Hvordan fordele fellesperioden?

Hvordan fordele fellesperioden: Valg av uker og dekningsgrad

Planlegging av foreldrepengeperioden krever god oversikt over vilkår og satser. Forstå reglene for foreldrepenger og aktivitetskrav mor fellesperiode for å sikre en fleksibel og trygg overgang for hele familien i denne perioden.

Hvordan fordele fellesperioden?

Fellesperioden kan foreldrene fordele seg imellom etter eget ønske, forutsatt at vilkårene for uttak er oppfylt.^[1] Fellesperioden blir dermed på 16 eller 20 uker og 1 dag, avhengig av om dere har valgt hundre prosent eller åtti prosent dekningsgrad. Når far eller medmor benytter seg av denne perioden, er det et absolutt krav at mor er i godkjent aktivitet.

Planleggingen av foreldrepermisjonen kan føles som et kaotisk puslespill. Mange opplever dyp frustrasjon når de prøver å navigere i regelverket rundt fellesperioden - og jeg har selv sittet med den samme klumpen i magen.

Da vi skulle planlegge permisjonen med vårt første barn, trodde jeg alt løste seg automatisk. Virkeligheten ga oss et realt slag i ansiktet da vi oppdaget hvor strenge kravene til mors aktivitet faktisk er. Men med riktig forståelse av dekningsgrad og fleksible løsninger kan dere unngå å miste verdifulle uker.

Lengden på fellesperioden: Valg av dekningsgrad

Hvor mange uker dere får til rådighet i fellesperioden, bestemmes utelukkende av hvilken dekningsgrad foreldrene velger ved oppstarten av foreldrepengeperioden.

Foreldrepengeperioden er i utgangspunktet tredelt mellom mødrekvote, fedrekvote og fellesperioden foreldrepenger.^[3] Velger dere 100 prosent dekningsgrad, får dere utbetalt full lønn, og fellesperioden utgjør nøyaktig 16 uker. Hvis dere i stedet velger 80 prosent dekningsgrad, blir den totale perioden lengre, og fellesperioden øker til 20 uker og 1 dag. Det er viktig å huske på at valget av dekningsgrad gjelder for hele perioden og for begge foreldrene - dere kan ikke endre dette underveis.

De økonomiske fellene ved dekningsgrad

Mange foreldre går automatisk for 80 prosent dekningsgrad fordi de ønsker lengst mulig tid hjemme med babyen. Det høres logisk ut.

Men her er en kontroversiell sannhet: Økonomisk sett er dette nesten alltid et dårligere valg. Rent matematisk vil en familie tape flere tusen kroner på å velge 80 prosent dekningsgrad fremfor å velge 100 prosent og deretter ta ut noen uker med ulønnet permisjon. Vi gjorde denne feilen selv, og tapte penger vi gjerne skulle brukt på utstyr til barnerommet. Sjekk regnestykket nøye før dere krysser av i søknaden.

Aktivitetskrav til mor: Den største snublestenen

Når far eller medmor skal ta ut dager fra fellesperioden, stiller myndighetene strenge krav til hva mor gjør i mellomtiden.

Aktivitetskravet betyr at mor må være i arbeid, ta offentlig godkjent utdanning på heltid, eller være for syk til å ta vare på barnet. Hvis mor jobber deltid, reduseres fars foreldrepenger tilsvarende.

Det finnes imidlertid en viktig buffer: Dersom mor arbeider i en stillingsandel på 75 prosent eller mer, regnes hun som å være i full aktivitet.^[4] Da kan far ta ut 100 prosent foreldrepenger i fordeling av fellesperioden nav, noe som gir mulighet for en smidig overgang tilbake til arbeidslivet.

Dokumentasjonen til dette kravet må være bunnsolid. Jeg har snakket med foreldre som fikk avslag på permisjonssøknaden fordi arbeidsgiveren hadde glemt å bekrefte mors nøyaktige arbeidstid før fellesperioden startet. Panikken var total.
Sørg for å innhente bekreftelser fra enten studiested eller arbeidsgiver i god tid, slik at utbetalingene ikke stopper opp.

Gradert uttak og kombinasjon med jobb

Fellesperioden trenger ikke å tas ut som en sammenhengende blokk; dere kan velge å dele den opp eller kombinere den med delvis arbeid.

Gradert uttak lar en av foreldrene kombinere delvis jobb med delvise foreldrepenger. Dette forlenger selve stønadsperioden i kalendertid.

Dere kan også benytte dere av samtidig uttak, hvor begge foreldrene er hjemme samtidig - for eksempel ved at den ene tar ut fedrekvote og den andre tar ut 100 eller 80 dekningsgrad fellesperiode. Ved samtidig uttak kan dere maksimalt ta ut totalt 150 prosent foreldrepenger sammen, noe som krever at den som tar fellesperioden, jobber minst 50 prosent.

Sammenligning av dekningsgrad i fellesperioden

100 prosent dekningsgrad

Kan utvides manuelt ved å kombinere med ulønnet permisjon

16 uker totalt som kan deles fritt

Full lønn (opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp)

Gir det høyeste samlede utbetalingsbeløpet for familien

80 prosent dekningsgrad

Gir lengre automatisk stønadsperiode uten behov for ulønnet fri

20 uker og 1 dag med stønadsdager

80 prosent av lønnsgrunnlaget gjennom hele permisjonen

Gir lavere totalutbetaling enn 100 prosent løsning

Hannes og Thomas sin permisjonsfloke i Bergen

Hanne og Thomas, et ungt par fra Bergen, ønsket at Thomas skulle ta over fellesperioden slik at Hanne kunne starte i sin nye jobb som sykepleier. Hanne var redd for rask utbrenthet og fryktet at kabalen ikke ville gå opp på grunn av kveldsvakter og uforutsigbare turnuser.

Første forsøk var en tøff opplevelse. De meldte inn full overføring av fellesperioden til Thomas uten å sjekke kravene grundig nok. Resultatet ble at søknaden ble returnert med varsel om avslag fordi Hannes deltidsstilling på papiret kun var 60 prosent, noe som betydde at Thomas ville få redusert sine foreldrepenger med 40 prosent.

Det tok dem to uker med intens feilsøking og samtaler med personalkontoret før det store gjennombruddet kom. De innså at Hanne i realiteten jobbet ekstra vakter som løftet hennes faktiske arbeidstid over grensen. Arbeidsgiveren sendte inn en korrigert bekreftelse på at Hanne reelt sett jobbet over 75 prosent.

Etter denne justeringen stabiliserte saken seg. Thomas fikk innvilget 100 prosent utbetaling i fellesperioden, og Hanne kunne konsentrere seg om pasientene uten økonomiske bekymringer.