli ruspåvirket av medisinen.

Thomas vurderte å stoppe behandlingen umiddelbart fordi han følte seg så unormalt sløv og svimmel. I stedet for å ta en forhastet beslutning, valgte han å ringe fastlegen sin for å lufte bekymringen rundt den tunge hodepinen.

Legen forklarte at dette var vanlige oppstartseffekter og ikke en reell rus. Etter to uker stabiliserte kroppen seg, sløvheten avtok betraktelig, og smertene ble redusert i en slik grad at han gradvis kunne begynne i tilrettelagt arbeid igjen.

Denne informasjonen er kun ment som generell utdanning og erstatter ikke profesjonell medisinsk rådgivning. Individuelle helsetilstander varierer sterkt. Rådfør deg alltid med kvalifisert helsepersonell før du tar beslutninger om din helse, dine medisiner eller behandlingsplaner. Hvis du opplever alvorlige symptomer eller mistenker en overdose, må du søke akutt medisinsk hjelp umiddelbart.