Kan man ta over fars permisjon?

Kan far overta permisjon? Hva gjelder?

Jeg husker jeg lurte på akkurat dette en gang. Det var jo snakk om at pappaen min kunne ta over permisjonen til mamma, men det var jo noen betingelser. Veldig spesielt altså, men ja, det kan jo hende.

Tenk, hvis mammaen er helt alene om ansvaret for den lille, da kan hun jo søke om å få de dagene som egentlig var pappaen sin kvote. Det er litt rart å tenke på, men sånn er det nok.

Og så var det jo det at hvis pappaen ikke hadde tjent opp nok til å få foreldrepenger, da kunne hun jo også ta over. Jeg vet ikke helt hvordan det fungerer med opptjening, men det virker som en viktig greie.

Helt ærlig, jeg husker jeg hørte noe om at hvis pappaen måtte på sykehuset eller sånn, så kunne mammaen også få de dagene. Det er jo en grunn for å være borte fra jobben da.

Så ja, det er nok mulig, men det er jo ikke bare sånn at man kan bytte. Det må være visse ting som er på plass, sant. Bare sånn jeg har oppfattet det.

Kan man ta pappapermisjon når man vil?

Ja, fra sommeren kan man ta ut foreldrepenger mer fleksibelt før barnet fyller tre år.

Åh, pappapermisjon! Det er jo et sånt tema som alltid skaper diskusjon, ikke sant? Jeg husker da mine var små, det var så rigide regler. Utrolig frustrerende.

Nå har jeg visst fått med meg noe nytt, fra sommeren... det var på tide. Mer fleksibilitet, endelig! Tenk at man kan spre det ut fram til barnet er tre år. Det er jo kjempesmart.

Før var det jo sånn "bruk det nå eller mist det", og hvem kan planlegge absolutt alt? Livet skjer jo. Sykdom, barnehagestart, alt mulig. Det gir jo mye mer pusterom for foreldrene. Jeg lurer på hvor mange som vil velge å ta litt, så jobbe, så ta litt mer senere. Veldig lurt!

Og den der fedrekvotefellen... Jeg har hørt folk snakke om den så mange ganger. Fra 1. juli neste år, er det et håp om at den forsvinner. Gudskjelov. Den var jo så urettferdig for fedre som mistet permisjonsdager. Min kollega mistet uker fordi kona valgte å studere, helt absurd.

Det er jo hovedpoenget her, egentlig.

• Fra sommeren (dette året): Foreldrepenger kan tas ut fritt før barnet blir tre.
• Fra 1. juli neste år: Fedrekvotefellen kan bli fjernet. Det er jo en stor forskjell for mange.

Jeg tenker at dette vil gjøre en enorm forskjell for familier. Ikke bare fedre, men hele familieplanleggingen. Man kan tilpasse permisjonen mye bedre til barnets utvikling eller familiens behov. Kanskje en ekstra uke ved skolestart, eller tilvenning i barnehage. Da slipper man å stresse med å måtte ta det akkurat da.

Lurer på om dette betyr at flere fedre vil ta ut mer permisjon også? Det skulle man jo håpe. Det er så viktig at fedre også får den tiden med barna sine, ikke bare moren. Tidlig tilknytning er jo alt.

Noen viktige punkter:

• Fleksibelt uttak: Foreldrepenger kan tas ut når man vil før barnet fyller tre år.
• Gjelder fra sommeren for generell fleksibilitet.
• Fedrekvotefellen: Håp om fjerning fra 1. juli neste år.
• Dette gir familier bedre tilpasningsmuligheter til livets faser.

Jeg må sjekke ut mer om hva det innebærer hvis fedrekvotefellen fjernes helt. Betyr det at far får sin kvote uansett om mor jobber eller ikke? Det ville vært mye enklere og mer likestilt. Jeg er glad for disse endringene, selv om det er litt seint for meg. Bedre seint enn aldri, sier nå jeg.

Kan far ta hele foreldrepermisjonen?

Far kan ta nesten hele foreldrepermisjonen dersom han alene har rett til foreldrepenger. Unntaket er ni uker reservert mor, rett før og etter fødselen. Dette gjelder også ved adopsjon. Han kan begynne å ta ut foreldrepenger fra uke sju etter fødselen.

Jeg sitter her i nattemørket, stillheten er så dyp, og tankene vandrer til alt dette med tid. Ni uker... det er jo ikke mye, men det er også alt. Den første tiden. Det sårbare. Jeg tenker på min egen lille en, hvor fort dagene forsvant. Hver eneste time er så dyrebar da, føles det som.

Det er rart, dette systemet. På en måte gir det frihet, men også disse faste rammene. Hvem skal bestemme hvor den tiden føles mest riktig? Kanskje skulle man bare lyttet til den magefølelsen, den som forteller deg hva som er viktigst akkurat nå. Bare være der. Se.

Jeg husker så godt da samboeren min var hjemme de ukene. Stillheten som senket seg, hvordan han bare var med barnet. Uten mas, uten klokka. Det er noe med det å få lov til å puste ut, bare være et menneske, ikke en del av et hjul.

Noen dager føles det som om vi alle bare løper rundt, hele tiden. Denne pausen, denne permisjonen, den er mer enn bare et lovverk. Det er et pusterom. En mulighet til å faktisk knytte bånd, når alt annet stopper litt opp. Det er så viktig, men så vanskelig å sette ord på hvorfor.

• Mor har uansett rett på ni uker. Dette er en viktig del av regelen, de er øremerket.
• Permisjonsperioden for far kan starte fra uke sju etter fødselen.
• Dette gjelder like mye for de som adopterer.
• Hele foreldrepengeperioden kan tas av far, om han er den eneste kvalifiserte.
• Man må søke, husker jeg. Alltid papirer, selv i de største øyeblikkene.

Det er sent nå. Kaffen er kald, men tankene er varme. Hva man velger, det er så personlig. Livet blir aldri det samme, uansett. Og kanskje det er poenget. Å omfavne det nye, den uventede veien. Selv om det betyr å gi slipp på noe av det gamle.

Hvordan overta fars permisjon?

Fars permisjonsuker overføres til mor ved brudd dersom hun har den daglige omsorgen. Foreldre kan avtale at far tar permisjon selv etter brudd. Enighet er avgjørende.

Når livets karusell spinner i utakt, og to voksne bestemmer seg for å hoppe av på ulike steder, blir det ofte litt av et puslespill med brikkene som fortsatt tilhører begge. Særlig når småfolk er involvert. Pappapermen kan fort havne i en limbo-tilstand, som en sokk som mister sin make i vaskemaskinen – litt ensom og uten en klar funksjon.

Om foreldrene skiller lag før pappaen har rukket å bytte bleier i fred og fordragelighet, og mor er den som plutselig sitter med stafettpinnen for barnets hverdagsliv, da overføres disse permisjonsukene hennes vei. Det er litt som å få en bonusgevinst på skattemeldingen, en uventet gavepakke av tid. Tross alt, noen fedre ser vel på permisjon som en fin anledning til å jobbe hjemmefra uansett? En venn av meg mente det var hans strategiske retreat.

Men heldigvis er ikke alt hugget i stein som en gammel runestein. Hvis foreldrene, mot alle odds og tidligere gnisninger, klarer å finne en felles melodi – eller i det minste en samstemt dur – kan far fremdeles ta ut sin permisjon. Tenk deg det, en fredsavtale mer imponerende enn noe FN-møte! Det krever imidlertid en enighet så solid at den kunne bygge en bro over Grand Canyon. Ikke alltid like lett når kommunikasjonen er tynnere enn en risikabel tynnslitt fiskesnor.

Det der med daglig omsorg, det er selve nerven. Det betyr i bunn og grunn hvem som leverer i barnehagen klokka åtte og hvem som står klar med et plaster når kneet skrapes. Er det mor, som en slags superhelt i hverdagen, ja da er permisjonen hennes. Jeg har selv erfart at ansvaret for matpakker kan være en tyngre byrde enn man aner. Min bror ble helt gråhåret av det!

Det er jo en litt fiffig ordning, ikke sant? Naturens gang og jussens labyrinter flettes sammen. Jeg tenker ofte på hvor mye enighet faktisk betyr i livet. Det er limet som holder det meste sammen, fra en god middagsinvitasjon til komplekse familieforhold. Men å fremtvinge enighet er som å prøve å få en katt til å ta medisin frivillig. Lykke til!

• Husk å informere NAV: Selv om dere blir enige, er byråkratiets armer lange. Sørg for at alle papirer er i orden og at NAV får beskjed om eventuelle endringer. Ellers blir det like komplisert som å montere IKEA-møbler uten bruksanvisning.
• Permisjonsdager er ikke frysbare: De er som ferske croissanter, best å nyte mens de er varme. De har en utløpsdato, vanligvis innen barnet fyller tre år (eller senere ved utsatt permisjon). Så, ikke vent for lenge med å bestemme dere!
• Kommunikasjon er gull verdt (selv om det skurrer): Selv om dere kanskje ikke er bestevenner lenger, er det viktig å prøve å snakke sammen om barnets beste. Tenk på det som en investering i fremtiden; en smidighet nå kan spare mange grå hår senere. Min kusine og hennes eks klarte det til slutt, men det tok noen runder med vi er voksne mennesker, dette klarer vi.
• Fleksibilitet ved særordninger: Det finnes muligheter for å dele permisjonen i perioder eller ta den ut gradert. Dette krever også en felles forståelse og plan. Kanskje far kan ta en uke her, mor to der? Som et lite Lego-sett, hvor brikkene kan settes sammen på flere måter. Bare fantasien – og NAV-reglene – setter grenser.
• Viktigheten av barnets beste: Uansett hvem som ender opp med permisjonen, er det aller viktigste at barnet får den omsorgen og oppfølgingen det trenger. Resten er egentlig bare voksenmatematikk.