Hvilke veier er riksveier?

Riksveier, ja... Hva er egentlig det nå til dags? Jeg husker riksveiene som noe stort, noe som virkelig betød noe. Er det ikke rart hvordan ord kan ha en sånn klang? Riksvei... Det høres nesten ut som et eventyr, ikke bare asfalt og veikryss.

Jeg mener, tenk på det! De var jo selve ryggraden i landet, ikke sant? De bandt sammen små bygder og store byer, hele Norge egentlig. Som årer i kroppen, liksom. Alle de historiene de veiene må ha å fortelle... Alle de bilene som har kjørt på dem, alle de reisene, alle de familiene på vei til sommerferie... Jeg husker selv, da jeg var liten, den lange bilturen opp til bestemor i Nordland. Riksveien var liksom selve eventyret, selv om jeg kanskje var mest opptatt av godteposen.

Men nå... Nå er de liksom litt borte, eller hva? Erstattet av E-veier og fylkesveier, nye tall og bokstaver. Det er jo bra, sikkert mer effektivt og sånn, men... Jeg vet ikke, det er noe litt trist med det også, er det ikke? Litt som å miste en gammel venn. Jeg tenker at de nye veiene er jo flotte, men de har jo ikke den samme...sjarmen? Kanskje det bare er meg, da. Men riksveiene... de vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, tror jeg.