Hva er spesielt med Hardangervidda?

0 visninger
Hardangervidda skiller seg ut som Nord-Europas største høyfjellsplatå på rundt 8 000 kvadratkilometer, med slake vidder i øst, dramatiske fjell og breer i vest, samt Europas største villreinstamme.
Kommentar 0 liker

Hva er spesielt med Hardangervidda? Natur og særpreg

Hardangervidda er unikt fordi det er Nord-Europas største sammenhengende høyfjellsplatå, med en skarp kontrast mellom rolige vidder i øst og bratte fjellpartier og breer i vest. Området huser også Europas største villreinstamme og flere arktiske arter.

Hva er spesielt med Hardangervidda ved første øyekast?

hva er spesielt med hardangervidda er at det er Nord-Europas største høyfjellsplatå, kjent for sine store vann, lange flyer og bølgende fjellpartier med runde konturer. Hva som oppleves mest spesielt avhenger likevel av hvor du befinner deg, fordi bare lengst i vest og nord blir landskapet dramatisk med breer, steile nuter og bratte daler.

Mange tror først at hele vidda ser lik ut - en endeløs og helt flat slette uten noe som skiller seg ut. Jeg trodde det samme før min første tur over platået, og ble mildt sagt overrasket.

Hele området dekker rundt 8 000 kvadratkilometer og ligger stort sett mellom 1 100 og 1 400 meter over havet. Det betyr at nesten alt terreng befinner seg over tregrensen, noe som gir en helt spesiell romfølelse der himmelen virker dobbelt så stor som nede i lavlandet. Men det finnes en avgjørende forskjell mellom øst og vest som avgjør hele turopplevelsen - den skal vi se nærmere på lenger ned.

Et landskap delt i to: Fra bølgende flyer til steile nuter

Geografisk skiller hardangervidda landskap og natur seg fra andre norske fjellområder gjennom den skarpe kontrasten mellom det rolige østlige platået og den ville vestlige kanten. Mens østsiden byr på slake vidder og tusenvis av grunne vann, stuper terrenget i vest og nord ned mot fjordene.

Sjelden ser man en så tydelig geologisk overgang på så kort avstand. På øst- og midtvidda dominerer harde bergarter som granitt og gneis, slipt ned av innlandsisen til myke, runde konturer og lange flyer. Her er det lett å gå kilometervis uten bratte motbakker. Beveger du deg derimot vestover mot Hardanger, forandrer alt seg brått - isbreer som Hardangerjøkulen på over 1 860 meter, karakteristiske fjellformasjoner som Hårteigen og trange, bratte daler tar over. På hele platået finnes det over 5 000 vann og innsjøer, som gjør området til et eldorado for både fjellørret og padlere.

Unikt dyreliv og arktisk natur langt mot sør

Hardangervidda huser Europas største villreinstamme og fungerer som den sørligste utposten for flere arktiske plante- og dyrearter. Det åpne høyfjellsplatået gir nemlig et klima som minner mer om områdene langt nord for polarsirkelen enn resten av Sør-Norge.

Den sentrale delen av platået er vernet som Norges største nasjonalpark på fastlandet, med et areal på 3 422 kvadratkilometer. Her lever omkring 6 000 vinterbeitende villrein, som er helt avhengige av store, sammenhengende vidder uten forstyrrelser for å overleve. I tillegg finner du både fjellrev og snøugle her - arter som normalt hører hjemme mye lenger nord. Selv om mange tror høyfjellet er karrig og livløst, stemmer ikke det i det hele tatt på de kalkrike områdene i vest. Der blomstrer sjeldne fjellplanter om sommeren i en fargeprakt som tar pusten fra deg.

Hvorfor er Hardangervidda kjent for friluftsliv og historie?

For turgåere er hardangervidda høyfjellsplatå unikt fordi det omfattende nettverket av merkede stier og turisthytter gjør et enormt villmarksområde tilgjengelig for vanlige folk. Samtidig bærer vidda på tusenvis av år med spor etter fangstfolk, ferdaveier og seterdrift.

Her kommer den viktige forskjellen jeg nevnte innledningsvis: Velger du østvidda, får du trygge, barnevennlige dagsetapper på slakt underlag, mens vestvidda krever langt mer av både kondisjon og knær. Ærlig talt undervurderte jeg selv hvor fort været snur her oppe på min andre høsttur. Det ene øyeblikket gikk jeg i t-skjorte i strålende sol, og tjue minutter senere pisket sluddet vannrett i ansiktet så fingrene stivnet helt.

Fordi det ikke finnes trær som tar av for vinden, merkes væromslag umiddelbart. Historisk har folk krysset dette platået i over 9 000 år, og langs gamle sleper som Nordmannsslepa kan du fortsatt se tydelige spor etter både steinalderboplasser og middelalderens ferdsel mellom øst og vest.

Østvidda vs. Vestvidda: Hvilken del passer best for deg?

Fordi landskapet på Hardangervidda endrer seg så markant fra øst til vest, oppleves de to delene nesten som to forskjellige fjellområder.

Østvidda og midtvidda (Anbefalt for nybegynnere og familier)

  • Endeløs horisont, mye lav og lyng, samt gode muligheter for fiske i grunne vann
  • Haugastøl, Geilo, Uvdal, Kalhovd og Møsvatn
  • Lange flyer, store vann og slake, bølgende fjellpartier uten bratte stigninger
  • Lett til middels - svært godt egnet for lange dagsetapper og barnefamilier

Vestvidda og nordkanten

  • Frodigere og mer kalkrik fjellflora kombinert med utsikt mot vestlandsfjordene
  • Finse, Eidfjord, Kinsarvik og Odda
  • Dramatisk med steile nuter, dype daler, fosser og isbreer som Hardangerjøkulen
  • Krevende - bratte stigninger, mer steinur og større høydeforskjeller
Hvis du ønsker den klassiske viddefølelsen med vidstrakt utsikt og snilt terreng, er østvidda det tryggeste og mest avslappende valget. Søker du derimot dramatisk vestlandsnatur med breer, bratte juv og tøffere motbakker, bør du legge turen til vest- eller nordsiden.
Lurer du på når det er finest å ta turen? Les mer om Når er det best å dra på Hardangervidda?

Ingrids første flerdagerstur: Fra feilvurdering til mestring på vidda

Ingrid, en 34 år gammel lærer fra Drammen, ville gå sin første hyttetur over Hardangervidda i august. Hun var usikker på hva som egentlig skilte vidda fra andre fjellområder, og antok at flatt terreng betydde at hun kunne gå 25 kilometer hver dag uten problemer.

Første etappe fra Finse mot Krækkja ble en brå oppvåkning. Steinur, motvind og en sekk på 16 kilo gjorde at føttene verket og hun kom frem utslitt lenge etter mørkets frembrudd.

På hytta innså hun at lengden på flyene lurer øyet - avstandene er mye større enn de ser ut på kartet. Hun justerte planen, la inn en kortere etappe mot øst der stiene var mykere, og pakket om sekken for å kutte unødvendig vekt.

Resten av de fire dagene ble en fantastisk opplevelse med blikkstille fjellvann og flokker av villrein i det fjerne, og hun lærte at tempoet på vidda må tilpasses vinden og underlaget.

Samme tema

Hva skiller egentlig Hardangervidda fra andre fjellområder i Norge?

Det mest unike er størrelsen kombinert med det flate høyfjellsterrenget. Mens Jotunheimen og Rondane er preget av høye, spisse tinder, er Hardangervidda Nord-Europas største sammenhengende høyfjellsplatå med vide flyer og tusenvis av vann over tregrensen.

Hvor stort er Hardangervidda egentlig?

Hele høyfjellsplatået dekker rundt 8 000 kvadratkilometer fordelt på fylkene Buskerud, Telemark og Vestland. Selve Hardangervidda nasjonalpark utgjør kjernen av området på 3 422 kvadratkilometer, noe som gjør den til den største nasjonalparken på fastlandet i Norge.

Er hele Hardangervidda helt flat?

Nei, selv om de østlige og midtre delene er preget av slake flyer og bølgende åser, endrer landskapet seg kraftig lengst i vest og nord. Der finner du både isbreer, bratte daler og markante fjelltopper som Hårteigen og Sandfloegga.

Når på året er det best å besøke Hardangervidda?

For fotturer er perioden fra midten av juli til midten av september best, når snøen har smeltet og sommerbruene er lagt ut. Om vinteren er mars og april høysesong for skiturister på grunn av stabile snøforhold og lengre dager.

Strategioppsummering

Nord-Europas største høyfjellsplatå

Hardangervidda dekker omtrent 8 000 kvadratkilometer over tregrensen og byr på en åpen horisont du ikke finner noe annet sted i Nord-Europa.

Tydelig todeling mellom øst og vest

Velg østvidda for slake flyer og store fiskevann, eller vest- og nordsiden hvis du vil oppleve breer, bratte daler og steile nuter.

Viktig leveområde for villrein og arktiske arter

Nasjonalparken på 3 422 kvadratkilometer beskytter Europas største villreinstamme og er den sørligste utposten for arter som fjellrev og snøugle.

Respekter vær og avstander

Uten skog som skjermer mot vinden snur været raskt på platået, så pakk alltid vindtett bekledning og beregn god tid på etappene.