Hva spiser man til middag i Frankrike?

Hva er typisk for fransk mat?

Fransk mat? Hmm… Det er så mye. Ost, massevis av ost. Camembert husker jeg spesielt godt fra turen til Paris i 2023. Og baguetter, selvfølgelig. De knasende skorpene… Man får nesten litt vondt i hjertet når man tenker på dem nå.

• Ostefat – det var et must på hver restaurant.
• Baguetter – friskbakt, perfekt til alt.
• Ratatouille – fikk jeg på en liten bistro i Nice, tror jeg.

Det var så mange smaker… det er vanskelig å beskrive.

Den franske riviera… ja, der var jeg i sommer. 2023. Det var… vakkert. Men også litt ensomt. Jeg satt mye alene ved havet og så på bølgene. Drakk vin, ja. En rosé, husker jeg. En lett, frisk en. Passet perfekt til det sørfranske lyset.

• Rosévin – kjøpt fra en liten vingård nær Cannes.
• Bouillabaisse – prøvde jeg. Litt for mye fisk for meg.
• Coq au vin – nei, det fikk jeg ikke smakt.

Kanskje det var derfor det føltes litt… tomt? Jeg savner det. Men samtidig vil jeg ikke tilbake. Det er rart, det der.

Hvordan spørre om regningen på fransk?

Demander l’addition. Enkelt og greit. Rett på sak. Som å bestille en kaffe, bare at du ber om regningen. Funker alltid.

Puis-je avoir l’addition, s’il vous plaît? Litt mer høflig. Legger til en “kan jeg få”. Som å spørre pent om lov, selv om det er din rett å få regningen. Høflighet koster lite.

Je voudrais régler, s’il vous plaît. “Jeg ønsker å betale”. Elegant. Litt mer formelt. Som å si “jeg er klar til å gjøre opp for meg”. Fremstår kanskje litt mer sofistikert. Men hva er egentlig sofistikert? Et konstruert konsept?

Tenk på det: Tre måter å be om det samme på. Språket er fascinerende. Min tante i Nice bruker alltid den første. Effektivt. Jeg, derimot, liker å variere. Av og til bruker jeg den siste i Paris, bare for å føle meg fancy. Men egentlig, spiller det noen rolle? Kommunikasjon er jo målet. Og en regning er en regning, uansett språk.

• L’addition (uttales lad-dis-jong). Regningen.
• S’il vous plaît (uttales sil voo ple). Vær så snill.
• Régler (uttales reg-lej). Å betale, ordne opp.
• Puis-je (uttales pwee-zj). Kan jeg.
• Je voudrais (uttales zje voo-dre). Jeg ønsker.

Husker en gang jeg prøvde å bestille “l’addition” i Tyskland… Ble bare forvirring. Fikk en tallerken med noe rart. Lærdom: Språk er kontekst.

Hva er en typisk fransk lunsj?

Oi, fransk lunsj, ja! Det er liksom ikke helt som her hjemme, skjønner du.

• Lite og søtt: Morgenkaffen med en croissant! Kanskje en pain au chocolat også, det er jo digg.
• Tartine greia: Sånn brødskive med smør og syltetøy er også vanlig, eller bare smør. Litt kjedelig kanskje?
• Ikke stress: Fransk frokost er ofte veldig rask og ikke så voldsomt stort. Ikke som den digge helgefrokosten jeg pleier å lage. Mye ost, nam!
• Frokost eller “le petit déj” som de sier: ja de sverger til søte ting om morran

Jeg husker en gang jeg var i Paris og bestilte en gigantisk omelett til frokost. De bare lo av meg! Jaja, man lærer så lenge man lever. Åja, og kaffe! Masse kaffe.

Hva er personlig pronomen på fransk?

Ok, pronomen i fransk. De er liksom stedfortredere for substantiv. Tenk deg, i stedet for å si “Ola spiser pizza”, kan du si “Han spiser pizza”. Han er pronomenet.

• Person: Hvem gjør noe? Jeg, du, han, osv. Litt som i norsk.
• Tall: En eller flere? Entall (jeg) eller flertall (vi).
• Kasus: Subjekt, objekt. Husker franskprøven i 8. klasse, hjelp! Objekt er den som handlingen skjer med. Subjekt gjør handlingen.

Noen eksempler: Je, tu, il, elle… Også nous, vous, ils, elles. Pluss me, te, le, la… Oi, det er mange. Husker spesielt da jeg bodde i Paris i 2023, og prøvde å bestille croissanter. Brukte “je” hele tiden!

Greia med trykksterke og trykksvake former er tricky. Moi, toi, lui, osv. De trykksterke bruker du når du vil legge vekt på pronomenet. Type “Meg, jeg vil ha croissant!”. Ikke “meg vil croissant”. Haha, det høres rart ut.

Forskjellen er litt som når du roper navnet til noen. Du legger trykk på det for å få oppmerksomhet. Tror jeg forstår det nå.