Hva er den kaldeste byen i Norge?

Hvor er det kaldeste stedet i Norge?

Hørt talt om Karasjok? Jøss, kaldt der! Det er jo så kaldt at selv pingvinene bruker parkas! -51,4 grader celsius, altså! Snakk om å fryse rumpa av seg! Det var i 1886, altså før jeg ble født, men jeg har hørt historier. Min oldemor fortalte om hvordan de brukte klesklypene til å varme opp nesene sine.

• Kulda i Karasjok: Som å bli frosset inn i en gigantisk iskrembombe.
• 1886: Et år hvor folk for alvor lærte å sette pris på ullsokker.

Frosne tenner og iskalde neser: Tenk deg å puste ut og se pusten din bli til isbiter i luften! Ja, slik var det i Karasjok! Og jeg snakker ikke om litt frost på nesa, men skikkelig isbiter, som man må banke løs! Min onkel, Ragnar, han fortalte at han måtte spise varm suppe med skje…i hansker!

• -51,4 grader: Det er kaldere enn en isbjørns mage!
• Min onkel Ragnar: En ekte hardhaus, men selv han frøs litt i Karasjok!

Konklusjon: Karasjok, altså. Det kaldeste stedet i Norge? Ja, minst i 1886. Deretter har jeg ikke hørt om noe kaldere. Men jeg må innrømme, jeg foretrekker sydenvarme. Fint å ligge på stranda, istedet for å fryse til ispinn! Hvem trenger dette?

Hvor er det kaldeste stedet i Norge?

Karasjok. Minus 51,4. Januar 1886. Husker jeg leste om det en gang. Langt nord. Mørkt og kaldt.

• Kulda biter. Tenker på det nå. Ligger her i varmen. Rart å forestille seg.

• Minus femtien. Det må være… Tomt. På en måte. Alt stille. Frosten.

• Jeg fryser aldri sånn. Heldigvis. Bor sørpå. Ved sjøen. Hører bølgene. Ikke isen.

Min bestemor fortalte historier. Om vinteren. Om kulda. Hun vokste opp i Trøndelag. Ikke like kaldt som Karasjok. Men kaldt nok. Hun snakket om tykke ullklær. Og frost på vinduene. Mønstrene. Som et eventyr. Litt trist. Men vakkert.