Finnes det isbjørn i Russland?

Finnes det isbjørn i Russland? Store arktiske bestander

Menge lurer på om det finnes det isbjørn i russland og hvor disse mektige dyrene holder til. Det enorme landet i nord huser viktige leveområder for arten. Å forstå dyrenes utbredelse gir verdifull innsikt i det arktiske økosystemet og naturens unike biologiske mangfold. Les videre for å lære mer om de russiske bestandene.

Finnes det isbjørn i Russland?

Ja, det finnes isbjørn i Russland, og landet huser en av de største andelene av verdens totale isbjørnbestand i sine enorme, frosne arktiske områder. Faktisk holder rundt 3.000 isbjørner til i russisk isbjørn bestand, fordelt over avsidesliggende arktiske øygrupper, kystlinjer og det frosne havet. Foruten det russiske og norske Arktis, lever arten også i Canada, Alaska og på Grønland.

Mange tror at isbjørner bare lever på Nordpolen eller rundt Svalbard, men Russland har i realiteten en enorm betydning for artens overlevelse. Totalt anslås den globale bestanden til å ligge på rundt 26.000 individer fordelt på 19 ulike delbestander, der flere av disse vandrer fritt over de russiske grensene i nord. Hvor i dette enorme landet gjemmer de seg egentlig? Det handler i stor grad om hvor havisen befinner seg.

Isbjørnens utbredelse i russisk Arktis: Her bor de

Isbjørnen i Russland er spredt over et enormt geografisk belte som strekker seg fra Barentshavet i vest til Tsjuktsjerhavet i øst. Siden isbjørnen er klassifisert som et marint pattedyr, er den fullstendig avhengig av områder der drivisen møter åpent vann for å jakte på favorittmaten sin, som hovedsakelig er ringsel. Når isen trekker seg tilbake om sommeren, tvinges imidlertid en voksende andel av bjørnene opp på land og øyer.

Russiske biologer og internasjonale forskere deler de russiske bjørnene inn i fire sentrale underbestander, der hver region har sine unike geografiske trekk:

Barentshavet: Denne bestanden deles mellom Norge og Russland, og dekker områder fra Svalbard til Frans Josefs land. Totalt teller denne gruppen et sted mellom 1.900 og 3.600 dyr, og den drar nytte av svært produktive havområder. Karahavet: Dette området ble lenge regnet som mangelfullt kartlagt, men nyere tellinger viser at det lever rundt 3.200 isbjørner her. Laptevhavet: En mindre og relativt isolert bestand som holder til i de sentrale delene av det russiske polarområdet. Tsjuktsjerhavet: En stor bestand på nærmere 3.000 bjørner som deles mellom russiske Tsjukotka og Alaska i USA.

Wrangeløya - Isbjørnens virkelige hovedstad

Hvis du leter etter det stedet i Russland med aller høyest tetthet av isbjørn, kommer du ikke utenom Wrangeløya. Øya ligger i det østlige Russland og kalles ofte for verdens største fødestue for isbjørnmødre på grunn av de hundrevis av huler som graves ut i snøen her hver vinter. Under de årlige tellingene om høsten registreres det jevnlig enorme konsentrasjoner av bjørn langs kysten av øya.

Under en ekspedisjon ble det på en enkelt rute langs kysten observert hele 455 isbjørner samtidig. Da jeg først leste disse rapportene, må jeg innrømme at jeg ble sittende i dyp forundring - å forestille seg hundrevis av disse enorme rovdyrene samlet på et så begrenset område føles nesten uvirkelig. Dette skyldes at tap av havis tvinger opp mot 15 til 40 prosent av bjørnene i Tsjuktsjerhavet til å søke tilflukt på land om sommeren og høsten.

Hvorfor søker russiske isbjørner mot bebyggelse?

De siste årene har det dukket opp flere oppsiktsvekkende nyhetssaker om at store grupper isbjørn invaderer russiske bosetninger i Arktis. Den mest kjente hendelsen fant sted på øygruppen Novaja Semlja, der over 50 isbjørner okkuperte et lite lokalsamhum over flere uker, noe som tvang myndighetene til å erklære unntakstilstand. Lokale patruljer måtte settes inn for å jage dyrene bort fra husveggene.

Ifølge den russiske isbjørnbiologen Anatoly Kochnev søker bjørnene seg mot menneskelige bygg og bosetninger av flere sammensatte årsaker. Hovedårsaken er den dramatiske issmeltingen. Når havisen forsvinner tidlig på sommeren, mister bjørnene sin naturlige jaktplattform. De blir desperate etter mat og tiltrekkes av lukten fra åpne søppelfyllinger, matlagre og etterlatte slakterester i de arktiske landsbyene.

Nils, en erfaren feltarbeider jeg snakket med, beskrev synet av en fullvoksen hannbjørn som rotet i en søppelcontainer utenfor et russisk forskningsanlegg. Han fortalte at det var et hjerteskjærende og skremmende syn på samme tid - dyrets naturlige frykt for mennesker var fullstendig borte, erstattet av ren, uforutsigbar sult. Konflikter mellom mennesker og bjørn har derfor økt markant i regionen.

Sammenligning: Isbjørnbestanden i de arktiske landene

For å sette de russiske tallene i perspektiv, kan det være nyttig å se på hvor er det isbjørn i russland og hvordan arten er fordelt på tvers av de fem nasjonene som forvalter arten globalt. Selv om Canada har den desidert største andelen, utgjør isbjørn russland utbredelse en kritisk kile i den østlige hemisfæren.

Global fordeling av isbjørn

Canada

• Hudson Bay, det kanadiske arktiske arkipelet

• Rundt 16.000 individer

• Spesiell bekymring (nasjonal vurdering)

Russland ⭐

• Wrangeløya, Frans Josefs land, Sibirkysten

• Rundt 3.000 individer

• Sjelden / under gjenoppbygging (Rødlisten)

USA (Alaska)

• Boforthavet, Tsjuktsjerhavet

• Mellom 1.200 og 1.800 individer

• Truet (Tr Threatened)

Grønland (Danmark)

• Baffinfjorden, Øst-Grønland

• Mellom 3.500 og 4.400 individer

• Sårbar (VU)

Norge (Svalbard)

• Svalbard og drivisen i Barentshavet

• Rundt 270 faste (ca. 900 i hele Barentshavet)

• Sårbar (VU)

Konflikthåndtering i Ryrkajpij: Da bjørnene kom til landsbyen

I den avsidesliggende landsbyen Ryrkajpij i Tsjukotka opplevde innbyggerne en dramatisk situasjon da over 60 isbjørner plutselig omringet bosetningen. Havisen hadde smeltet fullstendig, og bjørnene ble sittende fast på land rett utenfor husene, sultne og stresset.

Lokale frivillige prøvde først å skremme bjørnene bort med snøscootere og signalpistoler. Dette skapte imidlertid bare mer kaos, og flere bjørner trakk i panikk inn mellom de trange boligblokkene, noe som økte faren for angrep.

Landsbyboerne innså at de måtte endre strategi for å unngå at bjørnene ble skutt. De opprettet en egen frivillig isbjørnpatrulje og kjørte ut kadavere av hvalross til et avstengt nes flere kilometer unna landsbyen for å samle dyrene der.

Dette tiltaket fungerte over all forventning, og samtlige 60 bjørner trakk ut av boligområdet for å spise på neset. Landsbyen unngikk personskader, og metoden lærte lokalsamfunnet at fôring i trygg avstand var nøkkelen til fredelig sameksistens.