Hva er Steinkjer mest kjent for?

Hva er Steinkjer mest kjent for: Funkisarkitektur og historie

Mange lurer på hva er steinkjer mest kjent for når de planlegger en reise til Midt-Norge. Byen skjuler en fascinerende historie om gjenreising og unik arkitektur som fenger besøkende. Å forstå byens unike bakgrunn beriker reiseopplevelsen og gir dypere innsikt. Utforsk de historiske gatene for å oppdage skjulte skatter.

Hva er Steinkjer mest kjent for?

Svaret på hva denne trønderske byen er mest kjent for, kan variere avhengig av om du snakker med en arkitekturhistoriker, en musikkelsker eller en arkeolog. Steinkjer har en unik identitet preget av en dramatisk krigshistorie, eldgamle kulturminner og et levende kulturliv. Det mest iøynefallende kjennetegnet ved steinkjer by er likevel rollen som landets fremste funkisby.

Når du ruller inn i sentrum langs E6, legger du kanskje først merke til de rette linjene, de flate takene og de rene husfasadene. Dette er ikke en tilfeldig moderne utbygning. Steinkjer er en av landets mest vellykka og best bevarte gjenreisingsbyer, og i dag omtales funkisarkitektur i steinkjer sentrum som kulturhistorisk interessant over hele landet. Få norske byer presenterer en mer gjennomført funksjonalistisk stil enn akkurat Steinkjer.

Gjenreisingsbyen og den dramatiska historien bak funkisarkitekturen

De stilrene og godt bevarte husfasadene du ser i dag, har en tung og mørk forhistorie. Under andre verdenskrig ble byen utsatt for et voldsomt angrep. Bombinga 21. april 1940 ødela over 80 % av bygningene i sentrum og la den daværende jugendbyen fullstendig i ruiner.

Nok en gang måtte innbyggerne starte helt på nytt. Hele 1940- og 1950-tallet gikk med til å bygge opp igjen gatene, og mange historikere regner med at gjenoppbyggingen pågikk helt fram til 1965 da den nye Steinkjer kirke endelig ble tatt i bruk. Gjenoppbyggingen ble ledet av professor Sverre Pedersen, en stor autoritet innen byplanlegging på den tiden. I stedet for å kopiere det gamle, valgte man å satse på murtvang, rette gateløp og funksjonalismens idealer om lys, luft og åpne rom.

Da jeg spaserte gjennom Kongens gate for første gang, slo det meg hvorpor kalles steinkjer funkisbyen av så mange besøkende. Mens mange andre steder har revet eller modernisert sine etterkrigsbygg til det ugjenkjennelige, har man her tatt vare på helheten. Det føles nesten som å gå gjennom et levende arkitekturmuseum under åpen himmel, spesielt hvis man tar seg tid til å studere de blå opplysningsskiltene som er plassert på historiske fasader rundt om i sentrum.

Eldgamle skatter og historiske severdigheter rett utenfor sentrum

Steinkjer er mye mer enn bare gjenreisingsarkitektur. Tar du turen litt ut av selve bykjernen, befinner du deg plutselig midt i et historisk kraftsentrum som strekker seg tusenvis av år tilbake i tid.

Det mest berømte kulturminnet i regionen er uten tvil Bølareinen. Dette er en helleristning av et reinsdyr i tilnærmet naturlig størrelse, plassert på en bergflate ved elva Bøla, rundt 30 kilometer nordøst for sentrum. Jaktmotiver som dette kalles veideristninger og ble risset inn av mennesker som levde av fangst og fiske i steinalderen. Helleristningene er anslått til å være rundt 6000 år gamle.

Selve hovedfiguren måler 180 centimeter i lengde og 136 centimeter i høyde. Å stå ansikt til ansikt med et kunstverk som har overlevd i seksti århundrer, gir et fascinerende perspektiv på menneskets tilstedeværelse i Trøndelag. I tillegg til reinen finnes det også ristninger av en bjørn, en elg og den kjente Bølamannen som ser ut til å ha ski eller truger på beina. For den som vil grave dypere i historien fra nyere tid, er Egge Museum på høydene over byen et opplagt stoppested for å lære om høvdingsetet og vikingtiden i Innherred.

Kultur og festivaler som setter byen på kartet

Selv om historien veier tungt, er dagens samfunn med sine omtrent 24 000 innbyggere høyst levende. Byen har markert seg sterkt som en kulturby i Midt-Norge, ikke minst gjennom attraksjoner og opplevelser i steinkjer som trekker til seg tusenvis av besøkende hvert år.

Blant de mest kjente kulturarrangementene finner vi Hilmarfestivalen, som har utviklet seg til å bli en av Midt-Norges største festivaler for folkemusikk og tradisjonskunst. I tillegg samler Steinkjermartnan lokalbefolkning og tilreisende til handel og folkefest i gatene hver eneste sommer, en tradisjon som strekker seg langt tilbake i tid.

Det er lett å bare rase forbi på hovedveien i hundre kilometer i timen, men byen fortjener absolutt at man svinger av. Enten du lar deg fascinere av de rene linjene i etterkrigsarkitekturen eller vil oppsøke steinalderkunst langs Snåsavatnet, har stedet en egenart som skiller seg tydelig ut i det norske bylandskapet.

Hvordan oppleve høydepunktene i Steinkjer

Byvandring i Funkisbyen

Kulturhistorisk arkitekturvandring i sentrum

De som er interessert i krigshistorie og spesiell etterkrigsarkitektur

Omtrent 1 time til fots på egen hånd eller med guide

Tur til Bølareinen

Natur- og arkeologiopplevelse ved Snåsavatnet

Friluftsinteresserte og de som vil se nasjonal bergkunst

Halv dag, inkludert en kjøretur på om lag 30 kilometer

En reisendes oppdagelse av gjenreisingsbyen

Arne, en historieinteressert pensjonist fra Oslo, hadde kjørt forbi veiskiltet til sentrum mange ganger på vei nordover uten å svinge av. Han trodde lenge at stedet bare var et vanlig industristed langs veien.

Under en reise bestemte han seg til slutt for å parkere bilen i sentrum for å spise lunsj. Han ble umiddelbart forvirret over de unike fasadene og de rette gatene som ikke lignet andre gamle trehusbyer i Trøndelag.

Etter å ha funnet informasjonsbrosjyrer og fulgt skiltingen i Kongens gate, innså han sammenhengen mellom bombingen og den systematiske gjenoppbyggingen under Sverre Pedersens ledelse.

Han endte opp med å bli i byen i tre timer ekstra for å fotografere brannstasjonstårnet og samfunnshuset, og beskrev stoppet som en uventet arkitektonisk tidsreise fra etterkrigstiden.