Når far barn separasjonsangst?

Når pappa blir borte: Separasjonsangst fra et pappaperspektiv

Separasjonsangst er et velkjent fenomen hos små barn, og de fleste forbinder det med mamma. Men hva skjer når det er pappa som forsvinner ut av syne? Er separasjonsangst like vanlig når barnet skilles fra faren, og hvordan kan pappa takle situasjonen?

Separasjonsangst – et familiefenomen

Det er viktig å understreke at separasjonsangst handler om tilknytning, uavhengig av hvem barnet er knyttet til. Selv om forskning ofte fokuserer på mor-barn-relasjonen, kan separasjonsangst absolutt oppstå når barnet skilles fra faren. Denne angsten dukker typisk opp rundt 6-12 måneders alder, når barnet begynner å forstå at de er en egen person, adskilt fra sine omsorgspersoner. Før dette lever de i en verden hvor de oppfatter seg selv og sine foreldre som en enhet. Når denne enheten brytes, kan det utløse angst.

Pappas rolle: Mer enn bare lekekamerat

Før i tiden var rollen som primæromsorgsperson oftest forbeholdt moren. I dag ser vi et mer likestilt bilde, hvor pappaer tar en aktiv del i barnets omsorg fra tidlig alder. Dette resulterer i sterkere tilknytningsbånd mellom far og barn, noe som igjen kan føre til separasjonsangst når pappaen er borte. Barn knytter seg til de som gir dem trøst, trygghet og som tilfredsstiller deres behov. Hvis pappa er en sentral person i å dekke disse behovene, er det naturlig at barnet reagerer når han forsvinner.

Tegn på separasjonsangst fra pappa:

• Intense protester: Gråt, klamring og panikk når pappa forbereder seg på å dra.
• Problemer med å sove: Vanskeligheter med å sovne alene hvis pappa vanligvis legger barnet.
• Klamring: Klynge seg til pappa når han er tilstede, og vanskeligheter med å slippe taket.
• Økt behov for oppmerksomhet: Hyppige krav om pappas oppmerksomhet og tilstedeværelse.
• Endret atferd: Mer irritabilitet, tristhet eller tilbaketrekning.

Hva kan pappa gjøre?

• Forbered barnet: Snakk med barnet om at du skal dra, selv om de er små. Bruk enkle ord og forklar hvor du skal og når du kommer tilbake.
• Lag faste rutiner: Etabler tydelige rutiner for avskjed. Kanskje et kyss på kinnet, en vink ved døren, eller en spesiell “pappa-klem”.
• Vær rolig og trygg: Barn plukker opp våre følelser. Hvis du virker stresset eller engstelig, vil barnet sannsynligvis bli mer engstelig selv.
• Overlat barnet til en trygg person: Forsikre deg om at barnet er i trygge hender når du drar, og at den som passer barnet kan tilby trøst og distraksjon.
• Unngå å snike deg bort: Det kan virke fristende å bare forsvinne for å unngå drama, men det kan faktisk forverre angsten på sikt. Det er viktig at barnet vet at du drar.
• Bekreft barnets følelser: Si for eksempel: “Jeg vet det er trist at pappa drar, men jeg kommer tilbake snart.”
• Legg til rette for pappa-tid: Sørg for å tilbringe kvalitetstid med barnet når du er hjemme. Dette styrker tilknytningen og gir barnet trygghet.
• Involver mamma (eller annen omsorgsperson): Samarbeid om rutiner og strategier for å håndtere separasjonsangsten.

Når bør man søke hjelp?

Separasjonsangst er normalt og går som regel over av seg selv. Men hvis angsten er svært intens, vedvarer over lang tid, eller forstyrrer barnets hverdag, kan det være lurt å kontakte helsestasjonen eller en psykolog for råd og veiledning.

Å takle separasjonsangst kan være utfordrende, men husk at det er et tegn på et sterkt tilknytningsbånd. Ved å være tålmodig, forståelsesfull og konsekvent, kan pappa bidra til å trygge barnet og gjøre separasjonen lettere for begge parter.

#Angst #Barn #Separasjon