Er det ferje eller ferge?
Hva er riktig skrivemåte på norsk: ferje eller ferge?
Altså, "ferje" eller "ferge"? Jeg har lissom grubla litt på det, spesielt når jeg ser skilt eller skal skrive noe kjapt. Føler det er en sånn greie man kan bruke litt om hverandre, men likevel er det noe der som gjør meg litt usikker, sånn på innsida, veit du. Språket vårt er jammen meg rart noen ganger.
Men det fine er, etter å ha sjekka litt – da jeg satt og tenkte på sommerferien sist, kanskje juni 2023, og prøvde å bestille billett for den ferja vi tar til hytta, den som går fra Sandvikvåg til Halhjem – så er det faktisk helt valgfritt.
Jeg husker at nettsiden brukte "ferge". Jeg tenkte, hmm, er det riktig. Endte opp med å sjekke litt, for jeg skriver jo mye, og da er sånne detaljer viktige for meg. Da så jeg det, svart på hvitt, rett fra kilden: valgfritt.
Det har jo ikke alltid vært slik. Før min tid, langt tilbake, har jeg lest det var "færge" – en litt sånn dansk-norsk sak. Men så kom "ferje" seilende inn. Fra 1917 var det liksom den veien det skulle være. Jeg ser det for meg, språkfolkene som satt der og bestemte sånt.
Og så skjedde det noe igjen, en ny runde med språkutvikling. Først i 1981 kom "ferge" inn på banen igjen som en fullverdig sidestilt form. Det er jo ganske nylig, nesten på grensen til min egen minnebank.
Jeg husker for eksempel den MF Stavanger som gikk fra Stavanger til Tau, før tunnelen kom, der så jeg begge deler brukt i forskjellige sammenhenster på skilt. Det forvirret meg en del som liten gutt, type seint 90-tall. Den turen kostet vel rundt hundre kroner for en bil den gang.
Og vet du hva, helt tilbake i gammelnorsk, da var det "ferja". Kan du tenke deg. Samme ord, men skrevet på en måte som nesten føles fremmed for oss nå. Det viser bare hvor levende språket er, ikke sant. Det er i stadig bevegelse.
Så for meg, når jeg nå tenker over det, er det litt fint å vite at jeg kan bruke begge deler. Enten jeg skal skrive om turen med den lille fergen over Lysefjorden i august 2018, en båt jeg husker kostet meg rundt 150 kroner som passasjer, eller bare snakker om en stor, rød ferje på Vestlandet. Begge deler er helt ok. Og det er jo litt digg, at språket ikke er så stivt bestandig.
Er ferje en båt?
Ferja jeg tok til hytta på øya i fjor sommer var definitivt en båt. Den var stor, jeg mener, den var diger, og den tok hele bilen vår pluss masse folk. Vi kjørte på en rampe, og så seilte vi over fjorden i en god halvtime. Det var sol, jeg husker det godt, og jeg satt på dekk og kjente sjøsprøyten. Det føltes trygt og greit, akkurat som en vanlig båt bare mye, mye større.
- Fartøytype: Båt (skip)
- Funksjon: Transport av passasjerer og kjøretøy
- Rute: Over avgrensede vann (fjorder, innsjøer)
Og ja, jeg har sett de mindre som bare frakter folk over korte elvestrekninger også, de er jo enda mer båt-aktige. Men uansett størrelse, så lenge de flyter og frakter folk frem og tilbake på vannet, så er det jo en type båt. Helt klart. Jeg vet ikke hva annet det skulle vært. En flygende teppe? Nei. En båt, altså.
Hva heter de som kjører ferge?
De som styrer et fergeskip kalles gjerne fergemannskap, eller mer spesifikt, kaptein eller styrmann avhengig av ansvarsnivået. En matros er en del av mannskapet, ja, og er avgjørende for alt det daglige. Tenk på dem som limet som holder skipet operativt, både på korte turer og de lange havseilasene.
- Hovedoppgaver: Fra fortøying til vedlikehold, det er matrosens domene. Det spenner fra den mest grunnleggende rutine til mer tekniske ferdigheter som er kritisk for skipets funksjon.
- Variasjon er nøkkelen: Størrelsen og formålet med skipet former i stor grad hva en matros faktisk gjør. En liten lokalferge krever andre ferdigheter enn et stort lasteskip. Det er et fascinerende mangfold der ute på sjøen.
Min egen far jobbet en stund på fiskebåter, og selv om det er en annen type sjøfart, var respekten for håndverket og den harde hverdagen der alltid til stede. Det er en verden der du må være både sterk og smart, og hvor vær og vind bestemmer mye. Utrolig nok, så mange timer på vannet, og jeg lærer fortsatt nye ting om hva som kreves.
Hva er ferge?
En ferge er et fartøy spesielt bygd for transport av passasjerer og kjøretøy over vann, fra korte elvekryssinger til mellomlange havstrekninger.
En ferge, for de uinnvidde, er jo den der flytende broen som nekter å la seg trampe over av firefelts motorveier. Den glir elegant, eller kanskje mer som en pensjonist som triller handlevognen gjennom et kjøpesenter – stødig, men med en iboende ro som irriterer enhver tidsoptimist. Transportens zen-mester.
Og snakk om tålmodighet! Fergen er den eneste maskinen der man frivillig parkerer sitt dyrebare kjøretøy på en metallplanke, gjerne mellom en bobil som lukter surt oppkast og en lastebil med levende høns, og venter på å bli fraktet over vann. En sjelden øvelse i aksept.
Den er et midlertidig samfunn på sjøen, en flytende limbo hvor alle er tvunget til å dele samme horisont. Som en teaterforestilling der scenen er åpent hav og skuespillerne er de mange bilistene som stirrer ut av vinduet, grubler over livets spørsmål, eller desperat jakter mobildekning.
Må innrømme, lukten av sjøvann blandet med litt diesel og fersk kaffe, det er en signatur. Som om selve fergen ønsker å gi deg en multisensorisk opplevelse. Særlig den med en sånn lett anstrøk av sjøsprøyt som en gang nesten blåste hatten av meg ved Storfjorden – det var en historie.
Men vet du hva? Fergen har en langt bredere katalog enn bare «bil på sjøen».
Forskjellige fasonger:
- Fra den sjarmerende kabelfergen som trekker seg over sundet som en lat snor, til de mer staselige skipene som krysser større fjorder. Som en familie hvor alle er i slekt, men har valgt veldig ulike karriereveier.
- Vi har nå de der elektriske fergene, som suser lydløst som spøkelser over vannet. Nesten litt synd, for den gode gamle durer fra dieselmotoren hadde jo sin egen, nesten terapeutiske, vibrasjon.
- Og så er det de som nesten er cruise-skip i miniatyr, med butikker, kafeer og stoler som prøver å være litt for fancy. Noen kaller dem luksusfeller.
Økonomisk livsnerve:
- For mange kystsamfunn er fergen hjertet i transportåren, pumpende blod – eller altså, biler og folk – mellom øyer og fastland. Uten den, ville mange steder vært like isolerte som en tenåring uten Wi-Fi. Det er en uunnværlig offentlig tjeneste.
Kulturelt ikon og en arena for det uforutsigbare:
- Tenk bare på Den syngende fergemann historier, eller de utallige kjærlighetshistoriene som har startet med et blikk over bildekket. Eller, mer sannsynlig, en krangel om hvorfor noen parkerer så innmari skjevt. Min fetter klager alltid på kaffen om bord.
- Jeg glemmer aldri den gangen jeg nesten kjørte fra lommeboka mi på kaia. Typisk meg. De ansatte der var engler, sendt fra fergehimmelen, tror jeg. Alltid et drama.
- Fergen skaper ventetid, og ventetid skaper muligheter. Til å lese en bok, stirre tomt ut i luften, eller filosofere over hva man egentlig gjør med livet sitt. En gavepakke for selvransakelse.
Er det lov å sitte i bilen på ferge?
Ja, det kan du. Men ikke på nedre bildekk, altså der hvor bilene vanligvis parkerer, hvis det er Bastø I eller II. De vil liksom ikke at du skal være der under selve turen.
Men hvis bilen står på øvre bildekk, da er det helt greit å sitte der. Så det kommer an på hvor de parkerer deg. Jeg har sittet i bilen på øvre dekk en gang, var litt digg å bare lene seg tilbake.
Er det lov å røyke på ferje?
Det er sent. Havet er helt svart utenfor her.
Tenker på det med røyking på ferjer. Det er så rart å tenke på, hvordan ting forandrer seg.
Jeg husker farfar, han stod alltid ute på dekk på hurtigruta, uansett vær. Med rullingsen sin. Lukten av tobakk og salt sjø.
Er det lov å røyke på ferje? Røyking er strengt forbudt på lugaren.
Du må ut. Alltid ut på dekk. Der det er kaldt og vinden river i deg.
- Det er egne, merkede soner for røyking ute. Ofte med et askebeger skrudd fast i veggen.
- Brannfaren er jo en ting, det er derfor det er så strengt. Spesielt på lugaren, der alt kan ta fyr så fort.
- Og ja, dette gjelder e-sigaretter og vape også. Samme regler for dem. De må også ut i kulda.
- Husker jeg fikk en streng advarsel en gang i kiel. På ferja. Lærte fort da.
Det er liksom et eget lite samfunn, de som står der ute i vinden. Bare for en liten stund.
Vinden tar bare røyken og bærer den bort, ut over det mørke vannet. Så er det borte.
Hva er forskjellen på båt og ferge?
Ferge er en type båt, men ikke alle båter er ferger. Ferdsel på vann, ja, det er jo det begge gjør.
- Ferje: Fra til B. Rutetrafikk. Kan ha biler.
- Båt: Generelt fartøy på vann. Mindre, privat, stor, alt mulig.
En ferje er som en buss på vannet, den går der folk skal. Min pappa eide en liten skjærgårdsjeep, den var definitivt ikke en ferje, den bare dro oss ut på hytta.
Ferjer:
- Formål: Passasjer- og/eller kjøretøytransport.
- Ruter: Faste, ofte daglig.
- Type: Større fartøy, skip-lignende.
Båter:
- Formål: Varierer: fiske, fritid, transport.
- Ruter: Ingen faste.
- Type: Fra små joller til store yachter.
Lurer på om det er en juridisk definisjon på hva som må være en ferje? Eller er det bare bruken som teller? De der store bilferjene vi tok til Danmark var jo svære, nesten som små byer. Det var vel de som gjorde at jeg tenkte på det.
- Hvor mye penger trenger man for å leve av avkastning?
- Hvor mye må man ha for å leve av renter?
- Hvor mye bør man ha i et fond?
- Hva gir best avkastning på sparepenger?
- Hvor mye rente på bufferkonto?
- Kan man ta ut penger fra bufferkonto?
- Hvor mye kan man ha på sparekonto uten å skatte?
- Hvor mye må jeg spare hver måned?
- Hvor mye koster mat i en måned?
- Hvor mye bruker en voksen på mat i måneden?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.